Vedtakelse av Ot.prp.nr. 47 om endringer i omsetningsloven

President,

Omsetningsrådet har hovedansvaret for markedsreguleringen av norske jordbruksvarer. Dette ansvaret omfatter alle de viktigste jordbruksvarene våre. Omsetningsloven gir rådet myndighet til å innkreve omsetningsavgiften, og til å forvalte avgiftsmidlene for å balansere de ulike råvaremarkedene. Rådet har spilt en viktig rolle i norsk landbrukspolitikk opp gjennom årene. Med den fremlagte proposisjonen ønsker Regjeringen å markere at vi vil beholde Omsetningsrådet som et verktøy for markedsreguleringen også i framtida. For å oppnå dette målet, er det imidlertid nødvendig med en forenkeling og modernisering av organisasjonsformen. Dette vil sikre rådet som et vitalt og beslutningsdyktig organ - og dermed gjøre det vel egnet til å ivareta sine samfunnsoppgaver i tida som kommer.

Omsetningsrådets organisasjonsform har sitt lovgrunnlag helt tilbake til 1930-tallet. Siden opprettelsen har rådet gradvis økt fra sine opprinnelige 6 medlemmer til hele 19 medlemmer i dag. Rådet er i dag for stort til at det kan ivareta sine oppgaver på en fullgod måte. Dette ble også påpekt av Omsetningsrådet selv i høringen forut for siste utvidelse av rådet i 2001.

Regjeringen foreslår for det første å redusere Omsetningsrådet fra 19 til 11 medlemmer, president. Med færre antall medlemmer vil rådets arbeidsform bli mer effektiv og man vil oppnå større fleksibilitet. Færre medlemmer vil også kunne medføre at Omsetningsrådet i større grad blir en arena for viktige diskusjoner knyttet til gjennomføringen av markedsreguleringen - slik hensikten hele tiden har vært.

Helt fra opprettelsen av rådet har jordbrukets faglige og økonomiske organisasjoner hatt flertall i rådet. Norsk jordbrukspolitikk hviler på at jordbruksorganisasjonene beholder dette flertallet. Jordbruket har det økonomiske ansvaret for overproduksjon, og det er derfor av avgjørende betydning at jordbrukets faglige og økonomiske organisasjoner fortsatt har en vesentlig innflytelse på de løpende markedsreguleringstiltakene. Jeg minner om at dette prinsippet også ble lagt til grunn da Stortinget siste vedtok å utvide rådet i 2001, etter forslag fra Bondevik II regjeringen. På dette området har jordbrukspolitikken endret seg lite siden den gang, president. I lovforslaget legges det opp til at jordbrukets flertall fortsatt skal være knappest mulig - med én representants overvekt.

Når det gjelder hvilke organisasjoner som bør være representert i rådet, er det lagt avgjørende vekt på å at rådet skal være bredt sammensatt med representanter fra hele verdikjeden for mat. Dermed vil rådets sammensetning gjenspeile de ulike interessene rådet er satt til å ivareta. For å nå målet om færre representanter, må imidlertid noen interesser akseptere å være indirekte representert gjennom en fellesrepresentant. Jeg er klar over at noen av disse organisasjonene er skeptiske til en slik indirekte representasjon. I enkelte tilfeller kan det kanskje bli krevende å fremme sin sak gjennom en fellesrepresentant.  Like fullt mener jeg at dette hensynet må vike for behovet for å redusere rådets størrelse. Jeg er overbevist om at forslaget til utvelgelse av representanter sikrer at alle interessene i rådet er tilstrekkelig representert, president - enten direkte eller indirekte.

En ren reduksjon i antall medlemmer er imidlertid ikke nok for å imøtekomme behovet for forenkling og modernisering av rådets arbeid. Regjeringen foreslår derfor en rekke organisatoriske endringer for å gjøre arbeidsformen mer fleksibel og gjøre rådet bedre i stand til å løse sine oppgaver: Lovpålegget om å ha et arbeidsutvalg foreslås opphevet. Jeg mener at det må være opp til rådet selv å bestemme hvordan det ønsker å organisere seg for å oppnå en god arbeidsform. Videre foreslås det at rådet gis hjemmel for å kunne delegere saker av ikke-prinsipiell art til sitt sekretariat. På denne måten kan rådet frigjøre ressurser til å behandle sentrale markedsreguleringsspørmål. Det foreslås også å oppheve ordningen med et eget Tilsynsutvalg. Dette utvalget har utspilt sin rolle ettersom kontrolloppgavene i dag for en stor del er ivaretatt av andre offentlige organer.