Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 19 til Stortingets spørretime 11.11.2009

Spørsmål

I mitt hjemfylke Hedmark står svært mange gårdsbruk tomme og eierne bor et annet sted. Dette kan ha flere årsaker. Hva vil statsråden bidra med for at vi får lys i vinduene uten tvang, men heller mer frihet og bolyst til bruk av eiendommene og bebyggelsene?

President,

Mange ønsker i dag å ta del i bygdenes tradisjoner og livsmiljø. Viljen til å bruke penger på hytter og fritidseiendommer viser dette. 

Mange ønsker noe mer/annet enn det dagens marked jevnt over kan tilby; De vil ha en livsstils-eiendom som er mer enn ei tomt, men mindre enn et gardsbruk. De vil ha ei blomstereng og en ved-teig. Noen vil bo fast. Andre vil ha det som fritidseiendom. 

Jeg vil medvirke til at folk i større grad enn i dag kan få realisert sine ønsker og drømmer om et godt liv i bygde-Norge, - på heltid eller på deltid. 

Hvis flere får anledning til å skaffe seg slike livsstils-eiendommer vil det være en vinn-vinn-situasjon; Folk får leve de livene de ønsker. Bygde-Norge får tilført mennesker, kapital, ideer,  liv og aktivitet. 

Nettopp det svært mange bygdelag mangler. Nettopp det å kunne tilby alternative livsmiljø til byene, tror jeg er bygdenes sterkeste kort for framtida. 

Heller enn å satse på å bli bleke kopier av by-livet, må bygdene utvikle og foredle sitt særpreg og sterke sider. Eiendomslovene i landbruket er ikke til hinder for en slik politikk. Det finnes 10.000-ener av eiendommer som er så små at de ikke omfattes av disse lovene. Ved de siste lovendringene Stortinget vedtok tidligere i år, ble grensene hevet slik at 19.000 flere eiendommer nå kan omsettes fritt og ikke omfattes av odelsrett og boplikt. 

Mange av disse eiendommene står i dag dessverre tomme og ubrukte, slik Bredvold påpeker. 

Jeg tror dette kan ha mange årsaker: Dels er det vanetenking. Eierne ser ikke muligheter for salg. Potensielle kjøpere tror ikke det er mulig å få kjøpt. 

Dels tror jeg det er manglede tilrettelegging og planlegging. Kommunene ser ikke og utvikler ikke det potensialet mange av disse eiendommene har i et livsstilsmarked. 

Jeg tror derfor mye kan gjøres med mer oppmerksomhet og informasjon omkring dette. Jeg skal gjøre mitt til at de muligheter og ressurser disse eiendommene representerer blir løftet mer fram. 

De ressonementene jeg her har gitt gjelder de mindre eiendommene. For eiendommer av en viss størrelse opplever jeg at det er bred aksept for at det bør følge visse reguleringer og plikter etter eiendomslovene. Slike eiendommer må forvaltes på en slik måte at det ytes noe tilbake til lokalsamfunnet i form av matproduksjon, næringsutvikling, kulturlandskap, bosetting og levende bygder.