Landbruks- og matministerens svar i Stortinget på interpellasjon nr. 95 fra Per Roar Bredvold (FrP) 27.05.2010

• Les hele debatten hos Stortinget

Spørsmål,

Det må legges til rette for næringsvirksomhet over hele landet gjennom færre reguleringer, at flere beslutninger i arealforvaltningen tas lokalt og at den enkelte med eiendomsrett gis frihet til selv å disponere egen eiendom. Det er viktig å styrke mulighetene for inntekter i landbruket ved større grad av produksjonsfrihet, men at det også legges bedre til rette for at gårdsbruk kan brukes til annen næringsvirksomhet innen turisme. Det er et stort potensial for at gårdsturisme videreutvikles og dette kan skape flere inntektsmuligheter for en næring som er preget av at det hvert år legges ned et betydelig antall bruk. For å legge bedre til rette for nye næringer knyttet gårdsbruk må det vurderes rammebetingelser som lavere avgifter og styrket eiendomsrett for landbrukseiendom.

Vil statsråden legge til rette for bedre rammebetingelser for å kombinere landbruks- reiselivsnæring?"

President,

Jeg oppfatter interpellanten slik at han inviterer til en bred landbrukspolitisk debatt om både inntektsvilkår og eiendomsforhold, men med særlig vekt på mulighetene for å utvikle nye næringer, herunder reiseliv. Jeg mener at dette er en viktig debatt, og jeg er glad for at Stortinget også får anledning til å drøfte dette på ny i nær framtid når den fremforhandlede jordbruksavtalen blir behandlet.

Når det gjelder eiendomsforhold, mener jeg at valgfrihet er et verdifullt utgangspunkt, men det er ikke nok. Samfunnshensyn er viktig når det skal tas stilling til hvordan eiendomsressursene i dette landet skal utnyttes. Dette er hensyn som en ikke kan forvente at eierne tar selv. Jeg tror for eksempel at hvis reguleringene i lovgivningen blir fjernet, legges det til rette for at mange flere gårdsbruk enn i dag vil bli tatt i bruk som fritidseiendom, og kun det. Eiendomslovgivningen gjør det mulig å foreta avveininger der både eierens interesser og samfunnshensyn har en sentral plass, og jeg mener det lovverket vi har i dag ivaretar denne balansegangen på en god måte.

Samtidig vil jeg understreke at det er en kontinuerlig prosess å sikre at lovverket til en hver tid er tilpasset vår tids utfordringer, en prosess jeg og min forgjenger har tatt aktivt tak i. Senest i fjor vedtok Stortinget omfattende endringer i lovgivningen – bl.a. slik at færre eiendommer ble omfattet av konsesjonsplikt, boplikt og odelsrett. Reglene om boplikt ble dessuten målrettet og forenklet. I vinter ble retningslinjene for prisvurderingen endret slik at det ikke skal foretas priskontroll på erverv av bebygd eiendom med mindre prisen overstiger en og en halv million kroner. Mulighetene for et påslag pga. boverdi ble også øket.

President,

Interpellanten mener det må legges til rette for næringsvirksomhet over hele landet gjennom færre reguleringer. Jeg er enig i at reguleringene skal begrenses til det som faktisk er formålstjenlig for å BIDRA til å ta hele landet i bruk enn det deregulering vil føre til. Det er områdene med vanskeligere produksjonsforhold og lengre vei til markedene som har størst nytte av reguleringer og tilskuddene det offentlige bidrar med. Jeg har i min tid som landbruks- og matminister prioritert distriktsjordbruket sterkt, fordi det er det som er mest avhengig av slik tilrettelegging. Og det er også i mange av disse områdene at kulturlandskapet, levende bygder og potensialet for samspill med reiselivet er størst.

Videre sier interpellanten at det er viktig å styrke mulighetene for inntekter i landbruket ved større grad av produksjonsfrihet. Det er mitt inntrykk at FrP ønsker å framstille de norske bøndene som mer bundet på hender og føtter enn de faktisk er. Produksjonsbegrensningene består først og fremst av kvotesystemet i melkeproduksjonen, hvor kvotene er omsettelige og kan leies ut, og at det er en grense for konsesjonsfrihet i de kraftfôrkrevende produksjonene. Igjen er hensikten med reguleringene, sammen med tilskuddsordningene, å legge til rette for et MER variert jordbruk og et mer geografisk spredt jordbruk enn det vil ville hatt i en mer rendyrket markedsløsning.

Gjennom denne politikken legger vi til rette for samspill og synergier med reiselivet i alle deler av landet på en vesentlig bedre måte enn gjennom frislippsalternativet til FrP.

Jeg mener at de fylkesvise BU-midlene er sentrale virkemidler for å styrke reiselivsaktiviteten i landbruket.  Ved årets jordbruksforhandlinger er det for 2011 lagt opp til å øke avsetningen til slike midler med 26,5 millioner kroner slik at det samlede beløpet utgjør 444,5 millioner kroner. Midlene har et todelt formål. De skal bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommen, og bidra til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket. Ved å satse på nye næringer bl.a. gjennom BU-midlene, kan innslaget av alternativ sysselsetting i landbruket økes. Dette kan føre til at primærproduksjon og bosetting i distriktene på sikt kan styrkes.

Jeg er enig med interpellanten i at det er det viktig å legge til rette for at gårdsbruk kan brukes til annen næringsvirksomhet også innen turisme. Regjeringens reiselivsstrategi skal sikre økt verdiskaping og lønnsomhet og levedyktige distrikter gjennom flere arbeidsplasser og, ikke minst utvikling av Norge til et bærekraftig reisemål. Landbrukets bidrag er bl.a. samlet under utviklingsprogrammet Grønt reiseliv. I årets jordbruksforhandlinger ble partene enige om at satsingen innen dette programmet bør videreføres med 18 millioner kroner i 2011. Programmet har som formål å utvikle det bygdebaserte reiselivet og Norge som reisemål, både for innenlandske og utenlandske reisende. Programmet bygger på samarbeid om bl.a. reiseliv i tilknytning til verneområder, om utforming av en fjellpolitikk, verdiskapingsprogrammene for naturarven og kulturarven og arbeidet med en nasjonal strategi for Pilegrimsleden. Det arbeides også med konsepter for lokal- og regionalparker og arbeid med utvalgte kulturlandskap.

Viktige virkemiddel for å legge til rette for nye næringer i landbruket er også reiselivsrelaterte satsinger. Eksempler på dette er Norges stand på Internationale Grüne Woche (IGW), utviklingsprogrammet for innlandsfiske, setersatsing, programmet Mat langs nasjonale turistveger, utvikling av verdensarvområdene, satsing på frukt og bær/kulturlandskap/reiseliv på Vestlandet, og verdiskapningsprogrammet for mat. Selv om programmene og satsingene også kan ha andre formål, utgjør reiseliv en sentral dimensjon. Satsingen i verdensarvområdene er for eksempel rettet mot et aktivt landbruk og kulturlandskapspleie, noe som er avgjørende for et autentisk reiselivsprodukt.

Deltakelsen på Internationale Grüne Woche i Berlin skal bidra til å øke turiststrømmen til Norge og kunnskap om Norge og norsk matkvalitet. Det er skapt et aktivt samspill mellom mat- og reiselivsnæringen.  Arrangementet er en profileringsarena for landbruket, og de årlige evalueringene av tiltaket viser at den norske deltakelsen bidrar til å profilere norsk mat og reiseliv på en god måte, og dette arrangementet er også en god nettverksskaper for norske deltakere. 

• Les mer om Internationale Grüne Woche i Berlin 

I årets jordbruksforhandlinger er det foreslått å sette av 4 millioner kroner for 2011 til utviklingsprogrammet for innlandsfiske. Programmet skal utvikle en samlet, offentlig politikk på innlandsfiskeområdet slik at næringsfiske, innlands fiskeoppdrett og fisketurisme blir tre velfungerende næringer.

I jordbruksoppgjøret 2009 ble det videre vedtatt å sette i gang et treårig prosjekt kalt Mat langs Nasjonale turistveger med en totalramme på 6 millioner kroner. Målet for prosjektet er å øke landbruksbasert næringsutvikling innen mat, reiseliv og opplevelser langs turistveiene, et arbeid som skjer i samarbeid med Statens vegvesen og de berørte kommuner og fylkeskommuner.

President,

Jeg vil at turister som kommer til Norge skal kunne nyte godt av norsk mat og drikke, og at dette skal bli en stor del av opplevelsen ved norgesbesøket. For å utvikle lokale matspesialiteter har vi jobbet målrettet med dette gjennom arbeidet innenfor verdiskapningsprogrammet for mat. Dette programmet bidrar bl.a. med støtte til reiselivsbedrifter som gjennom avtaler med lokale produsenter har matspesialiteter på menyen. Programmet avsluttes i 2010, men i årets jordbruksforhandlinger er det enighet om å videreføre satsingen i et eget Utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk, med en avsetning på 62 millioner kroner i 2011. For å ta vare på de aller ypperste matskattene i Norge, har vi gjennom merkeordningen Beskyttede betegnelser utviklet et rettslig vern til produktbetegnelser på landbruksbaserte næringsmidler, fisk og fiskevarer med spesiell geografisk opprinnelse, tradisjon og særpreg. Ordningen har som mål å bidra til næringsutvikling og økt verdiskapning i norsk matproduksjon samt å sikre forbrukerne pålitelig informasjon.

President,

Tiltakene ovenfor er eksempler på virkemiddelbruk, virkemidler som viser synlige resultater i det bygdebaserte reiselivet i dag. Jeg er overbevist om at det er et stort og fortsatt uforløst potensial på dette området, og ønsker å gå nærmere inn på dette i meldinga til Stortinget om landbruks- og matpolitikken som nå er under arbeid.

Jeg vil tilføye at den ordinære reiselivssatsingen må ses i sammenheng med andre satsinger som kan gi økte inntekter i landbruket. Eksempler på dette er ulike ”Inn på tunet”-tiltak. Inn på tunet er landbrukets tilbud om omsorg, læring og aktiviteter i landbruksmiljø. I dag har rundt 800 gårdsbruk rundt i landet utviklet slike tilbud. Tilbudene retter seg mot ungdom som sliter med skolemotivasjon, barn og unge med oppfølgingsbehov gjennom barnevernet, mennesker innen psykiatrien og demente - for å nevne noen grupper som kan ha nytte og glede av et organisert opplegg i tilknytning til et gårdsbruk. Tilbudene innebærer at landbruket bidrar med å løse viktige samfunnsbehov. Regjeringen satser gjennom Inn på tunet-løftet 18 millioner kroner over tre år på å gjøre tilbudene tilgjengelig for flere. Handlingsplanen for Inn på tunet (2007) har lagt et viktig grunnlag for et systematisk arbeid med utvikling og kvalitetssikring av tilbudene.