Historisk arkiv

Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 3 i Stortingets spørretime 14.11.2012

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Per Roar Bredvold (FrP)

Spørsmål

Det snakkes relativt mye om nedbygging/omdisponering av matjord, men svært lite om nydyrking. Hvorfor er ikke regjeringen mer opptatt av å hjelpe dem som vil dyrke mer jord ved blant annet å forenkle regelverket for dette?

President,

Tall fra kommunene viser at det tillates mye nydyrking i dag; og at tillatt nydyrket areal er større enn det som omdisponeres til annet enn landbruk. I 2011 ble det gitt tillatelse til å nydyrke ca. 15.900 dekar. Samme året ble det omdisponert 10.900 dekar dyrka og dyrkbar mark.  Til tross for dette mener jeg det er svært viktig å redusere omdisponeringen. Areal som nydyrkes kan ikke erstatte omdisponert areal. De nydyrkede arealene har jevnt over dårligere produksjonsevne enn areal som bygges ned. Areal som omdisponeres ligger ofte i områder nær tettsteder, og det har vært drevet jordbruksproduksjon på dem i generasjoner. 

Jeg mener at det er bra at nydyrkingen har et slikt omfang som den har. Det bidrar til å holde oppe matproduksjonen. I tillegg styrker nydyrkingen det langsiktige ressursgrunnlaget for eiendommer som får tilleggsjord. Samtidig er det et faktum at dyrkingsressursene i noen tilfeller kan ligge i områder med viktige miljøressurser.  Det er derfor viktig å ha virkemidler som kan kanalisere nydyrkingen til arealer der det er naturlige forutsetninger for å dyrke jorda, og hvor nydyrkingen kan skje med små eller moderate miljøkonsekvenser, for eksempel hvor det finnes god dyrkbar mineraljord.  

Jeg mener at reglene vi har i jordloven i dag er et egnet virkemiddel for å få dette til. Tallene for 2011 og tidligere år tyder ikke på at regelverket er til hinder for nydyrking. Mange gårdbruk får tillatelse til å nydyrke. Samtidig stiller kommunene vilkår for nydyrkingen slik at en kan ta vare på viktige miljøverdier. I 2011 ble det stilt vilkår av hensyn til natur og miljø i 56 prosent av sakene der godkjenning ble gitt. Dette gir en vinn-vinn løsning med mer matproduserende areal og bruk som blir mer ressurssterke. Samtidig beholder vi viktige miljøverdier. Slike løsninger er jeg for. Det står i motsetning til en løsning hvor alt slippes helt fritt. Dersom det ikke er nødvendig å søke tillatelse, kan det føre til at vi og generasjoner foran oss mister verdier, og at jordbruksområdene våre blir fattigere.