Landbruks- og matministerens svar i Stortinget på interpellasjon nr. 30 fra Trine Skei Grande (V) 11.03.2010

• Les hele debatten på Stortinget

Spørsmål,

For kort tid tilbake ble det avdekket kritikkverdige forhold på norske pelsdyrfarmer. Dette har ført til at ulike initiativ er blitt tatt fra Landbruks- og matdepartementet og Mattilsynet. Forholdene i pelsdyrnæringen reiser spørsmålet om flere sider av oppfølgingen av norsk dyrehold krever en kritisk gjennomgang. Flere peker på at det i dag finnes alternativer tilgjengelige som kan styrke dyrs velferd, men som av ulike årsaker ikke tas i bruk i dyreholdet. Vi har også sett eksempler på at uklare ansvarsforhold i forvaltningen kan føre til at det offentliges håndtering av mishandlingssaker fremstår som passiv. Målet med en kritisk gjennomgang av dyreholdet må være å styrke dyrs levevilkår, og å forhindre at dyr utsettes for unødvendige lidelser. Vil statsråden ta initiativ til en ny og bred kritisk gjennomgang av oppfølgingen av dyreholdet i Norge?

President,

Først vil jeg takke representanten Grande for interpellasjonen. Som minister med ansvaret for dyrevelferden, er jeg opptatt av at dyr skal ha det godt. Spørsmål om norsk dyrehold ut fra et velferdsperspektiv ble utførlig behandlet gjennom arbeidet med den nye dyrevelferdsloven som trådte i kraft fra årsskiftet. Utredningen – bakgrunnen for lovarbeidet, startet allerede med det arbeidet som ble gjort i forbindelse med St. melding nr 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Stortingsmeldingen identifiserte en rekke områder hvor det var behov for ytterligere utredninger knyttet til forskjellig typer dyrehold, ut fra et velferdsperspektiv.

I forbindelse med utarbeidelsen av den nye dyrevelferdsloven, ble det således foretatt en rekke nødvendige utredninger. Dette omfattet bl.a. utredninger fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Veterinærmedisinsk oppdragssenter, SINTEF og Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Loven er ment å ta høyde for ny kunnskap som måtte komme og omgjøre dette til egnet og godt regelverk for hold av dyr. Jeg har derfor store forventninger til at loven vil være et godt redskap til å fremme dyrevelferden. Loven anerkjenner at dyr har en egenverdi i tillegg til å ha nytteverdi for mennesker. Det er innført et krav om kompetanse for alle som holder dyr. Mattilsynet arbeider med å utarbeide forskrifter som skal avklare slike kompetansekrav. Det er også viktig å peke på at det nå er innført en generell varslingsplikt i loven, slik at det skal bli lettere å fange opp manglende tilsyn og stell og dermed forhindre at dyretragedier får utvikle seg. Dyretragedier henger ofte sammen med sjukdom og personlige problemer hos dyreholder. Helsepersonell har i denne sammenheng fått en varslingsrett, slik at det er mulig å varsle om mulige dyrelidelser, uten å komme i konflikt med den taushetsplikten de vanligvis er bundet av.

Forskriftene på dyrevelferdsområdet vil bli oppdatert etter hvert som det etableres ny kunnskap om dyrs behov og faktorer som spiller inn på deres velferd. Når det skal settes krav til hold av husdyr, vil det måtte gjøres en avveining av hva som gir tilfredsstillende dyrevelferd samtidig som rammene må være mulig å gjennomføre i praksis.

Det har den senere tid vært et sterkt fokus på pelsdyrhold, etter at det ble avslørt uholdbare forhold i deler av næringen. Dette har jeg tatt fatt i og jeg har gjort det klart overfor næringen, at den politiske støtten står på spill, hvis de ikke rydder opp. Jeg har hatt flere møter med pelsdyrnæringen og er blitt informert om det arbeidet som er gjort og de oppfølginger de planlegger, for å forbedre og følge opp dyrevelferden i landets pelsdyrhold. Jeg har gjort det klart at næringen ikke er ”friskmeldt” før den tåler et kritisk blikk på sin virksomhet hver dag. Hovedansvaret/forsvarslinja for dyrevelferd går i det enkelte anlegg hos den enkelte pelsdyroppdretter – dette må vi aldri gjøre unntak for. Jeg har tro på at næringen vil gjøre sitt beste for å følge opp dette.

Dyrevelferdsmeldingen slo også fast at pelsdyrnæringen står overfor en rekke utfordringer som må finne sin løsning før næringen vil fremstå som allment akseptert. Velferd hos pelsdyr må forbedres vesentlig i framtiden, sammenlignet med dagens driftsformer. Mattilsynet har som oppfølging av denne meldingen, fått i oppdrag å utarbeide et utkast til ny forskrift om hold av pelsdyr. I mandatet som ble gitt til Mattilsynet ble det sagt at forskriftsforslaget måtte inneholde alle forhold av betydning for å oppnå tilfredsstillende dyrevelferd i tråd med ny dyrevelferdslov. Det ble også presisert at arbeidet måtte bygge på at pelsdyrnæringen er en distriktsnæring som det er ønskelig å beholde.

Et utkast til ny forskrift er for tiden på høring. Utkastet har tatt opp i seg mange av rådene som er utarbeidet av Vitenskapskomiteen for mattrygghet, sammen med annet faglig og vitenskapelig grunnlagsmateriale. Dette er i tråd med føringene i den nye dyrevelferdsloven om å bygge på gjeldende fagkunnskap, og ta høyde for ny kunnskap. Forskriftsforslaget legger til rette for vesentlig forbedring av dyrevelferden for pelsdyr. Samtidig vil de foreslåtte endringer medføre merkostnader og merarbeid for næringen. Jeg er innstilt på at vi skal få et oppdatert regelverk som bedrer forholdene for pelsdyr, og jeg vil ta stilling til den konkrete utformingen av regelverket etter høringen.

Når det gjelder tilsyn med regelverket for dyrevelferd, er ansvaret for dette lagt til Mattilsynet. Dyrevernnemndene opprettholdes for å ivareta lekmannskjønnet, de gir lokal forankring og legitimitet til dyrevernarbeidet. Fra nå er nemndene organisert som en del av Mattilsynet. Denne organiseringen er valgt for å få et ryddig og effektivt system. Det er således ingen uklarhet knyttet til myndighetsansvaret. Tilsyn med dyrevelferd er en prioritert oppgave for Mattilsynet, og Mattilsynet har også i den nye loven om dyrevelferd fått flere virkemidler for effektivt å kunne følge opp brudd på regelverket.

Svaret på interpellanten Grandes spørsmål er derfor at jeg ikke ser et behov for pånytt å sette i gang en kritisk gjennomgang av alt dyrehold i Norge. Dette er noe som i tråd med den nye dyrevelferdsloven, vil bli vurdert hver gang det, ut fra ny kunnskap, blir aktuelt å endre på eksisterende regelverk eller utarbeide nytt.

President,

Regjeringen er opptatt av dyrevelferd og har gjennom sitt omfattende arbeid med den nye dyrevelferdsloven, lagt til rette for at dyr skal bli behandlet på en god og forsvarlig måte. Loven er et godt grunnlag for det videre arbeid med å sikre at dyrehold skjer innenfor forsvarlige rammer, basert på kjennskap til og kunnskap om dyras adferdsmessige behov.