Landbruks- og matministerens svar i Stortinget på interpellasjon 30.03.06

”På grunn av WTO-forhandlingene, økende krav fra forbrukere og industri, står det norske landbruket overfor store omstillinger i årene som kommer. Regjeringen møter dette på en svært lite offensiv måte ved at den ikke vil komme med signaler om en ny landbrukspolitikk før WTO-forhandlingene er avsluttet. Dette skaper stor usikkerhet blant norske bønder. Norge har store muligheter til å ha et robust landbruk også i fremtiden, men dette må møtes på en offensiv måte, ved økt fokus på omstilling og nyskaping.

Hvordan mener statsråden at norsk landbrukspolitikk bør se ut i fremtiden hvor Norge må innrette seg etter nye internasjonale forhold?”

President,

Regjeringen møter utfordringene som forhandlingene i WTO skaper på en offensiv måte. Vi arbeider kontinuerlig med å oppnå et forhandlingsresultat som sikrer grunnlag for et aktivt landbruk i hele landet. Når et eventuelt forhandlingsresultat foreligger, skal vi tilpasse politikken og endre virkemidlene slik at vi fortsatt kan nå målene i landbrukspolitikken.

Stortinget er tidligere orientert om de norske posisjonene i WTO-forhandlingene. Jeg vil derfor ikke dvele særlig lenge ved dem. Jeg vil bare minne om at det er på markedsadgang, altså i spørsmålet om kutt i tollsatsene, og avgrensingen av sensitive landbruksprodukter og behandlingen av disse, at forhandlingene er mest krevende. Samtidig er det på dette området det er viktigst å oppnå et godt resultat for Norge. Et tilfredsstillende importvern er helt avgjørende for å kunne videreføre et aktivt landbruk over hele landet også i fremtiden.

Forhandlingene i Genève er for tiden inne i en intensiv fase. På ministermøtet i Hong Kong før jul ble man enige om at innen 30. april skulle de såkalte modalitetene på landbruk være på plass; dvs. konkrete forpliktelser knyttet til tollreduksjoner, bruk av nasjonal landbruksstøtte og eksportstøtte. Innen utgangen av juli skal alle land legge fram tilbudslister for hvordan de vil tilpasse seg de konkrete forpliktelsene. Dette er et meget stramt tidsskjema. Det er en lang rekke viktige spørsmål som gjenstår til avklaring; ikke bare på landbruk, men også på andre forhandlingsområder.

Med en eventuell WTO-avtale på plass vil det bli endringer i bruken av landbrukspolitiske virkemidler. Tollsatsene vil bli redusert. Det vil bli nye krav til bruken av nasjonal landbruksstøtte sammenlignet med i dag. For Norge vil dette innebære at vi vil kunne videreføre eller, om vi vil, øke budsjettstøtten til landbruket. Men vi må utforme virkemidlene på en annen måte enn før.

Generelt må tilpasningen av den norske landbrukspolitikken til en ny WTO-avtale vurderes når en avtale eventuelt er på plass. Det er først da vi kan få gjort den helt nødvendige helhetsvurderingen av hvordan vi skal tilpasse både tollvernet og landbruksstøtten for at vi skal kunne nå målene våre for landbrukspolitikken.

President,

Regjeringen har som mål å opprettholde bosettingsmønsteret i hele landet. Landbruket er en bærebjelke i næringslivet i mange distrikter. Landbrukspolitikken må brukes aktivt for å sikre landbrukets sentrale distriktspolitiske rolle også i fremtiden.

Landbruket har en kontrakt med samfunnet og skal levere trygg mat, levende bygder og kulturlandskap. Det gir landbruket legitimitet og støtte i befolkningen, fordi det bidrar til et Norge slik vi ønsker å ha det. Vi må utvikle landbruket på en måte som sikrer denne legitimiteten for norsk matproduksjon også i fremtiden.

Representanten Asmyhr ønsker et robust landbruk og etterlyser fokus på omstilling og nyskaping. Jeg vil gjøre oppmerksom på at omstillingsveksten i landbruket har vært og er meget høy. Så å framstille omstilling i landbruket som ”noe vi må begynne med snart”, er helt feil. Det omstilles og tenkes nytt i landbruket hver eneste dag. Kreative bønder ser kontinuerlig etter måter å forbedre og endre gårdsdrifta på. Knapt noen næring i Norge har omstilt seg mer enn landbruket.

For landbruket er det selvsagt grunnleggende viktig at hele verdikjeden for mat er tilstrekkelig kostnadseffektiv. Det er avgjørende for å opprettholde volumene på hjemmemarkedet. Volum gir grunnlag for bruk av jordbruksarealene over hele landet, og flere bruk i drift. Og det er igjen grunnlaget for knoppskyting og nyskaping. DET er for meg det mest offensive; nemlig å skape MER næring og NYE arbeidsplasser med utgangspunkt i landbrukets samlede ressurser.

Jeg mener denne brede inngangen i landbrukspolitikken er den som virkelig er framtidsrettet og offensiv. Det er en politikk som sikrer at landbruket, gjennom en aktiv matproduksjon over hele landet, faktisk er i stand til å levere; trygg og sunn mat, kulturlandskap, levende bygder og nye varer og tjenester. Det er altså ikke en politikk som ensidig har mest mulig effektiv produksjon av billig mat som mål.

Matproduksjon og unike kvaliteter
Matproduksjon i Norge har mange fortrinn vi vil utvikle videre. I bygdene landet rundt produseres det mat som er en del av den lokale kulturen og identiteten. Gunstig klima, spredte og forholdsvis små bruk og mye kompetanse i næringa, gir produkter med særegen smak, god kvalitet i forhold til trygghet og reinhet, og også sunn mat. For noen dager siden fikk jeg en orientering fra Matforsk om hvilke unike kvaliteter norsk bygg har, når det gjelder ernæring og helse. Det kalde klimaet gir sjølsagt lavere avlinger og dermed høyere kostnader pr kg, men en svært god ernæringsmessig kvalitet sett i forhold til hva forbrukerne framover vil etterspørre.

Det å utvikle dette videre,

• forutsetter god kompetanse i næringa,
• det krever forskning
• og det krever et effektivt importvern

Matproduksjon og reiseliv
Det mest synlige resultatet av en aktiv matproduksjon, med beitende dyr i hele landet, er et velpleid kulturlandskap. Kulturlandskapet knyttet til landbruket gir uutnyttede muligheter for Norge som reisemål. Dette er noe reiselivsnæringa i økende grad fokuserer på. Beitende dyr høyt til fjells og langt mot nord, er ikke den billigste måten å produsere kjøtt på, men svært fornuftig i forhold til opplevelseskvaliteter og verdiskaping i reiselivet, og en tilleggseffekt i landbruket.

Matproduksjon og energi
Videre må en landbrukspolitikk for et åpent kulturlandskap koordineres med en offensiv energipolitikk hvor økt satsing på bioenergi også vil bidra til å hindre gjengroing. Dette har potensial til å gi mange verdifulle nye arbeidsplasser i distriktene. Vi snakker her om flere hundre arbeidsplasser pr biobasert energi. Men en slik satsing forutsetter et samspill med den tradisjonelle matproduksjonen, og en landbrukspolitikk som sikrer bosetting og aktive næringsutøvere ute på bygdene, med ressurser og vilje til å utnytte bioråstoffet til fornybar og miljøvennlig energi.

Matproduksjon og tjenester
Matproduksjonen og det daglige samspillet mellom dyr, mennesker og natur, utgjør en verdifull arena for opplæring, rekreasjon og terapi for mennesker som sliter i hverdagen. Landbrukspolitikken som sikrer en matproduksjon lokalt, gir grunnlag for et samarbeid mellom næringa og kommuner/fylkeskommuner for å utvikle et tjenestetilbud innen denne sektoren er framtidsretta. Jeg er overbevist om at vi bare har sett begynnelsen på en utvikling der tradisjonell matproduksjon og grønn omsorg går hånd i hånd. Også her snakker vi om et betydelig potensiale når det gjelder antall arbeidsplasser.

President,

Dette er noen eksempler på hva jeg mener er vesentlige deler av en offensiv landbrukspolitikk. Vi kan ikke bli billigst, men vi kan bli gode - og på noen områder kanskje best. Men grunnlaget for dette vil være et tilstrekkelig importvern og nødvendige virkemidler for lønnsom volumproduksjon. For det å ta ut konkurransefortrinn i spesialkvaliteter, og basere ny næringsutvikling i distriktene på landbrukets ressurser, forutsetter et fortsatt aktivt landbruk over hele landet. WTO vil presse oss på kostnader og effektivitet i råvareproduksjon og foredling. Men vi må ikke minste fokus på den breie landbrukspolitikken. Den som også sikter mot å utvikle nye næringsveier, som ikke er så sårbare for resultatet i WTO. Den som gjør at bygdenes ressurser utnyttes bedre og i større grad. Det er da vi best bidrar til å nå de landbrukspolitiske målene. Og det er da vi best viser at vi har hjerte for hele landet.

Og - president;

mye av dette er godt i gang. Et viktig bidrag nå, er å arbeide for en WTO-avtale som fortsatt gir oss tilstrekkelig nasjonalt handlingsrom. Så skal vi videreutvikle en bred, nasjonal landbrukspolitikk som legger grunnlag for å skape verdier og arbeidsplasser over hele landet.