Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 24 til Stortingets spørretime 05.03.2008

Spørsmål nr. 24

"Økobønder fikk i 2001 en 10 års overgangsperiode for å oppfylle kravet om løsdrift i melkeproduksjonen. I konvensjonell produksjon er det krav om overgang til løsdrift innen 2024. Til tross for dette har statsråden gitt økologiske besetninger under 35 kyr varig unntak fra løsdriftskravet. Norsk økologisk landbruk vil med dette vedtaket gå på akkord med sine egne etiske prinsipper. Hva er det faglige grunnlaget statsråden har basert sitt vedtak på, og ser statsråden at dette svekker tilliten til økologisk melkeproduksjon?"

President,

Regelverket knyttet til økologisk produksjon er en del av EØS-avtalen. En av hovedreglene i økologisk husdyrhold er at dyra ikke skal stå bundet. Et unntak fra dette gjelder for storfe i bygninger satt opp før 24.8.2000. Dette unntaket er foreslått opphevet fra 2010. Det er videre et unntak for kravet om løsdrift for storfe i små besetninger.

Fra norsk side har vi vurdert det slik at grensen for mindre besetninger som kan unntas fra løsdriftskravet, kan fastsettes nasjonalt. Landbruks- og matdepartementet ba på denne bakgrunn Mattilsynet om å utrede forholdet. Mattilsynet fikk 28 innspill i denne høringen. Mattilsynet undersøkte også hvordan andre land har håndtert dette unntaket. Sverige, vårt naboland, har for eksempel satt en grense på 46 kyr. En del andre land har satt en grense. I høringen har høringsinstansene gitt forskjellige anbefalinger. Flere høringsinstanser har med henvisning til Regjeringens mål om 15 prosent økologisk produksjon i 2015 tilrådd en grense opp mot den svenske. I Mattilsynets tilråding er det gjort en samlet vurdering av dyrevelferd, forbrukertillit, kulturlandskap og næringsinteresser, og Mattilsynet anbefalte å åpne for et slikt unntak ved å foreslå en grense på 18 kyr.

Ved gjennomgang av denne saken har Landbruks- og matdepartementet kommet til at Norge står fritt til å fastsette en varig nasjonal grense for mindre besetninger. Det er mulig å se hen til hvordan mindre besetninger er definert i andre land, hvilke tilleggskrav av dyrevelferdsmessig art som bør stilles til båsfjøs, hvilke miljøeffekter som samlet vil følge av et unntak, og hvilken virkning et unntak vil få for å nå målet om 15 prosent økologisk produksjon i 2015. På denne bakgrunn har Landbruks- og matdepartementet fastsatt et varig unntak fra løsdriftskravet i økologisk produksjon.

Landbruks- og matdepartementet har tatt utgangspunkt i at målet om 15 prosent økologisk produksjon i 2015 har en samlet miljøpolitisk begrunnelse. Det er ikke mulig å følge dette målet opp uten at det gjøres gjeldende for melkeproduksjonen. Landbruks- og matdepartementet mener målet er klart dokumentert at det ambisiøse målet om 15 prosent økologisk produksjon i 2015. Landbruks- og matdepartementet har på denne bakgrunn kommet til at unntaket fra kravet om løsdrift skal som en varig ordning settes for besetninger inntil 35 melkekyr. Det er imidlertid forutsatt at de tilleggskrav av dyrevelferdsmessig og miljømessig art som skal gjøres gjeldende for båsfjøs gjennomgås og skjerpes.

Det er ikke slik at unntaket for økologisk melkeproduksjon innebærer at norsk økologisk produksjon går på akkord med egne etiske prinsipper, og at dette vedtaket vil svekke tilliten til økologisk melkeproduksjon i Norge. Det er for det første land som har satt grensen klart høyere enn det Norge har gjort, og det er da et generelt unntak som svært mange andre land enn Norge også benytter seg av. Videre er økologisk melkeproduksjon i Norge knyttet til mindre besetninger enn i andre land. De fastsatte unntaksbestemmelser av varig art gjør det mulig å opprettholde en struktur basert på mindre enheter enn i andre land ville ha hatt, og å nå det ambisiøse målet om en økologisk produksjon på 15 prosent også for melk i 2015. Det mener jeg er viktig i denne sammenhengen.