Landbruks- og matministerens svar i Stortinget på interpellasjon nr. 30 fra Gunnar Gundersen (H) 18.11.2010

• Les hele debatten hos Stortinget
 

Spørsmål,

Statskogs kjøp av Borregaard Skoger har blitt gjort på ”forretningsmessig grunnlag” hevder statsråden. Dette skiller seg sterkt fra hva staten krever av andre private aktører i skogbruket som ”forretningsmessig adferd” og hva staten prosederer i saker der man eksproprierer skogarealer til samfunnsnyttige formål. I konsesjonssammenheng pålegges private aktører å bruke en kalkulasjonsrente på 4 prosent. I beste fall og forutsatt betydelig mer rasjonell drift av Borregaard Skoger, kan man for Borregaard Skoger snakke om en kalkulasjonsrente på ca. 2 prosent. Prisen på en skogeiendom dobler seg når kalkulasjonsrenten halveres. I en rekke ekspropriasjonssaker har staten slåss hardt for å heve kalkulasjonsrenten til 5 prosent. Dette senker skogverdiene med 25 prosent relativt til 4 prosent kalkuklasjonsrente og skaper konflikter.

Ser statsråden de etiske dilemmaene, og vil han foreta seg noe for å rette det opp?”

President,

Statskog SFs kjøp av selskapene Borregaard skoger AS, Børresen AS og Borregaard Vafos AS fra Orkla er det største kjøpet av produktiv skog i Norge i nyere tid. Kjøpet er en industrielt og kommersielt gunstig investering som styrker Statskog SF som skogeier, øker mulighetene for rasjonell drift og utvider Statskog SFs grunnlag for å tilrettelegge for jakt, fiske og friluftsliv. Kjøpet vil også åpne for salg av spredte skogteiger som foretaket eier fra før, noe som vil styrke foretakets økonomi ytterligere og gi lokale skogeiere mulighet til å styrke næringsgrunnlaget på sine eiendommer. Et slikt salg vil også kunne utløse makeskiftearealer for skogvern, noe som kan lette skogvernprosesser på privat grunn.

Ettersom representanten Gundersen åpenbart trekker min redegjørelse for kjøpet og Statskog SFs forretningmessige vurderinger i tvil, bl.a. ved å hevde at det knapt er stilt avkastningskrav ved verdivurderingen,  er det viktig for meg å presisere at Statskog SF på rent forretningsmessig grunnlag har gjennomført en vurdering av de tre selskapene Orkla la ut for salg. I Orklas børsmelding framgår det at salget skjedde etter en bred prosess med stor konkurranse og flere attraktive bud. Før Regjeringen, med forbehold om Stortingets tilslutning, ga sitt samtykke til Statskogs investeringsbeslutning, ble det innhentet en vurdering av Statskog SFs investeringsplan fra selskapet Arctic Securities. Arctic Securities ga uttrykk for at vurderingene Statskog SF har gjort er i tråd med hvordan en kunne vente at andre kommersielle aktører ville verdsette selskapene. I Prop. 11 S (2010-2011) om forslag til kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF er det redegjort nærmere for prosessen, for vurderingene som er gjort av Arctic Securities og for Statskog SFs vurderinger.

Representanten Gundersen hevder, President, at Statskog SFs kjøp i beste fall er basert på et avkastningskrav, eller kalkulasjonsrente på 2 %. Dels fordi dette er å anse som forretningssensitiv informasjon, dels for at handelen enda ikke er sluttført, ber jeg om forståelse for at jeg ikke kan gå inn i detaljene knyttet til verdifastsettelsen. Jeg kan imidlertid slå fast at det er skogverdien som utgjør den største andelen av totalverdien. Skogressursgrunnlaget som ligger til grunn for verdivurderingene er basert på omfattende takseringsarbeid i 2010. Dette takseringsarbeid viser et betydelig større ressursgrunnlag enn selger selv har lagt til grunn i sin historiske avvirkningsstrategi. For gjennomgang av skogverdiene i selskapene har Statskog SF, i tillegg til egne ressurser, engasjert Dr. Kåre Hobbelstad, Nettskog og Geodata. Detaljene om ressursgrunnlaget er det bare deltakere i siste runde av salgsprosessen har fått innblikk i, og som utenforstående vanskelig kan ha noen kvalifisert oppfatning om. Dette gjelder også eksperter som har uttalt seg om prisen og som kun har hatt innsyn i det opprinnelige prospektet fra selger. Jeg deler heller ikke representanten Gundersens antydning om at avkastningskravet er satt kunstig lavt. Avkastningskravet som er benyttet er i følge Arctic Securities’ uttalelse relevant og riktig for denne type investering. Uten å gå inn på det eksakte avkastningskravet, er det slik at prisen er basert på et avkastningskrav som er høyere enn det som benyttes ved konsesjonsbehandling.

President, jeg stiller meg undrende til representanten Gundersens fremstilling av kjøpet som et etisk dilemma og hans antydning om forskjellsbehandling fordi Statskog SF har kjøpt selskapene for markedspris. På grunn av en lovendring i 2003, ville kjøp av selskapene ikke utløse konsesjonsplikt. Enhver statlig eller privat aktør sto dermed fritt til å inngi bud med utgangspunkt i egne vurderinger av selskapets inntektsmuligheter og eiendeler. Det har altså ikke noe med forskjellsbehandling å gjøre at Statskog SF på forretningsmessig grunnlag og i konkurranse med andre aktører i markedet, kom i kjøpsposisjon.

Når det gjelder reglene for konsesjon, finner jeg grunn til å minne om at et samlet Storting i 2003 vedtok at det ikke lenger oppstår konsesjonsplikt ved erverv av aksjer eller overdragelse av selskaper som eier konsesjonspliktig eiendom. Stortingets vedtak bygget på et forslag fra den daværende mindretallsregjeringen hvor Høyre var med. De etiske dilemmaene knyttet til forskjellsbehandling som representanten nå etterlyser en drøfting av ble verken belyst i proposisjonen eller i Stortingsdebatten. Det forbauser meg derfor at Høyre som den gang foreslo endring nå etterlyser den gang en etisk tilnærming. Statsskog SFs kjøp, handler slik jeg ser det, ikke om etikk, men om at noen erverv utløser konsesjonsplikt og priskontroll, mens dette ikke gjør det.

Begrunnelsen for lovendringen i 2003 var at det ikke var nødvendig å kreve konsesjon ved overdragelser av aksjer eller aksjeselskaper som eier konsesjonspliktig fast eiendom, fordi selskapet selv må ha konsesjon ved kjøp av eiendommen. En la til grunn at det i den forbindelse både kunne og burde stilles konsesjonsvilkår som mer direkte gir den styringen med arealbruk og eierforhold som er ønskelig. En la også vekt på at konsesjonsbehandling av aksjeoverdragelser og overdragelse av selskaper ville kreve store ressurser uten at samfunnsnytten sto i rimelig forhold til ressursbruken. Stortinget ble dessuten gjort oppmerksom på at konsesjonsfriheten ville omfatte etablerte selskaper som allerede eide konsesjonspliktige arealer. Det heter om dette i Ot.prp. nr. 79 (2002-2003):

”Opphevelse av gjeldende bestemmelse om konsesjon ved aksjeerverv fører til at landbrukseiendommer eid av aksjeselskaper reelt sett kan skifte eiere uten at dette konsesjonsbehandles. Opphevelse vil også føre til at det ikke lenger kan gripes inn med hjemmel i konsesjonsloven dersom det omsettes store aksjeposter i store selskaper som eier landbrukseiendom. Departementet antar at noen av eiendommene dette gjelder kan være av en betydelig størrelse. Statistikken som er beskrevet ovenfor gir imidlertid indikasjoner på at det er relativt få eiendommer der bestemmelsen har en reell betydning.”

Sett i lys av dette oppfatter jeg at det representanten Gundersen er ute etter å få belyst ikke er etiske dilemmaer ved gjeldende lovgivning som blir synlige ved Statskog SFs kjøp, men at han snarere bruker anledningen til å etterlyse en ytterligere deregulering slik at priskontrollen faller bort ved erverv av fast eiendom.

President, jeg vil understreke at det er en kontinuerlig prosess å sikre at lovveket er tilpasset vår tids utfordringer. Som representanten kjenner til arbeider jeg med en ny stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken som planlegges framlagt for Stortinget til våren 2011. Selv om det ble tatt mange og riktige skritt i lovendringene i 2009, er også eiendomspolitikken et tema som det kan være aktuelt å berøre. Sentrale spørsmål i eiendomspolitikken kan da settes inn i en bredere landbrukspolitisk sammenheng. 

For valg av rentefot i skjønnssaker som følge av ekspropriasjon, er det opp til domstolene å komme fram til en kalkulasjonsrente som i det konkrete tilfellet gir skogeieren full erstatning. Jeg registrerer at Høyesterett i en prinsipiell sak som gjaldt skogerstatninger fra 2008 har lagt til grunn at normalrentesatsen er på 5 %, og at en annen rente forutsetter en særlig vurdering av de spesielle forhold ved den enkelte eiendommen. Som landbruks- og matminister har jeg ikke innvirkning på domstolenes avgjørelser.