Innlegg ved Stortingets behandling av St. meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene - landbruk en del av løsningen

• Se hele saksbehandlingen i Stortinget

President,

Ledere fra hele verden sitter nå samlet i København for å forsøke å bli enige om nye forpliktende utslippsreduksjoner. Vi vet ennå ikke om det blir en politisk enighet i København - og heller ikke konkret hva en slik enighet vil omfatte.

Samtidig som vi må redusere utslippene av klimagasser øker verdens befolkning. Vi må produsere mer mat - mye mer mat - både globalt og Norge. Mer effektfulle klimatiltak og styrket matsikkerhet - samtidig - det er uhyre krevende.

I København arbeider nå den norske forhandlingsdelegasjonen for at det skal være referanser til matsikkerhet i den enigheten som eventuelt oppnås. Jeg mener det er helt nødvendig at matsikkerhet blir en integrert del av de videre klimaforhandlingene.
Slik jeg ser det var framleggelsen av St. meld. nr. 39 (2008-2009) i mai i år en milepæl for det videre arbeidet med landbruk og klima. Gjennom denne meldingen har vi fått til en solid oppsummering av kunnskap. Den innholder grundig drøfting av mulige tiltak for å redusere klimagassutslippene fra jordbruket, øke de positive klimabidragene fra både jordbruk og skogbruk, og tilpasse landbruket til et endret klima.

Jeg er godt tilfreds med at komiteen i sin innstilling slutter seg til hovedtrekkene i meldingen, og at vi med Stortingets støtte nå kan arbeide videre med klimatiltak i landbruket.

Jeg kan forsikre om at jeg skal gjøre det som er mulig for å få til nødvendige utslippskutt i landbruket. Målet er å redusere utslippene med minst 1,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020. Jeg noterer meg at et flertall i komiteen mener dagens virkemiddelbruk ikke ser ut til å utløse nødvendig realisering av økt produksjon av biogass. Vi må nå få på plass en helhetlig virkemiddelpakke for utvikling på dette området.

Jeg noterer meg i denne sammenheng at et flertall av komiteens medlemmer framhever utfordringene knyttet til matavfall og kasting av mat. Kvalitetsmessig god og trygg mat bør ikke ende opp som avfall. Der matavfall likevel oppstår må vi få det til å inngå i en helhetlig prosess for produksjon av biogass.

Komitéinnstillingen viser på flere punkter til skogens betydning i klimasammenheng. Jeg legger til grunn at jeg har Stortingets støtte når det gjelder videre utvikling av de positive klimabidragene fra skogen. Anslagene i meldingen på klimaeffekter av skogtiltak er etter mitt syn forsiktige. Det er god grunn til å tro at et bedre datagrunnlag vil medføre at vi kan oppjustere de mulige klimavirkningene av skogen. Mange av skogtiltakene kan også ha en bedre kostnadseffektivitet enn det meldingen legger til grunn. Jeg antar at SFTs nye tiltaksanalyse ”Klimakur” vil belyse dette nærmere.

Jeg merker meg også at et flertall i komiteen ber regjeringen vurdere å styrke virkemiddelbruken for økt opptak av karbon i skog og økte leveranser av virke til bioenergi, og at Stortinget i denne sammenheng ser positivt på en videreutvikling av ordningen for støtte til produksjon av skogsflis. Ett av de viktigste klimatiltakene vi kan gjøre for å redusere klimagassutslippene nasjonalt er å utnytte den betydelige muligheten som ligger i å erstatte bruk av fossilt brensel med bioenergi. Rammebetingelsene på dette område må være gode og forutsigbare. Jeg skal følge opp dette i det videre arbeidet.

Flertallet i komiteen ser det som viktig at landbruket tilpasser seg nye klimabetingelser. Jeg mener en viktig del av dette tilpasningsarbeidet er å effektivisere og styrke planteforedlingsarbeidet, og jeg vil legge vekt på dette framover. Jeg er ellers tilfreds med at et flertall i komiteen har merket seg at regjeringen vil styrke overvåking av og beredskap mot planteskadegjørere, dyresykdommer og zoonoser. Jeg skal følge opp dette for å sikre at vi har et godt apparat for å møte utfordringene knyttet til klimaendringer.

Det er ellers gledelig at flertallet deler regjeringens ambisjon om at Norge skal være blant de ledende land i kunnskapsproduksjonen for et klimatilpasset landbruk. Som Stortinget er kjent med gjennom budsjettbehandlingen har jeg lagt til rette for en betydelig opptrapping av forskningen relatert til landbruk og klima. I løpet av to år har Landbruks- og matdepartementets støtte til forskning på fornybar energi og håndtering av karbon økt med 50 millioner kroner.

Avslutningsvis takker jeg komiteen for grundig behandlingen av meldingen. Jeg ser fram til å arbeide videre med spørsmålene knyttet til landbruk og klima.