Historisk arkiv

Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr 13 i Stortingets spørretime 29.02.2012

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fra representant Torgeir Trældal (FrP)

Spørsmål

I forbindelse med å sikre en økologisk og bærekraftig reindriftsnæring i Norge har reindriftsforvaltningen fastsatt antall tillatte tamrein i reinbeitedistriktene. Imidlertid etterleves ikke dette av reindriftsorganisasjonene. Kan statsråden redegjøre for hvilke tiltak som er og vil bli iverksatt for å sikre håndhevelsen av vedtakene?

President,

Reindriftsstyret har godkjent nye reintall for samtlige reinbeitedistrikter i Norge. De siste reintallsvedtakene ble gjort i desember 2011. Jeg er fornøyd med at disse kom på plass innen utgangen av 2011, noe som også er i tråd med de signaler jeg tidligere har gitt Stortinget.

Som en konsekvens av Reindriftslovens bestemmelser, har ikke Landbruks- og matdepartementet en direkte rolle, verken i fastsettelsen av reintall eller iverksetting av tiltak for at slike vedtak følges opp. Departementet har imidlertid, som overordnet myndighet, anledning til i visse situasjoner å omgjøre et vedtak fastsatt av Reindriftsstyret (forvaltningslovens § 35). Dette har også vært nødvendig og er blitt gjort i noen konkrete saker.

For enkelte reinbeitedistrikter er de nye reintallene betydelig lavere enn de faktiske. For å få et helhetlig bilde av situasjonen, må jeg imidlertid understreke at mange reinbeitedistrikter ikke har et høyere reintall enn det som er godkjent av Reindriftsstyret. Disse blir aldri eller sjelden omtalt i media.

Det er selvsagt de distrikter/siidaer som har et for høyt reintall som krever en særskilt oppfølging fra myndighetenes side. Dette gjelder spesielt for enkelte områder i Finnmark. Her må reintallet reduseres.

Reindriftsloven har bestemmelser om hvordan prosessen skal legges opp når det faktiske reintallet er høyere enn det som er godkjent. I disse tilfellene skal det utarbeides reduksjonsplaner, eventuelt reduseres forholdsmessig dersom planen ikke blir gjennomført eller en slik plan ikke blir utarbeidet.

For noen distrikter med et for høyt reintall foreligger det allerede reduksjonsplaner, mens det for andre vil være en sentral oppgave å utarbeide slike planer i tiden fremover. Der det allerede foreligger reduksjonsplaner, er prosessen med oppfølging i gang, bl.a. ved at enkelte siidaandelsinnehavere har redusert i tråd med de frister som fremgår av vedtatte planer.

Det er Reindriftsstyret som er ansvarlig for at en nødvendig reduksjon av reintallet gjennomføres.

Så til spørsmålet om hvilke tiltak som er og vil bli iverksatt for å sikre at vedtakene blir etterfulgt. Her må jeg igjen vise til reindriftsloven som har bestemmelser om hva som skal skje dersom reintallet ikke reduseres i tråd med godkjente reduksjonsplaner.

Utgangspunktet er altså at den berørte siidaandelsinnehaver har plikt til å redusere sitt reintall i tråd med vedtatte planer. Dette innebærer bl.a. at reduksjonen må foretas i henhold til vedtatte frister. Dersom utøverne ikke følger opp dette, kan de enten ilegges avgift ved brudd på bruksregler, eller at andre sanksjonsbestemmelser i loven benyttes. I sistnevnte tilfeller er det tvangsmulkt og forelegg som er de mest aktuelle tiltakene. Det er områdestyret eller reindriftsstyret som avgjør hvilke tiltak som skal benyttes. Før sistnevnte sanksjoner tas i bruk, skal det gis pålegg om at vedtaket skal følges opp, jfr. Reindriftsloven § 75.

Når det gjelder mulige tvangstiltak for å få redusert reintallet, kan dette iverksettes først dersom et pålegg ikke er etterkommet, og andre tiltak ikke anses formålstjenlig (§ 79). Dette innebærer altså at myndighetene ikke kan iverksette tvangstiltak for å få ned reintallet før de andre tiltakene i loven er vurdert eller tatt i bruk. Det er etter loven områdestyret eller reindriftsstyret som kan fatte vedtak om tvangstiltak.

Oppfølgingen av reintallsvedtakene gjennom utarbeidelse og oppfølging av reduksjonsplaner, er nå den høyest prioriterte oppgaven for både Reindriftsforvaltningen og for Reindriftsstyret.

Som ansvarlig statsråd følger jeg også framdriften på dette området meget nøye.