Landbruks- og matministerens innlegg i Stortinget vedrørende behandling av Dok 8:2 S (2012-2013) Om nedslakting av tamrein på Finnmarksvidda

• Følg hele behandlingen og debatten på Stortinget

President,

Det er et stort privilegium å ha ansvaret for en så unik næring som norsk reindrift er. Det er både en unik næring og en næring som er veldig tett sammenvevd med en unik kultur.

Denne næringen har en rekke utøvere. Den har også mange muligheter og en del utfordringer. En av utfordringene, der alle partier er enige om at det er nødvendig å finne en løsning, er å få ned det store reintallet i store deler av Finnmark. Årsaken er særlig at det enkelte distrikt har et for stort beitetrykk i forhold til ressursgrunnlaget, og det er gjerne i de samme distriktene det er ubalanse i forhold til antall reineiere og næringsgrunnlag. Dette har bidratt til økte konflikter innenfor fellesbeiteområdene.

Problemet med for høyt reintall har vært diskutert over tid her på Stortinget, uten at man har kommet til en løsning. Men selv om dette er store utfordringer, legger jeg til grunn at vi kommer i mål med det opplegget som reindriftsloven av 2007 foreskriver. Men det forutsetter at alle, både næring og forvaltning, følger opp de plikter som de har i denne saken. Det er kun da vi alle kan komme godt ut av det.

For at vi skal ha klart for oss utgangspunktet for arbeidet med reintallsreduksjonen, skal jeg ta en kort oppsummering av bakgrunn og status for arbeidet så langt.

Reindriftsloven av 2007 ga næringen selv et ansvar for at reindriften skulle være bærekraftig, bl.a. ved at forslaget om reintall skulle komme fra næringen selv og baseres på siidaenes beitegrunnlag. Reintallene skulle deretter endelig godkjennes av Reindriftsstyret. I tråd med loven og Stortingets forutsetninger da loven ble vedtatt, skal det foretas en reell etterprøving av om næringens forslag til reintall er bærekraftig. Forslagene om reintall fra noen distrikter var etter departementets syn ikke bærekraftig. Av den grunn måtte departementet overprøve ved å oppheve noen av vedtakene. For disse siidaene måtte Reindriftsstyret til slutt fastsette nye, lavere reintall.

Samtlige sommer- og helårsdistrikt fikk som forutsatt godkjent sine bruksregler innen utgangen av 2011. Som det framheves både i forslaget og i Riksrevisjonens rapport, er det ennå ikke fastsatt bruksregler og reintall for alle fellesbeitene på Finnmarksvidda. Av mange framheves dette som en årsak til at man ikke får gjennomført reintallstilpasningen. Dette tror jeg må nyanseres. Vi er alle enige om at tilstanden med uavklarte rettighetsforhold ikke er tilfredsstillende, og at vi i dag ikke har noe godt verktøy utenom det ordinære rettsapparatet, som kan benyttes for å få dette avklart. Denne problemstillingen ble drøftet og vurdert i den siste landbruksmeldingen. Konklusjonen ble at regjeringen foreslo å gi jordskifteretten kompetanse til å avgjøre slike rettighetsforhold. Dette sluttet Stortinget seg til. Landbruks- og matdepartementet har drøftet det videre opplegget med å gi jordskifteretten hjemmel til å avklare rettighetsforhold i reindriften med Norske Reindriftssamers Landsforbund og Sametinget.

Men jeg vil advare mot å legge årsaken for vanskeligheter med å få ned reintallet på at vi mangler et verktøy for å få avklart rettighetsforholdene på de nevnte vinterbeiteområdene. For det første vil det kunne fastsettes nye reintall dersom det senere skulle vise seg at forutsetningene er endret. For det andre er det all grunn til å tro at problemene knyttet til disse fellesbeitene vil bli mindre når reintallet kommer ned på et bærekraftig nivå.

Ett forhold som har vært krevende i 2012, er behandlingen av alle klagesakene som er kommet inn på de vedtatte reintallene. Dette er en rett som siidaandelene har etter forvaltningsloven, men vi kan ikke underslå at dette har vært svært ressurskrevende både i forvaltningen og i departementet.

I 2012 har Reindriftsstyret hatt særlig oppmerksomhet på behandling av de klagene som er kommet inn på de vedtatte reintallene, og på å få vedtatt reduksjonsplaner. Reindriftsforvaltningen sendte tidlig i høst ut varsel til de aktuelle distriktene om at de måtte utarbeide reduksjonsplaner, med frister nå i høst. Her fikk næringen mulighet til å foreslå hvordan reduksjonen skulle fordeles internt i siidaen. Det kom ingen forslag fra noen distrikter på reduksjonsplaner. Reindriftsforvaltningen sendte derfor ut forhåndsvarsel med oversikt over hvor mye hver enkelt skulle redusere.

Reindriftsloven av 2007 har også helt andre sanksjonsmuligheter enn tidligere lov. Muligheten for å kunne sanksjonere dersom lovlig fattede vedtak ikke blir fulgt, er nødvendig på de fleste samfunnsområder. Det er også gjort kjent at denne muligheten skal brukes dersom det viser seg å være nødvendig, noe jeg håper ikke skal skje for ofte.

Det skal ikke legges skjul på at det arbeidet som Reindriftsstyret nå er i sluttfasen av, er svært utfordrende. Jeg har nylig hatt møte med styret, og dette ble klart uttrykt fra deres side under møtet. Til tross for dette, har jeg forventninger til Reindriftsstyret skal klare å gjennomføre det krevende arbeidet de står oppe i.