Landbruks- og matministeren svar på spørsmål nr. 28 til Stortingets spørretime 01.03.06

Mattilsynet kan i år komme til å nekte utmarksbeite en rekke steder. Årsaken er forventning om rekordhøye rovdyrtap. De fylkene som vil bli harderst rammet er Hedmark, Nord-Trøndelag og Nordland. Det er snaue tre måneder til beiteslippet, en løsning må finnes før den tid. I Nationen den 16. februar sier statsråden at ”nei til beite må være siste utvei” og at ” myndighetene og bøndene må tekkes Mattilsynet gjennom å treffe tiltak som gjør beitenekt overflødig”.

Hvilke tiltak vil Regjeringen treffe for å unngå beitenekt?”

President,

Ved behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur fastsatte Stortinget nasjonale bestandsmål for rovviltartene. Stortinget la også til grunn at det fortsatt skal være mulig med levedyktig næringsvirksomhet i landbruket i områder med rovvilt. Disse målene er også fulgt opp i Soria Moria-erklæringen. Tapene av både sau og tamrein på grunn av rovvilt har i mange områder vært uforsvarlig store over flere år med betydelige konsekvenser både for mulighet til utmarksbeiting og forsvarlig dyrevelferd.

Regjeringens mål om både rovvilt og beitebruk skaper imidlertid utfordringer som kan medføre at det oppstår dyrevelferdssituasjoner der eneste mulige utvei er å ta beitedyra ut av beiteområdet. På den annen side vil det også kunne oppstå situasjoner der løsningen er å felle rovvilt som opererer i prioriterte beiteområder. Dette kan skje gjennom ordinær jakt eller gjennom skadefelling.

I Mattilsynets veileder om hvordan etaten skal følge opp tilsynet med dyrevelferden i forhold til rovviltskader på beitedyr videreføres gjeldende prinsipper for håndtering av disse konfliktene. Mattilsynet har ikke foretatt noen policyendring i forhold til beitesesongen 2006. I veilederen er det lagt vekt på at det lokalt og regionalt skal være forutgående prosess mellom Mattilsynet, miljømyndighetene og dyreeierne før eventuelle vedtak fattes. De fleste situasjoner bør løses i denne prosessen slik at vedtak ikke blir nødvendig.

Jeg mener det er positivt at tilsynet på denne måten nedfeller prinsipper og interne regler som bidrar til årvåkenhet, forutsigbarhet og likebehandling i forhold til brukerne når det gjelder dyrevelferden for dyr på utmarksbeite. Men, beitenekt må være absolutt siste utvei for å hindre ekstra store tap av sau på utmarksbeite.

I Soria Moria- erklæringen har Regjeringen listet opp flere tiltak for å møte denne situasjonen. Dette gjelder blant annet økt innsats på forebyggende tiltak, som foreløpig er økt til 37 mill. kr for 2006, økt vekt på bedre bestandsdata for rovvilt gjennom økt bruk av lokal kunnskap og å sikre mer effektivt uttak av skadedyr i prioriterte beiteområder.

Særlige utfordringer er knyttet til effektivt uttak av jerv. I følge statistikken står jerven for halvparten av de erstatta tapene av sau og gjør også store skader på tamreinen. Lisensfelling er hovedvirkemiddelet for uttak av jerv, men ekstraordinære uttak som hiuttak og skadefelling må også vurderes i viktige beiteområder. De tiltakene jeg her har nevnt, ser jeg som klare forutsetninger for å få nødvendig legitimitet for rovviltforvaltningen generelt, og for å få ned konfliktnivået mellom rovvilt og beitedyr.

Jeg vil videre peke på at det nå, som oppfølging av rovviltmeldingen, pågår et stort arbeid med regionale forvaltningsplaner i regi av de åtte rovviltnemndene. I flere regioner er forslag sendt ut på høring og det foregår viktige prosesser og involvering av berørte parter.

Jeg har store forventninger til at det finnes fram til omforente løsninger som legger grunnlaget for en rovviltforvaltning som samtidig gir nødvendig forutsigbarhet og langsiktighet for fremtidsrettet næringsdrift basert på naturressursene.