Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 20 til Stortingets spørretime 11.11.2009

Spørsmål

Dagligvarehandelen i Sverige jubler over stats¬bud-sjettet fra regjeringen Stoltenberg. Svenske kjøp-menn varsler lavere matpriser i høst. Det er beregnet at grensehandelen vil nå over 10 mrd. kr i 2009. Innen ulike kjøttyper er det hele 50 pst. billigere å handle i Sverige enn i Norge. Hva vil statsråden gjøre for å hjelpe de norske bøndene og kjøttindustrien, slik at de kan være konkurransedyktig mot svenske aktører?

President,

Grensehandel er et fenomen som finnes på alle grenser mellom land der forskjeller i lønns- og prisnivå gjør det lønnsomt for forbrukerne å handle de varene som er billigere på andre siden av grensen. Nordmenn grensehandler i Sverige, svensker i Danmark, dansker i Tyskland, tyskere i Polen, Finland i Estland osv. Det er sammenheng mellom lønns- og kostnadsnivå og prisnivå. Vi kan ikke ha norske lønninger og bulgarske priser. Og for tiden gjør også kronekursen handling i Sverige mer lønnsomt enn vanlig.

Matvarer, og særlig kjøtt, er blant de typiske grensehandelsvarene. Det siste året har matprisene steget 2 ½ prosentpoeng mer i Norge enn i Sverige og i Sverige er det en viss prisreduksjon. Men siden starten på den internasjonale matkrisen, sommeren 2007 har prisene steget litt mer i Sverige enn i Norge. Derfor er ikke utviklingen i mat¬prisene isolert noen hovedgrunn til at vi registrerer en økning i grensehandelen. Likevel vet vi at prisforskjellen er stor på de typiske grensehandelsvarene, og at prisene på en del av dem er billigere på grensa enn ellers i Sverige.

Jeg er selvsagt opptatt av å begrense handelslekkasjen og at norske aktører skal være i stand til å betjene hjemmemarkedet. Men grensehandelen handler om mer enn kjøtt, bl.a. alkohol og tobakk og mange andre forbruksartikler og tjenester. Derfor er en økonomisk politikk som bidrar til god konkurranseevne generelt viktig. Og det er heldigvis bred enighet om at vi skal ha et aktivt jordbruk over hele landet i Norge. Det krever at lønnsomhet i alle ledd, også hos bonden, ellers måtte mye mer av maten bli handlet i utlandet og næringsaktiviteten i norske bygder blitt lavere.

Tobakks- og alkoholpolitikken har vi også valgt fordi vi mener det er en bedre folkehelsepolitikk, til tross for at det bidrar til en viss grensehandel. Det er grunner til å hevde at land med høyt lønnsnivå og særskilte politiske mål, antagelig må leve med en viss grensehandel. Men faren for handels-lekkasje vil alltid være et viktig moment i avveiningen av de kryssende hensyn i politikk-utformingen.