Historisk arkiv

Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 6 i Stortingets spørretime 20.03.2013

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Per Roar Bredvold (FrP)

Spørsmål

Mange yngre bønder ønsker å ha og drive med hest i næring som en del av gårdens inntekter, men føler at dette er noe som ikke helt er en ønsket næring. Hva vil statsråden bidra med for at dette skal bli en inntektskilde på lik linje med andre inntektsmuligheter på en gård?

President

Hesten er helt sentral del i den norske landbrukspolitikken, ikke bare som avtaker av betydelige mengder fôr, men også gjennom avl og oppdrett av hester til konkurranse og fritid. Dette gir landbruket ønsket sysselsetting og inntekter. Innenfor jordbruksavtalen gis det støtte til produksjon av unghester og tilskudd til avløsning for ferie og fritid også til de som driver med hest.

Fritidshester blir stadig mer vanlig i mange familier. Her bidrar jordbruket med mye blant annet gjennom stallplasser, fôr, beiter og ridestier. Over Landbrukets utviklingsfond har vi ordninger som kan støtte både investeringer og utvikling av virksomheter og anlegg som kommer under definisjonen bygdenæringer.

Departementet har gjennom flere år lagt til rette for mangfoldige næringstiltak med grunnlag i landbrukseiendommene som matspesialiteter, grønt reiseliv, inn på tunet og energiproduksjon. Det er fortsatt et stort uutnyttet potensial på mange områder.

Mange har sett at hesten fungerer veldig godt innenfor ”grønn omsorg” og ”grønt reiseliv”. Inn på tunet er en næring i vekst. Om lag 1 100 gårder tilbyr i dag tjenester innenfor helse, omsorg, arbeid, skole og oppvekst.

De siste årene har deler av hestesporten vært opptatt av i større grad enn i dag å få godkjent sin virksomhet som næring i skattemessig forstand. Dette er finansminsterens område, men det har også vært dialog mellom departementene om disse spørsmålene. 

I skatteregelverket skilles det mellom virksomhet med hest knyttet til gårdens ressurser som bygninger, arealer, og virksomhet med hest som ikke er en del av det som defineres som en del av landbruksvirksomheten, og som derfor må oppfylle de generelle vilkår til næringsklassifisering.

Som hovedregel inngår avl, oppdrett og utleie av stallplasser fra gården som en del av landbruksvirksomheten, og kan inngå i beregning av jordbruksfradrag. Inn på tunet, grønt reiseliv etc. kan regnes inn som en del av landbruksvirksomheten dersom omsetningen ikke overstiger 30 000 per år.

Ellers må disse aktivitetene oppfylle de generelle vilkårene til næringsklassifisering som innebærer at aktiviteten: 

  • tar sikte på å ha en viss varighet
  • har et visst omfang
  • er egnet til å gi overskudd
  • drives for skattyterens regning og risiko 

Utfordringen knyttet til trav og galopp er at det bare er et fåtall eiere av løpshester som driver med overskudd over tid. Det et derfor få som får virksomheten klassifisert som næring. Slike virksomheter må normalt vise til resultater der kravene er oppfylt, før de godkjennes om næringsdrivende.