Forvaltes

«Norges skoger med stormskridt mot undergangen», het artikkelen til Agnar Barth i Tidsskrift for Skogbruk i 1916. De norske skogene var i ferd med å tømmes for trær og skogfaglig kompetanse var mangelvare. Resultatet av artikkelen og diskusjonen etterpå var at Norge, som første nasjon i verden, gjennomførte en kartlegging av landets skoger - Landsskogtakseringen. Lovverk og kunnskap bidro til å snu utviklingen fra avskoging til stadig større stående kubikkmasse i norske skoger. I dag registrerer Landskogtakseringen også at miljøhensynene i skogbruket gir resultater. Andelen gamle trær, lauvskog og døde trær i norske skoger, har derfor økt betydelig de siste årene og vi har langt mer av dette enn vi hadde for hundre år siden.

Vi arver ikke skogen av våre foreldre, vi låner den av barna våre. Norsk skogbruk skal være bærekraftig, langsiktig og forutsigbart. Skogbruket reguleres av skogbruksloven, som har som formål å fremme bærekraftig forvaltning av skogressursene med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping og å sikre det biologiske mangfoldet. Skogeierne må også ta hensyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiene i skogen. De må videre sørge for planting eller såing slik at det kommer opp ny skog etter hogst. Gjennom miljøregistrering og -sertifisering har også skogeierne i Norge satt igjen rundt 60.000 mindre skogområder (5 dekar og opp til over 100 dekar) som er spesielt viktige for det biologiske mangfoldet og som kommer i tillegg til de store skogområdene som staten har fredet ved lov.

Den offentlige skogbruksforvaltningen i Norge er organisert i tre nivåer. På nasjonalt nivå har Landbruks- og matdepartementet ansvaret for å bidra til å utvikle en langsiktig skog- og ressurspolitikk for verdiskaping som samtidig sikrer en bærekraftig næringsutøvelse. Fylkesmannens landbruksavdeling har ansvar for den statlige skogbruksforvaltningen og følger opp regjeringens politikk regionalt. Kommunene er selvstendig landbruksmyndighet med ansvar for en rekke landbrukssaker. Kommunene er pålagt å utføre statlige forvaltningsoppgaver, forvalter tildeling av offentlige tilskudd og ordninger til skogbrukstiltak. Rådgivning og veiledning er også en sentral oppgave.

Norsk skogpolitikk er basert på frihet under ansvar for skogeieren. Men samtidig stilles det mange krav gjennom ulike avtaler og målsetninger på ulike plan, fra internasjonale avtaler til lokale vedtak. Politiske føringer og virkemidler for å få politikken gjennomført varierer selvfølgelig også fra regjering til regjering og fra storting til torting. Ny kunnskap gjennom forskning er også med på å forme skogpolitikken. Skog er en fornybar ressurs, som vi med riktig kunnskap kan bruke inn i evigheten.