Landbruks- og matministerens innlegg i debatt om jordbruksoppgjøret i Stortinget, 15.06.06 - St.prp. nr. 68 og Innst. S. nr 236 (2005-2006)
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Svar til Stortinget | Dato: 19.06.2006
President,
Jordbruksavtalen som behandles i kveld er en god avtale for jordbruket. Det er den beste på veldig mange år. Den gir jordbruket et nødvendig inntektsløft, og følger opp – punkt for punkt – med tiltak for å nå målsettingene flertallsregjeringen har beskrevet for landbrukspolitikken i vår politiske plattform – Soria Moria erklæringen.
Avtalen:
- styrker distrikts- og strukturprofilen,
- den prioriterer bønder som henter en vesentlig del av inntektene fra gården
- bedrer kapitaltilgangen ved å øke investeringsvirkemidlene
- styrker miljøprofilen
- styrker tiltak for beiting med husdyr vesentlig
- forbedrer velferdsordningene
- styrker det økologiske jordbruket kraftig
- og den legger til rette for næringsutvikling
Alt dette, samtidig som den ivaretar verdikjedeperspektiver og tar hensyn til konkurransekraft i industrien. Det er god landbrukspolitikk. Det bygger opp under de målene vi har for landbrukspolitikk i Norge – og tar samtidig tak i noe av det som ble forsømt under samarbeidsregjeringen.
Til tross for en rekke kritiske merknader og forslag til alternative vedtak – herunder å avvise hele avtalen - hevder opposisjonen at avtalen ikke representerer noen kursendring – verken i ramme, utforming eller struktur. Det er riktig at årets avtale ikke representerer noen revolusjon – det er uklokt å revolusjonere rammebetingelser for næringsdrivende med generasjonsperspektiv - men det er en klar kursendring.
- Under Bondevik II ble målprisene økt for å kutte i overføringene, dvs i de vel 5 promillene av BNP vi bruker på å ha et aktivt jordbruk over hele landet.
- Bondevik II omfordelte produksjonstilskudd fra de minste til de store. Denne avtalen gjør det motsatte.
- Bondevik II satte i verk en rekke strukturtiltak. Denne avtalen endrer kursen på en ansvarlig måte.
- Bondevik II la til rette for nisjene og de største. Denne avtalen tar også ansvar for alle i mellom. Der de fleste er. Ryggraden i distriktsjordbruket.
- Bondvik II ga ikke noen nivåheving i inntektene i sitt første virkeår. Tvert om. De prøvde bare i sitt siste – valgåret.
Et aktivt landbruk over hele landet har som forutsetning at jordbruksdrift er tilstrekkelig lønnsomt i et mangfold av produksjoner og bruksstørrelser. Med økende internasjonal konkurranse er vi nødt til å se at tiltak over budsjettet antagelig i økende grad blir viktig for å nå dette målet. Utvidelsen av jordbruksfradraget er et godt grep, både fordi skattetiltak ikke berøres av WTO-avtalen og fordi det treffer foretak som forsøker å leve av jordbruk på en god måte, både med fullt fradrag i bunnen og økt prosentvis fradrag deretter.
Samtidig må midlene på jordbruksavtalen også stimulere utvikling og å ta i bruk hele gårdens ressurser, og flere markeder. Derfor er satsing på grønt reiseliv, skog og bioenergi og økologisk jordbruk viktige deler av avtalen. Det samme er økningen i investeringsvirkemidlene. Mange er nå i en investeringsfase. Investeringstilskuddene reduserer viktige flaskehalser og bidrar til jevnere inntektsfordeling over generasjonsintervallene. Jeg er åpen for – som flere nevner i innstillingen – å styrke investeringsvirkemidlene ytterligere.
Flere har pekt på at avtalen benytter Budsjettnemndas prognose for reduksjon i arbeidsforbruket, på vel 4 prosent, i oppbyggingen av rammen. Partene har lang tradisjon for å legge Budsjettnemndas tall til grunn. Det er også gjort i år. Partene har gjort anslag over utviklingen i driftskostnader, kapitalkostnader, redusert arbeidsforbruk og økning i inntekter. I tillegg er det lagt inn en nivåheving og andel av produktivitetsgevinsten på hele 270 mill. kroner.
Jeg mener det viktigste vi som politikere kan gjøre for å bremse strukturutviklingen, er å gi et økonomisk grunnlag som gjør det interessant å drive i ulik skala. Vi øker strukturtilskuddene med 100 millioner, vi setter et tak på investeringsstøtte pr foretak så midlene fordeles på flere. Og vi sørger for at mer av melkekvotene kan fordeles på mange. Fram til neste år er partene enige om å gå igjennom strukturspørsmålene og omsetning av melkekvoter.
For meg og Regjeringen er beiting og kulturlandskap en helt sentral del av en god landbrukspolitikk som skal bidra til å gi landbruket legitimitet framover. Derfor har vi en bevisst strategi hvor det å få flere dyr ut på beite, er et viktig tiltak. Sammen med en satsing på bioenergi, skal det synes i kulturlandskapet at vi har et aktivt landbruk over hele landet. Det er viktig i samspillet med reiselivet. Og det er viktig for å sikre en bred oppslutning om et landbruk som leverer levende bygder, trygg mat og et velpleid landskap. Denne jordbruksavtalen bidrar på en god måte til å utvikle dette landbruket videre.