Arbeidsplasser på spill i næringsmiddelindustrien

Innlegg i Afteposten 02.11.06

Regjeringens forslag til nytt regelverk for utenlandsk bearbeiding av landbruksvarer har fått mye omtale i Aftenposten. Enkelte bedrifter er bekymret over virkningen for sin virksomhet, mens andre spekulerer i hvem ordningen er ”skreddersydd” for. Debatten har etter min mening ikke klart nok fått fram kjernen i saken:

Skal vi ha en politikk som sikrer en fremtidig næringsmiddelindustri i Norge, eller skal foredlingen av norske landbruksvarer over tid flyttes til land med lavere kostnadsnivå og andre betingelser?

Mitt svar er et klart ja til en næringsmiddelindustri i Norge. Dagens regelverk åpner for en systematisk utflytting av industrien. Regjeringen tar derfor et aktivt grep for å endre utviklingen. Den forrige regjeringens likegyldighet til lokalisering av industrien kunne på sikt gjort ubotelig skade både for industrien og norsk jordbruk som er avhengig av en livskraftig næringsmiddelindustri.

Norge og EU er enige om at dette rettslig dreier seg om en ren nasjonal ordning som ikke er en del av EØS-avtalen. EU har for øvrig et tilsvarende regelverk. Norge, og EU, står rettslig sett fritt i utformingen av regelverket. Jeg har forståelse for EUs engasjement. Saken handler om hvor industriproduksjon og verdiskaping skal foregå - i Norge eller i EU-området.

Det er viktig å få fram at det nye regelverket som skal gjelde fra 1. januar 2007, ikke innebærer stopp i utenlands bearbeiding av landbruksvarer. Regelverket åpner opp for at bedrifter i Norge kan ha supplerende produksjon utenlands. Ordningen skal være en positiv mulighet for industrien.

Det nye regelverket er ikke ”skreddersydd” samvirkebedriftene. Regelverket er laget for de bedrifter som har strategisk mål om innovasjon og verdiskaping i Norge. Regelverket gjelder likt for alle bedrifter som er lokalisert i Norge: Små og store, samvirke og andre frittstående aktører, og hva enten bedriftene har norske eller utenlandske eiere.