Nettmøte med Brekk om årets jordbruksoppgjør
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 18.05.2010
Landbruks og matminister Lars Peder Brekk inviterer til nettmøte om årets jordbruksoppgjør.
Staten har inngått jordbruksavtale med Norges Bondelag med en ramme på 950 millioner kroner.
Avtalen innebærer at bevilgningen over statsbudsjettet økes med 375 millioner kroner i 2011 og målprisene på jordbruksråvarer økes med 420 millioner kroner.
Har du spørsmål eller kommentarer til jordbruksavtalen? Send det inn nå, så vil landbruks- og matministeren prøve å svare på flest mulig spørsmål 21. mai.
Nettmøtet er nå avsluttet.
korn
østlandet, 18.05.2010, kl.23:56:
Distriktene prioriteres sies det, men vi som dyrker korn i sone 5 kommer ut med minus i årets oppgjør! Hører ikke sone 5 til distriktene?
Det er riktig at vi også i år har prioritert det grasbaserte husdyrholdet i distriktene. Vi økte målprisene på korn da gjødselprisene steg voldsomt. Jeg har en forventning om at gjødselprisene skal ennå et stykke nedover. Justeringen i arealtilskuddet fra sone 4 og oppover har sin bakgrunn i en del innspill vi har fått om konkurranseforholdet mellom korn- og grasarealer.
Hilsen Lars Peder
Jordbruksoppgjøret 2010.
Arvid Gyth-Dehli, 20.05.2010, kl.09:08:
Det er en skremmende politisk styring i dette landet. Landbruket får et tillegg på 950 mill. Det gjør bl. a. at prisene på mat stiger og staten vil kunne ta inn ytterligere mill. i moms. Som et apropo. Jens drar til Afganistan på 17. mai og har med seg en gave på 750 mill. Er det til folket eller er det for at Afganistan skal få råd til å krige videre og drepe enda flere soldater. Så lenge det gjelder å gi bort penger til alle mulige formål så slår politikere på stortromma. Noen kontroll på hva pengene virkelig brukes til har de ikke. Tror virkelig politikerene at 9 milliarder til regnskogene vil komme kun skogen til nytte ??? Nå er det også foreslått å fjerne moms på sunn mat. Da er det straks forslag om å øke momsen på "usunn mat" for staten kan jo ikke gi uten å sørge for å få. Det er også et ønske om at landbruket skal sjøtte kulturlandskapet for å holde Norge pent. Det vil kunne lokke enda flere turister til Norge. Med de prisene og avgiftene vi har i dette landet så skremmes turistene bort. Til sammenligneing: Leiebil i 20 dager fra Torp flyplass koster 1300 kr. mer enn flybilett tur retur Salt Lake City med leiebil i 20 dager. !!!! Med den landbrukspolitikken som drives i dette landet er det kun redusert skatt som kan gi en inntektsøkning. Formueskatt taes bort på næring i landbruket og det gies en skattelette som kompensasjon. Når bonden får et lite tillegg - så blir prisene ut i butikk mange ganger dette tillegget og da må lønnstakere få høyere lønn og så skrur vi dette opp til slike høyder at vi priser oss ut av markedet. Det er ikke noe rart at forbrukere vil ha matvarer fra eks. Polen. For her er jo ikke timeprisen for en arbeider på mer enn 30 - 40 kr. og slike lønninger er det ikke mulig å konkurere med. Håper virkelig på en bedre landbrukspolitikk i fremtiden og at vi får en regjering som kan stå for det de lover.
Hei, Arvid
Takk for synspunktene. Vi gjør det som er mulig for å sikre et landbruk i hele landet. Som du peker på, er det snakk om å drive et landbruk i et høykostland.
Hilsen Lars Peder
agder og telemark
knut olimstad, 19.05.2010, kl.18:39:
fra bondelagets side ble det krevd en ekstra tiltakspakke for bla agder og telemark finansiert utenfor jordbruksavtalen. dette kravet ser jeg ikke kommentert i den endelige avtaleteksten. kan du avklare noe omkring dette.og da også noe om prossesen og mulighetene for ekstraordinere tiltak finansiert på denne måten på forhånd takk for (sikkert godt) svar. mvh
Hei Knut. Vi registrerte av jordbruket krevde både investeringspakke og mulighet for fondsavsetninger utenfor avtalen. Men vi forhandler bare om det som ligger innenfor avtalen. Av og til foreslår likevel Regjeringen tiltak som den ber partene legge til grunn for avtalen. I fjor ble det for eksempel lagt inn en ekstraordinær investeringspakke på 150 mill. kroner i tillegg til den ordinære rammen. Nå står vi overfor en vesentlig vanskeligere budsjettsituasjon. Men vi økte BU-midlene med vel 30 mill. kroner og økte tilskuddene til melkeproduksjon vesentlig. Tiltak utenfor avtalen går normalt i den ordinære budsjettprosessen.
Hilsen Lars Peder
Tilskott til avløysing ved sjukdom
Nils Ulvund, nils.ulvund@sunndals.net 90 02 71 61, 21.05.2010, kl.11:51:
Eg driv gard med 140 da fulldyrka jord. På 33 da dyrkar eg korn og på resten av arealet er det grasproduksjon til surfor og beite som gjev grunnlag for produksjon av ca. 6 tonn kjøtt pr år. I timetal utgjer dette truleg 800 - 900 t. I tillegg til garden arbeider eg i 80 % stilling som lærar. Eg har fått opplyst i kommunen at eg ikkje har rett til tilskot til avløysing til sjukdom, dvs. eg får tilskot, men da blir det trekt frå sjukepengane eg får som lærar. Samstundes blir det sagt at bønder har like høg inntekt som andre, dette er pga. at dei arbeider i bydgaservice o.a. som . I samfunnsdebatten blir det aldri argumentert med at lærarar, industriarbeidarar osv. også kan ta ekstra arbeid for å få akseptabel inntekt. Spørsmålet er da: Kva er grunngjevinga for at bønder som eg ikkje får reelt tilskot til avløysing ved sjukdom?
Hei Nils
Regjeringen har helt siden 2005 satset på å styrke velferdsordningene, gjennom å øke tilskuddssatsene både for avløsertilskott, ved ferie/fritid og ved sjukdom. Det er også etablert en landsdekkende landbruksvikarordning drevet av avløserlagene. I årets jordbruksoppgjør ble satsene hevet med 5 prosent.
Ved beregning av avløsertilskudd ved sjukdom blir tilskuddet etter dagens regelverk avkortet med lønn, sjukepenger, andre trygdeytelser, pensjon og med inntekt fra arbeid utenom foretaket. Dette betyr at heltidsbrukere i de fleste tilfeller år utbetalt tilskuddet uavkortet i karensperioden. For de som har arbeid utenom foretaket, blir sykepenger både fra næring og annet yrke trukket.
Hilsen Lars Peder
Tilskuddsmidler til skogbruket
For Skognæringa i Trøndelag, ALLSKOG v/Jarle Holberg, 20.05.2010, kl.15:02:
Årets forhandlingsresultat medførte en økt bevilgning til skog og bioenergi på 10 mill kr - til 228 mill kr totalt innenfor LUF-potten. Klimakur 2020 og St.meld nr 39 -Klimautfordringene legger tilgrunn en økt aktivitet i skogbruket som det mest samfunnsøkonomiske lønnsomme tiltaket for å sikre et bedre klima. Statens tilbud og forhandlingsresultatet står i sterk kontrast til disse dokumentene. Bare i Trøndelagsfylkene er overhenget på manglende tilskuddsmidler fra i fjor større enn de økte bevilgningene som nå kommer, og det forventes nå en nedgang i skogkulturaktiviteten pga manglende tilskuddsmidler i kommunene. Hvordan vil Statsråden forklare denne bevilgningen?
Hei Jarle Holberg og Allskog
Ved alle korsveier, både jordbruksoppgjør og statsbudsjett, har jeg økt bevilgningene. Det er en viktig problemstilling du peker på. Som fagstatsråd kunne jeg bestandig ha ønsket meg større rammer. Dessuten har skogeierne betydelige ubrukte midler stående på skogfond. Her har vi en felles utfordring.
For øvrig vil jeg bare minne om at vi har gjeninnført skogpolitikken som Lars Sponheim avviklet.
Hilsen Lars Peder
Langsiktige signaler
Ole Christen Hallesby, 21.05.2010, kl.10:11:
Jeg har forståelse for at det årlige jordbruksoppgjøret gjelder den aktuelle situasjonen jordbruket er i. Men for bønders langsiktige valg og tilpasninger: Hvilke langsiktige politiske signaler ønsker du å gi i år gjennom statens tilbud til bøndene?
Hei, Ole Christen
1 Vi viderefører inntektsløftet
2 Vi prioriterer fortsatt grasbasert husdyrhold
3 Vi legger til rette for et aktivt jordbruk over hele landet
Hilsen Lars Peder
Små vestlandsgardar
Espen Elstad, 21.05.2010, kl.09:59:
Hei! Jeg vil spørre statsråden om han ønsker utvikling og framtidig drift av våre tradisjonelle små vestlandsgarder? Vest om Bergen har bruka i snitt 30 vinterfora sau, men kravet fra Innovasjon Norge for å få støtte til investering i tradisjonelt landbruk er minst 75 vinterfora sau. Mener statsråden at disse bruka skal klare nyinvesteringene selv eller bør det offetlige bidra også her? I såfall hvordan kommer dette til uttrykk ilandbruksoppgjøret? Investeringsbehovert er stort, siden mange av driftsbygningene ble bygd på 70 og tidlig 80-tall. Å skaffe nok leiejord er i praksis umulig pga det sterke arealpresset rundt Bergen. Nesten ingen grunneiere vil skrive under på en leieavtale.
Hei, Espen
Vestlandet, melka og sauen har hatt en klar prioritering i de to jordbruksoppgjørene jeg har hatt ansvar for.
Hilsen Lars Peder
Jordbruksavtalen
Lars Magne Rustad, 21.05.2010, kl.08:27:
Jeg driver primært med gris, ut i fra jordbruksavtalen så reklameres det med at vi får et løft. Pga markedssituasjonen så vil det vara vanskelig å hente ut målprisen. Når dyretilskuddet på slaktegris i tillegg har gått ned, så vil jeg påstå : Årets jordbruksavtale, bidrar til redusert intekt og større innteksgap mellom de ulike grupper. Stemmer dette? ( i tillegg vil jeg utale at jeg mener det er usmaklig gjort å omfordele midler fra f.eks rogaland, det dere egentlig gjør er å ta fra de som allerede har lite fra før)
Hei, Lars Magne
I alle jordbruksoppgjør er det viktig å prioritere. Og i dette oppgjøret var det de grasbaserte produksjonene som hadde øverste prioritet. I forhandlingene var det en grundig gjennomgang av distriktstilskottene både for gris og kylling. For gris ga de store forbedringene av innfraktordningen for slakt (ekskl. fjørfe) nå grunnlag for reduksjon av distrikstilskudd gris for deler av Nord-Norge.
Markedssituasjonen for gris tyder på at målprisen er høy nok. Vi hjelper ingen ved å stimulere til ytterligere overproduksjon i svineholdet. Men dette er markedsregulators ansvar.
Fjørfekjøttproduksjonen er kontraktstyrt, og vi har erfart at distriktstilskuddet for kylling ville medført nyetableringer i Trøndelag og fare for ytterligere overproduksjon.
Summen av de ulike ordningene, distriktstilskuddet, produksjonstilskudd og fraktordningene, har som hensikt å legge til rette for en balansert geografisk produksjonsfordeling.
Hilsen Lars Peder
lønn
tore, 19.05.2010, kl.19:37:
hvorfor skal bonden ha så dårlig times betaling i forhold til andre arbeidere?
Hei Tore. Jeg mener denne regjeringen har gjort mye for å bedre bondens inntektsmuligheter. Men det er store forskjeller på lønn for lønnsmottagere og en næringsavtale for selvstendig næringsdrivende. Vi kan bare gi bøndene inntektsmuligheter. Blant annet gjør bøndene selv en rekke tilpasninger som har stor betydning for resultatet. Undersøkelser viser at lønnsomheten varierer betydelig på likeartede bruk. Det er klare forskjeller på bønder og arbeidere, men jeg vil fortsette arbeidet med å bedre bøndenes inntektsmuligheter.
Hilsen Lars Peder
Økoloskisk produksjon
Øystein Pugerud, 20.05.2010, kl.12:28:
Det har vore ei målsetting å få den økologiske produksjonen opp til 15%. Omlegging går sein, og i årets jordbruksoppgjer er tilskot til økologisk produksjon uendra. Det er no ute til høyring: ”Utkast til forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske produkter” § 16. Omtalar gebyr. Er det rimeleg at ein skal belastast med mange og høge gebyr på økologisk produksjon når vanleg produksjon er gebyrfritt?
Hei Øystein! Økobønder må sertifiseres for bruk av Ø-merket. En del av denne kostnaden belastes bonden. Dette gir på den andre siden en mulighet for å ta ut høyere pris på produktene, og det gir rett på ekstra tilskudd for økologisk produksjon. Det er altså en betydelig stimulans for å øke norsk økologisk produksjon.
Hilsen Lars Peder
Hva koster det norske landbruket Ola og Kari?
Anonym, 20.05.2010, kl.00:04:
Jeg ser at SSB skriver at Jordbruket utgjorde 2,3 prosent av den totale sysselsettingen mens den kun leverte 0,5 prosent av BNP. Hva koster det norske landbruket Ola og Kari som skattebetalere og forbrukere, dvs hvor mye går til landbruket fra Stat, fylke, kommune og offentlige organisasjoner som Innovasjon Norge, og hvor mye mer betaler vi for produktene samlet i butikk som følge av markedsreguleringene? Jeg tipper ca 3 000 i skatt og 7 000 i butikk for min del. Hva er fasit for gjennomsnittet?
Hei! Overføringene over budsjettet er i 2010 ca 12,9 mrd. kroner. OECD regner med at merprisene bøndene i Norge får som følge av at vi har toll på jordbruksvarer tilsvarer rundt 8 mrd. kroner. Det varierer med verdensmarkedsprisene. Men vi har jo høye priser på det meste i Norge, også på områder hvor det ikke er nevneverdig toll. Vi har svært høy kjøpekraft og et prisnivå generelt som ligger nesten 40 prosent over EU-gjennomsnittet iflg. Eurostat. Dette handler om vi vil ha et landbruk, og en egen matproduksjon, i høykostlandet vårt langt mot nord. Om vi vil ha levende bygder kulturlandskapet osv. og undersøkelser viser stor støtte til det i befolkningen.
Hilsen Lars Peder
Toll og kronemessig likhet
Dag Fossen, 20.05.2010, kl.20:35:
Toll er ikke forhandlingstema. Hvorfor var staten da bare villig til å endre tollen dersom det blei inngått avtale? Hvorfor skal ikke vi ha kronemessig som andre i avtaleåret ?
Hei, Dag Fossen
Min oppgave var å få på plass en jordbruksavtale med de rammer jeg hadde til rådighet. Jeg hadde en strategi og fulgte den. Toll er riktignok ikke et tema i jordbruksforhandlingene, men vi valgte å spille det inn og ba partene legge det til grunn. Og dette økte selvsagt mulighetene for at partene kunne finne en løsning.
I fjor var det helt selvfølgelig for Fossen å kompensere for svakere inntektsutvikling enn forutsatt året før. Inklusive årets oppgjør ligger vi fortsatt slik at den kronemessige utviklingen over tid er bedre enn for andre grupper.
Hilsen Lars Peder
framtida
Anonym, 19.05.2010, kl.11:10:
hei. ville du satset 5mill. i lausdrift i mjelkeproduksjon for framtida????? med ein kvote på 350000liter føler politikerene må vise kva dei vil med norsk landbruk, så ein kan ta trygge og framtidsretta valg framover. Noko av det viktigaste er og gje investeringstøtte (heve taket på støtta) slik att ein stimulerer til auka byggeaktivitet. For bygningsmassen forfell rundt om. Mvh Eirik M
Hei Eirik M. Jeg forstår at du spør, men jeg gir aldri slike konkrete råd. Det må være opp til den enkelte å gjøre sine valg ut fra sin egen situasjon og sin bedømmelse av rammevilkårene. Vi har prioritert melkeproduksjonen høyt, særlig de siste 2 årene. Investeringsstøtten er økt, rammen for lån med rentestøtte er økt. Når det gjelder taket for investeringsstøtte må det avveies hvor mye som skal gis til hvert prosjekt. Mange søker om støtte. Da blir omfanget av støtten til hvert enkelt prosjekt en avveining opp mot hvor mange prosjekter som skal kunne motta tilskudd.
Hilsen Lars Peder
Jordbruksoppgjøret
Ståle Haukelid, 20.05.2010, kl.18:54:
Forventer senterpartiet økt oppslutning av bondestanden etter årets Jordbruksoppgjøret ? Når skal Senterpartiet vise meg som bonde at det er rett å sitte sammen med SV og AP, "neste år" ?
Hei, Ståle
Vi leverer bedre resultater enn noe annet alternativ. Og vi er tross alt fortsatt avhengig av å samarbeide med noen for være i regjeringsposisjon!
Hilsen Lars Peder
Jordbruksoppgjør kylling
Hans Jørgen Berge, Larvik, 20.05.2010, kl.18:11:
Hei, er kyllingprodusent bl.a. og lurer på hvor forhandlerene får sine opplysninger fra som igjen skal være grunnlag for forhandlingene. Er klar over att kylling ikke er direkte med lenger, men når en leser i media at det blir sagt at produsenter med kylling/storfekjøtt har kun en mulighet for å øke inntekten og at det er ved økt effektivitet og større produksjon begynner jeg å lure Vet ikke om noen dyreslag som er mer effektivisert enn kylling, samt at vi produserer max av hva som er tillatt (120.000 stk/år) så må jo noen være feilinformert eller hva?
Hei, Hans Jørgen
Kylling er med unntatt når det gjelder målpris. Det er opp til markedet (Nortura og deres konkurrenter) å sette markedspris. For øvrig innhentes alle opplysninger fra næringas organisasjoner, markedsaktører, Statens landbruksforvaltning, Budsjettnemnda for landbruket osv.
Så da, så.
Hilsen Lars Peder
Tollen på melk
Annette Jørstad, 19.05.2010, kl.13:40:
Hvorfor ble denne saken aktuell akkurat nå og hvor lenge vil det vare? Landbruket har i mange år stilt krav om overgang fra kronetoll til prosenttoll uten at det har vært aktuelt å diskutere engang. Nå ble det plutselig aktuelt og nærmest brukt som et pressmiddel for å få igjennom en dårlig avtale.
Tollsatsen på melk er en vanskelig avveining for regjeringen, blant annet fordi det direkte angår forholdet til omverdenen og internasjonale forhandlinger. Regjeringen valgte denne gang å spille det inn som en premiss for forhandlingene, avgrenset til flytende produkter. Vi gjorde det for å legge til rette for bedre inntektsmuligheter i melkeproduksjonen, tatt hensyn til argumentene mot.
Hilsen Lars Peder
AP og SP, SP i garnet??
Øystein Ormbostad, Møre og Romsdal Bonde og Småbrukarlag, 20.05.2010, kl.10:31:
Det var flat arealtilskot opp til 200 daa. Det er sagt at AP ved Stoltenberg sjøl ville ha arealtilskotet flatt heilt opptil 300 dekar. SP fekk hevinga av taket ned til 250daa. (Stoltenberg og AP vil altså ha ei kraftig auke i farten på strukturasjonaliseringa, mens SP vil ha berre moderat auke.) Stemmer dette? Alt norsk areal som treng støtte for å kunne drivast, bør få støtte.Det er greitt. - Men ikkje alt areal like mykje. Derfor er eit driftsvansketilskot, gradert etter vilkåra for å drive jordbruk det mest målretta, logiske og rettferdige. Kvifor ikkje innføre det??
Hei, Øystein
Partene var enige i forslaget om endring til 250 dekar. Bakgrunnen for dette er også av kontrollmessig art og må sees i sammenheng med at strukturprofilen knyttet til dyr, ble styrket samtidig. Partene har lagt en føring om at tilskudd til bratt areal skal gjeninnføres der det er avviklet.
Hilsen Lars Peder
Korn
tv, 18.05.2010, kl.23:48:
Mange hadde håpet at det var mulig å redusere kraftfôrkostnadene i husdyrproduksjonen ved å redusere kornprisen i årets oppgjør, uten å svekke kornbondens økonomi. Gjødselprisene har jo gått kraftig ned igjen, hvorfor blir det likevel minus på referansebrukene korn for 2010 før oppgjør?
Hei! Balansen i korn-/kraftfôrpolitikken er viktig, slik du påpeker. Budsjetthensyn og prioritering av grasbasert produksjon var i år viktige i avveiningen. På referansebrukene økte inntektene en god del i 2010 sammenlignet med 2009, men kanskje mindre enn mange ventet. Det kan blant annet skyldes at gjødselprisene i Budsjettnemndas tall for 2010 ikke er nede igjen på gammelt nivå og at produktivitetsutviklingen ikke er like høy som Budsjettnemndas tall har vist for korn de siste årene.
Hilsen Lars Peder
Distrikstilskudd
Ole R Tala Sem i Vestfold, 20.05.2010, kl.08:39:
Distriktstilskuddet i de kraftforbaserte produksjonene er redusert/falt bort helt eller delvis. Dette er jeg som fjørfebonde på Østlandet enig i da jeg mener at det ikke foreligger noe insitament på at det er mer besværlig og dyrere å holde på med dette i f. eks Trøndelag enn på Østlandet. Hvorfor er ikke dette konsekvent gjennomført på egg? Det ble begrunnet med at det foretas tunge investeringer i egg for tiden. Ja, det gjør det men det er ikke lettere å bære investeringene her i Vestfold enn i Steinkjer. Driftsomkostningene er også relativt like og især etter at det ble gitt mer til fraktutjevning. Holdt Nordland Troms og Finnmark utenom: Hvor lenge skal denne diskrimineringe fortsette?. Vi Østlandsbønder vil ha et rettferdig landbruk!
Hei, Ola
Distriktstilskudd skal vi bruke der det er behov for å stimuliere visse produksjoner. Kombinasjonen av å prioritere det grasbaserte husdyrholdet og at det i dag ikke er store forskjeller i rammevilkårene for de kraftfôrkrevende produksjonene, gjorde at vi valgteredusere tilskuddene i enkelte deler av landet.
Vi vil nødvendigvis også vurdere disse ordningene framover.
Hilsen Lars Peder
Inntekt
NN, 18.05.2010, kl.23:38:
Dersom Regjeringen hadde vært usedvanlig raus med å bruke penger på jordbruket, ville inntektene i jordbruket da kunne kommet på nivå med det andre grupper tjener? Eller ville pengene bare gått til økt jordleie, overproduksjonskostnader og bygg/anleggs- og maskinbransjen?
Hei NN! Det er utviklingen i jordbruksinntekten vi måler i avtalesammenheng. Totalregnskapet for sektoren som benyttes er ikke egnet til å måle nivå på en måte som offentlige myndigheter kan knytte spesifikke forpliktelser til. Jordbruket er for mange husholdninger en del av inntektsgrunnlaget. Bønder er selvstendig næringsdrivende og har et betydelig ansvar for sine disposisjoner selv. Det er derfor klare forskjeller på et lønnsoppgjør og en næringsavtale som jordbruksavtalen. Men jeg mener inntektene må økes for at vi over tid skal nå målene for landbrukspolitikken.
Hilsen Lars Peder
Lars Peder Brekk
Hilsen Trond Kleven Fåvang, 20.05.2010, kl.08:37:
Ett årsverk i jordbruket gir muligheter til en inntekt som tilsvarer ca. halvparten av andre grupper. Etter årets jordbruksoppgjør vil avstanden til inntekt for sammenligningsgrupper igjen øke, uansett tidligere "gode" oppgjør. Er dette en ønsket politikk fra Senterpartiet ? En Samferdselsminister jobber for utvikling av vei,jernbane o.l Skal en Landbruk og matminister jobbe for utvikling av landbruket, å kan i så fall årets oppgjør kalles utvikling ?
Hei, Trond
Etter regjeringsskiftet i 2005 har inntektsmulighetene for gjennomsnittsgårdbrukeren hatt større kronemessig økning enn andre inntektsgrupper. Fra 2006 til 2010 var økningen på 81 500 kroner, som er 8800 mer enn sammenlikningsgruppa.
Også etter årets jordbruksavtale som gjelder for 2011, prognoseres den samlede økningen i inntektsmuligheter til å bli større enn sammenlikningsgruppa, på tross av at den kronemessige utviklingen fra 2010 til 2011 er forventet å bli på 11 500 som er noe mindre enn sammenlikningsgruppa på 14 700. Andre inntektsoppgjør regnes i prosent, så dette er selvsagt en nivåheving.
Sammenliknet med oppgjørene med forrige regjering er inntektsøkningen med denne regjeringen i en helt annen divisjon. Dette har jeg tenkt å fortsette med. Gjennom den prioriteringen som er gjort, får enkelte deler av jordbruket betydelig bedre utvikling enn gjennomsnittet.
Ja, selvsagt er dette en del av en nødvendig snuoperasjon, og ikke minst videreutvikling av både ramme og profil.
Hilsen Lars Peder
Garbrukar (ammekuprodusent) og personalrådgjevar
Finn Arne Askje, 18.05.2010, kl.18:25:
Eit desentralisert jordbruk er viktig for busetning i distrikta, men like viktig er jordbruket for å halde kulturlandsakapet i hevd. Dessverre er det nok ofte slik at ein i mange område av landet ikkje kan ha drifta av garden som einaste inntektskjelde. Ammekua er det viktigaste dyreslaget for å halde kulturlandskapet i hevd. Om ein sammenliknar ammekua med sau, så ser ein følgjande: Ammekua nyttar kulturlandskapet heile sommaren, mens sauen stort sett beiter i kulturlandskapet på våren og hausten. Eg meiner då ha godt grunnlag for å hevde at ammekua er det viktigaste dyreslaget som ein kan satse på i forhold til å halde kulturlandskapet i hevd. I jordbruksavtala meiner eg det dei siste åra har gjort noko for å stuimulere til produksjon med ammeku, men dessverre må ein vel erkjenne at ein ikkje har kome langt nok. I berekningane for inntekta til referansebruka, så kjem produksjon med ammeku dårleg ut! Det er dessverre heller ikkje retta opp med desse forhandlingane. Avløysartilskotet var berre auka med ein flat prosentsats. Det er for så vidt greitt, om ein ynskjer at auken berre skal gå til å dekke auka i lønnskostander. Eg meiner sjølv at utmåling av ammeku i forhold til andre dyreslag ikkje gjev eit korrekt bilde av normeringa/fordeling av tilskotet mellom ulike dyreslag. Som ihugig kjempar for ammekuproduksjonen, så har eg to spørsmål eg ynskjer å stille Statsråden: 1. Har Regjeringa ambisjonar for å auke talet på bruke med ammeku? I tilfelle kva kan og ynskjer Statråden å iverksetje av tiltak? 2. Vil Statråden føreta seg noko i forhold til å få ei endra normeringa/fordeling av avløysartilskotet mellom ulike dyreslag? a. Kan det vere aktuelt å iverksette eit arbeid for å sjå på denne fordelinga før forhandlingane i 2011?
Jeg er enig i at ammekua er viktig for landbrukets produksjon av kulturlandskap, sammen med det øvrige grasbaserte husdyrholdet. Utviklingen av ammekuholdet er også viktig for å betjene hjemmemarkedet med storfekjøtt. Derfor er det bra å registrere at ammekutallet har økt med rundt 11.000 dyr de siste 5 årene. Jeg mener vi har prioritert denne produksjonen høyt. Jeg viser til at i fjor ble avløsersatsene økt med 25 prosent for ammekyr, og at det var en grunn til at satsene ble økt jevnt i år. Men jeg tar gjerne imot begrunnede vurderinger dersom du fortsatt mener ammekua kommer dårlig ut i avløserordningen.
Hilsen Lars Peder
Landbruket og senterpartiet
Kjetil, 18.05.2010, kl.15:57:
Hei, Hvordan kan SP sette sitt stempel på en landbrukspolitikk som gjør at landbruket seigpines og at man kommer lengre og lengre bakpå inntektsmessig ?. Krisen dokumenteres i en alarmerende lav rekruttering, særdeles lav byggeaktivitet og en reduksjon av antall husdyrprodusenter på i overkant av 40 % de siste 10 år!
Hei Kjetil. Jeg mener Senterpartiet har oppnådd mye for jordbruket i regjering. Det har ikke vært lagt til rette for tilsvarende inntektsvekst siden opptrappingen på 70-tallet. Vi har spisset virkemidlene mot det grasbaserte husdyrholdet, utvidet investeringstilskuddene og økt rammen for lån med rentestøtte til 1 mrd. kroner. Mens forrige regjering kuttet i budsjettstøtten, har vi nå økt den med 2,3 mrd. kroner. Det ligger også spesifikke tiltak for rekruttering inne i årets avtale og vi skal jobbe videre med rekrutteringen.
Hilsen Lars Peder