Behandling av reindriftsloven i Odelstinget 31. mai 2007

Dagen i dag er spesiell for reindriften. Den loven som næringen har ventet på lenge, skal behandles av Odelstinget.

Da regjeringen tiltrådte høsten 2005, ble det umiddelbart tatt en beslutning om at dette arbeidet skulle prioriteres. Vel ett år senere ble forslag til ny lov lagt frem for Stortinget. Jeg tror trygt vi kan si at vi har jobbet effektivt med denne saken, og jeg er både glad og stolt over å få legge denne saken frem for Stortinget.

Vi har hatt mange utfordringer i dette lovarbeidet. Dette gjelder både prosess og innhold.

Som kjent har det vært gjennomført konsultasjoner med Sametinget og NRL.  Da vi satte i gang lovprosessen, var den inngåtte konsultasjonsavtalen med Sametinget av relativt ny dato. Dette innebar at det var svært begrensede erfaringer knyttet til konsultasjoner i forbindelse med lovarbeid. Ny reindriftslov er faktisk den første loven med vesentlig betydning for samiske forhold som er blitt til etter at konsultasjonsavtalen ble inngått. Derfor måtte man fortløpende vurdere hvordan prosedyrene helt konkret skulle legges opp. Dette ble gjort i samarbeid med AID. Jeg mener imidlertid at det opplegget som ble fulgt, tilfredsstiller fullt ut de forpliktelser som regjeringen har i forhold til ILO-konvensjonen nr. 169 og den inngåtte konsultasjonsavtalen.

Forslaget til ny lov er viktig av flere grunner. For det første har vi nå tatt nye grep i arbeidet med å få en reindrift som er bærekraftig i alle reinbeiteområdene. I mange år har vi hatt problemer med for høyt reintall i deler av Finnmark. Selv om innsatsen for å få dette i balanse må gjøres på mange områder, vil ny reindriftslov bli et langt bedre verktøy enn det dagens lov er. For det første blir næringen ansvarliggjort på en helt annen måte enn tidligere. Vi vil få et bedre samspill og samarbeid mellom næring og myndigheter. Dette tror jeg er nødvendig for at vi skal få et system som fungerer slik at vi når de reindriftspolitiske målene. For det andre har vi fått langt mer effektive virkemidler som kan settes inn når et for høyt reintall skal reduseres. Jeg vil i den forbindelse vise til reglene om reduksjon av reintall i § 60, samt sanksjonsreglene i kapittel 11. Dagens lov har vist seg mangelfull og uklar når det gjelder mulighetene for å sanksjonere ved brudd på loven. De nye reglene er en nyvinning både for reindriften selv og det øvrige samfunnet. Jeg vil påpeke at vi med denne loven har fått et opplegg som ivaretar flere hensyn: økt indre selvstyre for reindriften kombinert med gode muligheter for myndighetene til å ivareta sitt overordnede ansvar for at reindriften er bærekraftig. For selvsagt vil det i visse situasjoner være nødvendig at myndighetene griper inn. Både ressursgrunnlaget for reindriftsnæringen og hensynet til øvrige samfunnsinteresser vil kunne kreve det.

I noen tilfeller kan den ressursmessige situasjonen være så vanskelig at den må vies særskilt oppmerksomhet. Til slike spesielle situasjoner foreslås en adgang til å gi utfyllende bestemmelser om reintallsfastsettelsen gjennom forskrifter. Gjennom slike forskrifter får man muligheten til å legge opp til et forsterket samarbeid mellom siida/distrikt, myndigheter og forskning når reintallet skal fastsettes. Etter mitt syn gir dette en langt bedre måte å ta tak i de spesielt vanskelige situasjonene på enn det dagens lov gir. Når vi i tillegg, som forutsatt i proposisjonen, får utviklet objektive og vitenskapelige kriterier som skal være et bedre hjelpemiddel for både næringen og myndighetene i prosessen rundt reintallsfastsettelsen, vil den nye loven gi oss godt utgangspunkt i arbeidet med å få til en bærekraftig reindrift.

Det er lagt opp til at lovens bestemmelser bygger på kulturen og tradisjonene innenfor reindriften. Det er i den sammenheng spesielt positivt at siidaen, som et viktig element i reindriftssamfunnet, foreslås en sentral plass i loven. Siidaen vil være sentral i flere sammenhenger, bl.a. ved deltagelse i distriktsstyret, ved utarbeidelsen av beitebruksreglene og ved etablering av nye siidaandeler. Siidaens deltagelse i etablering av nye siidaandeler er for øvrig noe som næringen prioriterer høyt.

Jeg er svært tilfreds med at komiteens flertall har sluttet seg til de prinsipper som departementet har foreslått lagt til grunn i den nye loven. Jeg vil i den forbindelse også få uttrykke min tilfredshet med at Stortinget raskt satte i gang sin behandling av lovforslaget slik at vi får loven behandlet nå i vår.

Det er etter mitt syn viktig at ny lov trer i kraft så snart som mulig. Og det er mulig, siden vi har valgt en lovteknisk løsning som i liten grad krever utfyllende forskrifter. Regjeringen går inn for å iverksette loven i løpet av kort tid, trolig allerede fra 1. juli i år. 

Til slutt vil jeg understreke at selv om vi nå får en ny lov på plass, er ikke alle forhold knyttet til reindriftsloven vurdert i denne omgang. Her kan det bl.a. vises til forhold vedrørende reindriftens arealbruk og rettigheter. Som det står omtalt i proposisjonen, vil de mer grunnleggende rettighetsmessige spørsmål bli vurdert av det nye samerettsutvalget. Når Samerettsutvalgets utredning foreligger, vil konklusjonene her kunne gi grunnlag for ytterligere endringer i reindriftsloven.