Landbruks- og matministerens svar i Stortinget på interpellasjon 12. mai 2009

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Norske myndigheter markedsfører norsk mat i utlandet bl.a. gjennom Innovasjon Norge og på internasjonale messer som f.eks. Grüne Woche i Berlin. Norge har utsøkte råvarer både fra fiskerinæringen og fra landbruket. Likevel ser få andre land på Norge som et gourmetland og turister reiser ikke til Norge på grunn av vårt kjøkken. Norsk mat kan bli mer variert og det er behov for en kraftig satsning på å få frem lokale spesialiteter, noe som også vil være viktig for turistnæringen. Nylig vant en norsk kokk den prestisjefulle konkurransen Bocuse d`Or, noe som viser at vi kan hevde oss hvis vi bruker det beste vi har. Norsk landbruk og næringsmiddelindustri kan ha en lysende fremtid hvis vi utnytter dette potensialet riktig. Hvordan vil Regjeringen arbeide for å gjøre Norge til et internasjonalt ledende gourmetland basert på norske råvarer?  

President,

1. Landbruk i hele landet gir grunnlag for produksjon av matspesialiteter
Innovasjons- og næringspolitikk på matområdet og i skjeringspunktet mat/reiseliv er et prioritert område for meg. Dette er derfor en god anledning til å presentere regjeringens- og mine planer på området.  

I Norge produserer vi, til tross for vår geografiske beliggenhet og et røft klima, råvarer i verdensklasse. Gulrot fra polare strøk er en funksjon av næring, lys og varme. Resultatet blir en søt, sprø, lys, spiss og fruktig gulrot. Vi har frukt med en unik sødme og lam i verdensklasse.

For å kunne produsere kvalitetsprodukter, og på sikt bli et internasjonalt matkulturland av betydning, er det nødvendig å opprettholde et landbruk i hele landet.

Volumproduksjonen og et aktivt produksjonsmiljø i hele landet er grunnlaget for at noen, og stadig flere, satser på produksjon av ulike former for matspesialiteter. 

Derfor har regjeringen bidratt til at det har vært en god inntektsutvikling for næringsaktørene i landbruket de siste årene, og fra 2008 til 2009 budsjetteres det med en inntektsøkning på 12,7 prosent. Jordbruksoppgjørene under denne regjeringen har gitt en helt annen og mer positiv inntektsutvikling i jordbruket. Det er viktig for å nå målene for politikken, men vi har fortsatt utfordringer. Det vil for eksempel ta tid før vi igjen dekker innenlandsk etterspørsel etter kjøtt fra storfe og sau. 

Det å utvikle Norge til ”et gourmetland av internasjonal betydning”, for å bruke representanten Asmyrs ord, er, med andre ord, ikke mulig å tenke seg dersom matproduksjonen i Norge skal styres av markedskreftene alene. 

Jeg vil samtidig understreke at utvikling er avgjørende for å lykkes i markedet over tid. Norsk landbruk har endret seg enormt de siste 60 årene. Teknologisk utvikling har her, som ellers i samfunnet, vært en viktig drivkraft.

Vi må også innse at det krever mer enn markedsregulering, grensevern og økonomiske støtteordninger for å opprettholde norsk landbruk. 

Norsk næringsmiddelindustri og landbruk er konkurranseutsatt. Fra 1995 til 2008 har import av mat- og drikkevarer økt med over 200 prosent, og i 2008 utgjorde importen 23 milliarder kroner. Med en skjerpet konkurranse som utgangspunkt må vi skape en politikk som bl.a. åpner mat- og landbrukspolitikken mot andre sektorer, for å øke verdiskapningen og styrke konkurransekraften.

Regjeringen har tatt initiativ til etablering av et nytt kvalitetsmerke for norsk mat - ”Nyt Norge”, der jeg lanserte logoen til merkeordningen sist fredag.

Nyt Norge skal blant annet bidra til, å bringe jordbruket og bonden nærmer forbrukerne, synliggjøre betydningen av å ha matproduksjon i Norge og dokumentere kvalitetsarbeidet i norsk matproduksjon.

Mitt mål er en politikk som gir store nok og stabile tilførsler av råvarer av høy kvalitet, for på den måten sikre en tilsvarende sterk innenlands matindustri. Dette er avgjørende for å kunne ha et aktivt landbruk her i landet, og dermed også en produksjon av lokale matspesialitetene. Dette kommer imidlertid ikke av seg selv. Skal vi lykkes vil vi være avhengig av en betydelig kompetanseutvikling og arbeidsdeling så vel nasjonalt som i de enkelte lokalsamfunn.

2. ”Taktskifte” næringsutvikling på matområdet
Norsk landbruk har store muligheter til å ta ut verdiskapingspotensialet som ligger i å produsere matspesialiteter – kall det gjerne mat med lokal identitet. 

Mat med lokal identitet gir forbrukerne en tilleggsopplevelse som for eksempel en god historie eller en følelse av tilhørighet/nærhet til maten. For utvikling av Norge som en matnasjon, mener jeg at det er svært viktig at flere små og mellomstore næringsmiddelbedrifter satser på slike produkter.

Jeg har derfor tatt initiativ til et ”taktskifte” i vårt arbeid med å bidra til produksjon av matspesialiteter. 

I Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon har jeg etablert en egen vekstsatsing. Der vil vi styrke bedrifter som ønsker å produsere matspesialiteter til et større marked. Vi vil hjelpe produsentene til å bli enda dyktigere, slik at de klarer å produsere et volum som kan leveres til større dagligvarebutikker og til hoteller og restauranter.

Vi har aktiv en distriktspolitikk som har bidratt til å opprettholde bosetting i hele landet. Norge har derfor unike muligheter til å ta vare på og utvikle konkurransefortrinn knyttet til produksjon av produkter med utgangspunkt i regionale særtrekk.

Jeg er derfor opptatt av å stimulere til etablering av regionale produsentnettverk- og sammenslutninger som kan utnytte potensialene i bl.a. felles kvalitetsarbeid, merkevarebygging, distribusjon og markedsarbeid. Produsentsammenslutninger, som for eksempel: Hallingkost, Lofotmat og Rørosmat, bidrar til at små produsenter blir sterkere sammen. 

Vår merkeordning Beskyttede betegnelser tilsvarer EU sin merkeordning PGI (Protected Geographical Indication). I Norge har vi 16 godkjente produkter. Sider frå Hardanger, som ble et beskyttet produktnavn for to uker siden, har nå samme status AOC-merket vin fra Frankriket.

I en fersk undersøkelse i regi av EU-prosjektet True Food sier 90 prosent av franske, spanske og italienske forbrukere at opprinnelsesmerking gir signaler om en bedre og en spesiell kvalitet. I Norge var ikke tallene like høye, men undersøkelsen viser at potensialet er stort.  

For de store matkulturlandene som Frankriket, Italia og Spania er dette en viktig konkurransestrategi. Jeg mener merkeordningen er en riktig og viktig konkurransestrategi for Norge dersom vi skal klare å øke vår status som matland. Vi trenger derfor en ny mobilisering for å få flere produkter med Beskyttede betegnelser. Jeg er utålmodig på vegne av alle oss som ser at merkeordningen gir positive resultater og har derfor bedt om en ekstra mobilisering for å få flere merkede produkter.

3.  Norsk mat og matkultur som reiselivsprodukt
Mat og matkultur har med vår identitet å gjøre. I en verden der grenser mellom land i seg selv får mindre betydning, fungerer matkultur som nasjonsbygging.

Dette fikk vi illustrert i rikt mon da vi, i januar i år, var på matmessen Grüne Woche i Berlin. Nasjoner kappes om å markedsføre sin matkultur som kjernen i landets identitet.  

Regjeringen ser på mat og reiseliv som to sider av samme sak.  

Mat er et viktig reiselivsprodukt. Undersøkelser viser at turisten søker opplevelse knyttet til regional mat og matkultur.  

Et sterkere innslag av norsk mat og matkultur vil skape tilleggsverdier for turistene og dermed styrke reiselivet. Samtidig er reiselivet et viktig marked for våre mat- og drikkeprodukter. Når vi markedsførere norsk mat og reiseliv i Tyskland så er det en form for eksport, der vi i stede for å sende varer ut, henter kundene inn til landet.

Samtidig er jeg positiv til at vi, på sikt, satser mer på eksport av norske kvalitetsprodukter. Aquavit er det landbruksproduktet vi eksporterer mest av og vi har noe eksport av moreller og lam. Dette er produkter som oppnår en høyere pris i enkelte betalingsvillige markeder ute, enn det de oppnår på hjemmemarkedet. 

Vi har mange tiltak i gang for å gjøre våre tradisjonsretter og gode råvarer lettere tilgjengelig for turister og tilreisende. 

Jeg har spesielt lyst til å nevne vår store nye nettbaserte satsing ”Spor”. Fra 1. juni i år kan turister få informasjon om gode spisesteder langs veien via internett, GPS og mobiltelefon. Spor inngår i nettportalen Visit Norway, det største og viktigste internettsted for norsk reiseliv.  

Landbruks- og matdepartementet har også, i samarbeid med Samferdselsdepartementet, blitt enige om at lokal mat og matkultur skal være en del av tilbudet langs de nasjonale turistveiene. I dag er disse veiene i all hovedsak omgitt av flott natur, nå skal turistene få oppleve noe i tillegg - mat som står i stil til naturopplevelsene. 

For å lykkes trenger vi gode ambassadører for norsk mat. Ambassadører som presenterer Norge som et matland med kvalitetsprodukter. 

På bakgrunn av dette har jeg inngått en fireårig avtale med Norges Kokkemesters Landsforening. Avtalen innebærer at Landbruks- og matdepartementet bidrar med 500.000 kroner hvert år avtalen løper. Departementet samarbeider også med Ungt Entreprenørskap for å få flere barn og unge interessert i mat og matproduksjon.

Norsk lam og norsk laks ble valgt som hovedråvarer under sommeren Europamesterskap i kokkekunst, Bocuse d’Or. Vi har med andre ord usedvanlige gode råvarer. Vi har også mesterkokker i verdensklassen, som årets vinner av Bocuse d’Or - Geir Skeie. Det er et godt utgangspunkt for å utvikle Norge til å bli et anerkjent matland.

Det viktige er å ta vare på de mulighetene dette gir oss. Denne regjeringen gjør det; med en god og målrettet landbrukspolitikk som inkluderer hele verdikjeden for mat, og som legger til rette for produksjon i hele landet.