Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 15 til Stortingets spørretime 23.02.2011

• Les hele debatten hos Stortinget

Spørsmål,

Norsk landbruk er preget av en viss pessimisme. Dette skyldes bl.a. et strengt regelverk som gir lite rom for nytenkning og muligheter. Hva vil statsråden gjøre for å skape en ny vekst og optimisme?

President,

Når jeg leser representantens spørsmål, ser det nærmest ut som han mener at avskaffelse av lover og regler innen landbruket er løsningen på den pessimisme som han mener å ha registrert innen næringen. Jeg har i likhet med representanten registrert en viss pessimisme blant deler av yrkesutøverne i landbruket. Jeg mener imidlertid at den viktigste bakenforliggende årsaken til det, er manglende inntektsutvikling i årene før den rød-grønne regjeringen kom til makten og ikke regelverket vi i dag har å forvalte.

Det viktigste landbrukspolitiske målet for den rød-grønne regjeringen har derfor vært å bedre inntektsmulighetene til norske matprodusenter. Fra vårt første jordbruksoppgjør i 2006 og fram til i dag, er det lagt til rette for en inntektsutvikling som er høyere enn gjennomsnittet for andre grupper regnet i kroner. Dette er en utvikling som vi må tilbake til 1970-tallet for å finne maken til og som er viktig med tanke på å gjøre bondeyrket mer konkurransedyktig og interessant, ikke bare for de som er i næringen, men også for å kunne sikre rekrutteringen. Vi er opptatt av å videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket.

Å produsere nok, trygg og variert mat av god kvalitet er den viktigste oppgaven landbruket løser for samfunnet. Med den overflod av mat som vi har hatt her i landet de senere tiårene av egenprodusert og importert mat, har mange av oss tatt det for gitt at vi i Norge med ”penger på bok” ikke trenger å bekymre oss for at denne situasjonen kan forandres. I følge Verdens matvareorganisasjon FAO vet vi imidlertid at verdens befolkning vil øke med 50 % fram mot 2050. I samme periode vil det være nødvendig å produsere 70 % mer mat og 100 % mer energi.

For Norge sin del anslår SSB at det innen 2030 vil bli 20 % flere innbyggere. Parallelt med en betydelig befolkningsøkning skjer det endringer i klimaet som vi i dag ikke kjenner alle konsekvensene av. Denne utviklingen viser tydelig hvor viktig det er at vi har en høy innenlands produksjon av mat og fiber, noe vi over lengre tid har beveget oss bort fra å skjønne betydningen av. Sett på denne bakgrunn er jeg sikker på at landbrukets rolle og legitimitet vil bli vesentlig styrket i årene som kommer. Dette vil bety at bondeyrket også vil få den status det fortjener, og dette er også grunnleggende for å fremme optimisme innenfor næringen.

Denne regjeringen vil sikre landbruket utviklingsmuligheter gjennom gode rammevilkår – både nasjonalt og internasjonalt. Både staten og jordbrukets organisasjoner har ønsket en koordinert og helhetlig nasjonal landbrukspolitikk som er utformet med grunnlag i jordbruksoppgjørene. De fylkesvise BU-midlene er eksempel på et aktivt og virksomt verktøy for å sikre nødvendig investering for fornyelse og utvikling av driftsapparatet for det tradisjonelle landbruket, samtidig som de bidrar til å stimulere og legge til rette for alternativ næringsutvikling på bygdene med grunnlag i regionale og lokale landbruksressurser. Gode eksempler her er utvikling av mat- og reiselivsprodukter med lokal identitet. Den rød-grønne regjeringen har også gjeninnført skogpolitikken etter Bondevik II-regjeringen som reduserte skogvirkemidlene dramatisk og bl.a. fjernet tilskudd til skogplanting. Bevilgningene til skog og bioenergi har blitt styrket både i 2009 og 2010.