Ot.prp.nr. 44 (2008-2009) Om lov om endring av lov om odelsretten og åsetesretten, lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. og lov om jord mv.

President,

Norge har i dag et levende landbruk over hele landet. Fire av fem gårdsbruk er bebodd, og det drives næringsvirksomhet på de fleste landbrukseiendommer enten de er små eller store. Dette er verdifullt. Jeg er opptatt av at det skal være tilfelle også i framtida. Forutsetningen for å lykkes med det er et samspill mellom eierne og samfunnet; en samfunnskontrakt. Eierne må på den ene side være seg bevisst sitt forvalteransvar for gårdens ressurser, og samfunnet må ha bevissthet og vilje til å bidra både med juridiske og økonomiske rammevilkår slik at kulturlandskapet, næringen og lokalmiljøet kan opprettholdes. Endringene som behandles i dag tar sikte på å styrke de juridiske virkemidlene slik at de gode resultatene også kan oppnås i årene framover.

President,

Etter min vurdering er det et betydelig lovarbeid som sluttføres i dag. Arbeidet bygger på flere prosesser som har pågått over flere år. Jeg vil særlig fremheve Odelslovutvalgets arbeid i denne sammenhengen. Se NOU 2003:26. Odelsretten har stått sentralt i Norge gjennom århundrer - i mer enn 1000 år. Den har vært sterkt medvirkende til desentralisering av makt, til å unngå en ”adelsvelde” og har bidratt til å gi oss en sjøl-eiende bondestand, som i sin tur har vært med å forme det norske samfunnet. Odelsretten har også bidratt til at landbrukseiendommer ofte har vært eid av samme familie i flere slektsledd.

Stortinget la i 2008 til grunn at odelsretten fortsatt skal ha et eget vern i Grunnloven. Lovforslaget bygger på dette. Odelsretten har gjennom mange slektsledd skapt holdninger som har ført til langsiktig og personlig eierskap knyttet til landbrukseiendom. 

Proposisjonen inneholder mange ulike forslag om endringer. Et viktig forslag er at boplikt bl.a. bare skal gjelde eiendom over en viss størrelse, og bare eiendom som er bebygd med bebyggelse som er eller har vært brukt til boligformål. Et annet svært viktig forslag er at arealgrensen for boplikt og odelsrett heves, slik at færre eiendommer i framtida vil bli omfattet av disse reglene. Dette kan innebære at nær 19.000 flere eiendommer enn i dag på landsbasis kan komme på salg i et åpnere marked. Gjennom denne todelingen får kommunene styrket sine muligheter til å legge enda bedre til rette både for næringsliv og bosetting.

President,

Lovgivningen fastsetter en del reguleringer knyttet til det å eie landbrukseiendom. Det mener jeg er riktig og nødvendig. I et uregulert marked vil ungdom som har lyst til å bo på bygda og satse på næring lett tape i konkurransen. Mange er opptatt av vilkårene for dem som vil selge. De som vil ut av landbruket. Jeg er mer opptatt av dem som vil kjøpe. De som vil inn i landbruket. I de aller fleste tilfeller vil norsk landbruk og norske bønder være tjent med dette perspektivet. De vil derimot ikke være tjent med et frislipp som er det grunnlaget forslagene fra Høyre og Frp bygger på. Et slikt frislipp ville endre strukturen i norsk landbruksnæring fullstendig.

Representantene fra Høyre har i mange sammenhengert gjort et poeng av at vi har en stor leiejordsandel i Norge i dag, og at boplikt og priskontroll er årsaken til dette. Den analysen vil jeg stille et stort spørsmålstegn ved.

President,

Deler av Nederland og deler av Tyskland er eksempler på land med langt høyere leiejordsandel enn det vi har i Norge. Dette er land som verken har boplikt, priskontroll eller for den saks skyld odelsrett. Etter min mening er følgelig spørsmålet om utvikling av leiejordsandelen et mye mer sammensatt spørsmål enn representantene fra Høyre gir uttrykk for.

Lovforslaget inneholder også endringer knyttet til en tredje hovedgruppe eiendommer, som ikke har vært så mye omtalt i dagens diskusjon, de rene boligeiendommene. Reglene om nedsatt konsesjon, de såkalte 0-grense-reglene må ikke forveksles med regelverket for landbrukseiendom. Jeg har registrert at også en rekke kommuner hvor kommunestyret har flertall fra opposisjonspartiene, har valgt å ha slike forskrifter, og at det har vært sterkt lokalt engasjement for å beholde forskriftene for eksempel i Hvaler og på Nøtterø. Boplikt på boligeiendom er et spørsmål om steder som Røros og Hvaler skal være levende lokalsamfunn året rundt, eller om de skal bli døde kulisser for feriefolk noen uker i året. Gjeldende regler åpner for at mange helårsboliger rent faktisk blir brukt til fritidsformål fordi nær slekt kan overta konsesjonsfritt. Et stort flertall av de kommunene som har uttalt seg har ønsket en løsning hvor også nær slekt må søke konsesjon dersom slik eiendom ikke skal brukes til helårsbolig.