Landbruks- og matministerens innlegg i Stortinget vedrørende behandling av Prop. 21 S (2012-2013) Om endringar i statsbudsjettet 2012 under Landbruks- og matdepartementet.

• Følg hele behandlingen og debatten på Stortinget

President,

Jeg har alltid store forventninger når jeg skal gå til en debatt i Stortinget, men i dag hadde jeg ingen spesielt høye forventninger til debatten. For hva ville Høyres representant Svein Flåtten si om det som var hovedgrepet i deres budsjett? Hva ville Harald T. Nesvik fra Fremskrittspartiet si om de store endringene i deres budsjett? Jeg hørte med interesse på representanten Svein Flåtten – og hva var det han sa? Ingenting. Representanten Svein Flåtten sa ingenting om den største endringen man gjorde i næringskomiteens budsjett på landbruk.

Det er til å forundres over at når man angriper de to hovedstolpene i norsk landbrukspolitikk, tollvernet og budsjettpolitikken, at Høyres hovedtalsperson i denne debatten ikke bruker ett ord på å forklare hvorfor man mener at det skal skape en mer offensiv matindustri i Norge, når man på det ene punktet, på toll, ikke ønsker å innføre prosenttoll, når det er det hele næringen etterspør. Man nevner det ikke.

Når det gjelder den andre stolpen, som er budsjettstøtten, kutter man halvannen milliard, men velger å ikke si et ord i hovedinnlegget om hvorfor man mener det er rett. Harald T. Nesvik fra Fremskrittspartiet sa faktisk noen ord om landbruk. Men de eneste ordene Fremskrittspartiets hovedtalsperson brukte om norsk landbruk, var at norsk landbruk er et stort problem for norsk fiskerinæring. Hvilket budskap er det å komme med til en av landets største og mest betydningsfulle næringer – norsk landbruk og norsk matvareindustri?

Fremskrittspartiet har kuttet ca. 5,5 mrd. kr i budsjettstøtten, i tillegg til at man ønsker å redusere tollvernet. Da vil det ikke være lønnsomt å drive landbruk i Norge. Det Høyre og Fremskrittspartiet vil, er å rive ned en fantastisk næring med ca. 50 000 sysselsatte i jordbruket, med rundt 40 000 ansatte i den landbaserte næringsmiddelindustrien – og den er rundt omkring i hele Norge.

I de seks månedene jeg har vært landbruksminister, har jeg reist mye rundt. Jeg har f.eks. vært mye i Nord-Norge. Bare i Nord-Norge er det 7 600 ansatte i disse næringene, med betydelige ringvirkninger. Så var jeg i Mathallen her i Oslo – det har jo noen lest om i avisen. Der utdelte jeg det norske spesialitetsmerket til f.eks. Lofotlam. Dette er et produkt av at vi har en landbruk rundt omkring i hele Norge som skaper de unike smakene. Jeg har vært i Sogn og Fjordane og sett på morellproduksjonen der, med en betydelig vekst. Jeg har sett på melkeproduksjonen i Hordaland, og også sett på de lokale ostene der. Jeg har vært i Rogaland og kjørt forbi det nye meieriet, som har en investering på en halv milliard kroner, med ny verdiskaping. Jeg har vært i Østfold, der det er 2 400 sysselsatte bare i primærjordbruket, og har vært på Hærland slakteri, der man skal investere rundt 600 mill. kr i indre Østfold, med 500 ansatte på ett eneste anlegg. Til representanten Bredvold: Jeg har selvfølgelig vært i Hedmark og sett hvor stor og tung den næringen er og har vært f.eks. på Nortura på Rudshøgda, som med 500 ansatte og en omsetning på flere milliarder kroner er Hedmarks største bedrift. Grunnen til at vi nå innfører prosenttoll, er at vi så at mye av den næringsskapningen og mange av de bedriftene var truet, for på et visst tidspunkt vil det være mer lønnsomt for dagligvarekjedene å importere store volum istedenfor å bruke norske volum.

Når det gjelder oster, er de ostene vi i praksis beskytter, Synnøve Finden, Jarlsberg og Norvegia. De ostene tar mellom 40–50 pst. av norsk melkevolum. Hadde man ikke hatt lønnsomhet i den produksjonen, kunne man i prinsippet lagt ned hele melkeproduksjonen på hele Vestlandet og i hele Nord-Norge. Det kunne ikke regjeringen stå og se på, derfor sto vi opp for dette her. Det forundrer meg at Høyre og Fremskrittspartiet, når de går til angrep på disse hovedstolpene, at de da ikke forklarer hvorfor, hvordan de ønsker at landbruket skal utvikle seg og hvordan de mener at det skal bli lønnsomt. I store deler av norsk landbruk er det ikke mulig å få lønnsomhet, for vi er et bratt, kaldt og vått land. Det å drive landbruk i Norge er noe helt annet enn å drive landbruk i Danmark eller i Frankrike, og derfor er det den norske regjeringens syn at vi skal stå opp for norske bønder, for norske interesser og for norske næringsmiddelarbeidere, ikke for danske bønder og danske næringsmiddelarbeidere.