Landbruks- og matministerens innlegg i Stortinget under Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig forvaltning av norske skogressurser

• Følg hele behandlingen og debatten på Stortinget
  

Ærede President,

Jeg vil benytte anledningen til å takke Riksrevisjonen for en grundig gjennomgang av skogpolitikken. Jeg mener også at komiteens innstilling peker på sentrale funn i Riksrevisjonens gjennomgang, først og fremst behov for god tilgjengelighet til skogressursene og betydningen av god infrastruktur. 

Infrastrukturtiltak er et av de viktigste virkemidlene for å påvirke avvirkningsnivået. Jeg er enig med komiteen i at dette er et område vi må ha spesiell oppmerksomhet på i tiden framover. Jeg vil på vanlig måte komme tilbake til Stortinget med oversikter over utviklingen på dette området i de årlige budsjettproposisjonene. 

Resultatkontrollen i skogbruket har i noen år vist for lav foryngelsesinnsats etter hogst. Daværende landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sendte derfor i 2010 et brev til kommuner og fylkeskommuner der han ba om at kontrollen med foryngelsesplikten ble skjerpet. Disse tiltakene har vært nødvendige og virker positivt på aktiviteten på området. Jeg vil ha stor oppmerksomhet om utviklingen for foryngelsen i skogbruket framover. 

Jeg mener at Riksrevisjonens undersøkelse bekrefter at tiltakene som ble gjennomført i 2010 og senere har vært nødvendige. Ivaretakelse av skogressursene er viktig. Skogen skal etterlates til kommende generasjoner i god stand, gi grunnlag for næringsvirksomhet, og bidra til at vi når målet om å redusere klimautslippene ved at skogen tar opp CO₂ fra atmosfæren, ved at skogen fungerer som karbonlager. 

Komiteen peker på at skogeiere må få bedre informasjon om virkemidlene i skogpolitikken. Riksrevisjonen har påpekt at kommunene bør bruke mer ressurser på informasjon og veiledning av skogeiere. Til dette vil jeg påpeke følgende: 

Det gis betydelig informasjon om virkemidlene i skogbruket, ikke minst fra Statens landbruksforvaltning, fylkesmennenes landbruksavdelinger og kommunene over hele landet. Det vil alltid, i de fleste sammenhenger, være behov for mer informasjon. Dette må imidlertid avstemmes med ressursene som er tilgjengelig. Jeg merker meg selvfølgelig holdningen det er gitt uttykk for i debatten.

Jeg vil også peke på at det er naturlig at næringen selv tar et eget ansvar for informasjon og veiledning slik som tilfellet er for mange andre samfunnsområder. 

Komiteen ber departementet vurdere om skjema for tilskudd og finansiering med skogfond kan sendes ut etter samme mønster som for produksjonstilskudd i jordbruket. Det er relativt store ulikheter mellom produksjonstilskudd i jordbruket og skogtilskudd og skogfondsfinansiering, fordi produksjonstilskuddet er et statstilskudd mens skogfond er skogeiendommenes penger. I tråd med komiteens merknad vil jeg imidlertid sørge for at Statens landbruksforvaltning fortsetter sitt arbeid med å forenkle og effektivisere skogfondsordningen. 

Jeg vil avslutte med å understreke at jeg kommer til å bruke, og til å ha nytte av, Riksrevisjonens undersøkelse i arbeidet med utviklingen av en fremtidsrettet skogpolitikk.