Tale: Gartneri- og hagebrukssektorens plass i norsk landbruk

Norsk Gartnerforbunds årsmøte

Innledning

• Takk for invitasjonen, Gratulerer med årsmøtet og til Trondheim gartneriforening vil jeg si -: gratulerer med 100-års jubileum!
• Ærede forsamling -: Jeg står her i dag, på vegne av Landbruks- og matministeren som hilser dere, for å snakke om gartneri- og hagebruksnæringens rolle i norsk landbruk. Det skal jeg med glede gjøre, men i og med at vi også feirer et 100- års jubileum her i Trondheim, og fordi jeg vet at Norsk gartnerforbund selv snart blir hundre år, har jeg først lyst til å ta et lite tilbakeblikk.
• 100 år er historie å skrive og forbundets anselige alder sier mye om både forbundets – så vel som nærings viktig rolle i norsk landbruk og samfunnet for øvrig.
• Likevel, med et sus av et enda større historisk perspektiv, har denne næringen sine røtter mye lenger tilbake i tid:
• • Fruktdyrking omtales i bibelens Mosebøker og i Salomos høysang der eple nevnes spesielt.
  • Så tidlig som 4000 år f.Kr. ble det dyrket vin i Egypt og kineserne dyrket fersken allerede for 5000 år siden.
  • Her var frukt var utvilsomt kjent og benyttet lenge før vikingtiden. Eple er også nevnt i norrøn mytologi. Epler (dog trolig villepler)og nøtter ble også funnet i Osebergskipet som en mener ble haugsatt i år 850.
  • Munkene var de som introduserte dyrkingen av de fleste fruktslagene i Norge og senere ved bispe- og kongsgårdene fantes det hager allerede på 1200-tallet. På 1300- og 1400-tallet finner vi ”aldegard” og ”eplagard” fra bygder i indre Hardanger og i Sogn, så frukttradisjonene i disse områdene har sine røtter langt tilbake i tid.

• Dere kan være stolte representanter for et gammelt yrke med lange tradisjoner forbundet med mye kunnskap. Og næringen er mangfoldig, rik og rommer også selvsagt mange andre produkter enn frukt, - både spiselige og ikke-spiselige.
• Denne bransjen har vært i stor utvikling. Og det er slik at det fortsatt er viktig å tenke og handle fremtidsrettet, tilegne seg kunnskap og ta i bruk ny teknologi, fordi det i dag stilles store krav til effektivisering, nytenkning og omstilling.
• Framtidsretting innebærer også å tenke rekruttering av framtidens gartnere. Det er viktig at næringa framstår som en spennende og fristende arbeidsplass og levevei også for de som skal sørge for grøntproduksjonen framover.

Litt om Regjeringens politikk

• Vi har en landbrukspolitikk hvor målet er å opprettholde et aktivt landbruk i hele landet. Med dette som mål, er det avgjørende å utvikle ei landbruksnæring som ikke bare sikrer billigst mulige varer til forbrukerne. Like viktig er det å sikre at landbruket har legitimitet gjennom en god miljøprofil, produksjon av trygg mat, aktivitet og bosetting i distriktene, og kulturlandskap. Dette gjelder sjølsagt også for grøntnæringa. Og jeg vil kanskje si – ikke minst for grøntnæringa! Grøntnæringa er en viktig del av norsk landbruk fordi den bidrar til mangfold, både når det gjelder kvalitetsprodukter til forbrukerne, og når det gjelder produksjoner og brukstyper landet rundt. I noen enkeltbygder utgjør grøntnæringen selve nøkkelen for bosetting i distriktene.
• Vi ønsker en variert bruksstruktur som gir mangfold også hva produktene angår. Det skal være plass til de som satser på potet i Nord Norge, på bæraronia og salat i Vestfold, på moreller i Hardanger. Det skal være plass til både storprodusentene og de ønsker å satse på grønt som en binæring.

Om Norsk gartnerforbund

• Mine damer og herrer, - det er årsmøte, og når jeg nå har anledning, vil jeg gjerne si litt om Norsk gartnerforbund som har medlemmer som favner vidt og rommer næringsvirksomheter innen planteskoler, grøntanlegg blomsterproduksjon i veksthus, grønnsaksproduksjon i veksthus og på friland, samt frukt- og bærproduksjon.
• Gartnerforbundet har mange viktige oppgaver for gartneri- og hagebruksnæringen både som faglig rådgiver, som meningsformidler, saksforkjemper og ikke minst som verdifull samarbeidspartner og brobygger mellom næringsutøverne og myndighetene.
• Kunnskap og kunnskapsformidling står sentralt i Gartnerforbundet. Dette er viktig i forhold til kompetanseoppbygging som igjen resultereri bedre kvalitet og dermed igjen konkurransefortrinn.
• Vi har i departementet satt stor pris på å bli invitert med på fagdager der mange av mine medarbeidere har besøkt produsenter. Det er med imponerende plantefaglig kunnskap det forklares om vannpotensiale, auxiner og fototropisme, phytokromer og kortdags-planter, latente knopper, vanningssystemer mv. Det er både lærerikt og viktig for oss som skal utvikle landbrukspolitikken og forvalte fagområdet å få slike møter med næringen.
• Samarbeid mellom produsentene gir mange fordeler og det skaper styrke og samhold.
• Og erfaringsutveksling og styrking av konkurranseforhold gjennom økonomiske avtaler og forhandlinger gir gevinst og det er avgjørende for produsentene å kjenne markedsforhold og markedsbehov.

Grunnleggende rammevilkår

• Grunnleggende rammevilkår for jordbruksproduksjon og gartneriproduksjon i Norge er:
• • Klima- og terrengforhold
  • Innenlands kostnadsnivå
  • Grensevern
  • Støtteordninger
  • Eiendomsstruktur/produksjonsstruktur

I det store og hele er det summen av disse faktorene som avgjør rammebetingelsene for grøntnæringen.

• Grønt- og hagebruksnæringen har mange fortrinn i Norge sammenliknet med andre land. Med de geografiske og klimatiske forhold som rår i Norge gis det mulighet for å dyrke et mangfold av spesialiteter og eksklusiviteter, både spiselig og ikke-spiselige med ulike særpreg ettersom hvor og hvordan de er produsert.
• Spiselige spesialiteter med lokale smaksvarianter må sees på, og nyttes som, et konkurransefortrinn. Ordningen med beskyttede betegnelser gir lovbeskyttelse til matprodukter med klar geografisk opprinnelse, særpreg og tradisjon. Lovbeskyttelsen er med på å gi produktene økt fokus og merverdi. Dette gir stolthet og flere muligheter i framtiden. Ringeriksert er et eksempel på dette.
• Vi i Landbruks- og matdepartementet ønsker å legge til rette for at det økte forbruket av frukt og grønt gjenspeiles i økt norsk produksjon og salg av norsk frukt og grønt i butikk, og dette er også i tråd med det forbrukerne ønsker.
• Trender innen matveien er viktig å følge med på og utvikling av nye produkter og kvaliteter er viktig både for næringa, da det gir økt konkurransekraft, og for forbrukerne, da det gir et større utvalg av produkter.

Importvern/WTO

• Gartnerforbundets medlemmer er som andre produsenter av jordbruksprodukter i Norge avhengige av et velfungerende og forutsigbart importvern. Vårt klima, avstander og kostnadsnivå krever et tollvern for at vi skal kunne opprettholde en produksjon som i dag. Samtidig er det en økende import av landbruksvarer inn til Norge, ikke minst på grøntsektoren der det er en betydelig import av blomster, frukt, grønnsaker; også av ”norske” produkter utenom vår produksjonssesong.
• I en slik sammenheng kommer jeg ikke utenom den senere tids utvikling innen WTO.
• Som dere kjenner til, stoppet den pågående Doha-runden opp i sommer, og den 24. juli ble forhandlingene suspendert på ubestemt tid. Det er pr i dag svært usikkert om hva som kommer til å skje og jeg har ikke så lyst til å spekulere om evt videre ferd. Nøkkelen til fortsatte forhandlinger ligger utenfor Norges grenser. Dette er et storinternasjonalt spill med mange aktører og tunge aktører, og der det er ulike hensyn, ikke minst nasjonale, som påvirker landenes holdning. Det er her nok å nevne USA der innenrikspolitiske forhold og kommende valg påvirker handlingsrommet til Bush-administrasjonen i WTO-spørsmålet.
• Da forhandlingene stoppet opp i sommer, forelå det mange forhandlingsforslag som var dramatiske for norsk landbruk og som ikke på noen måte var forenlig med vårt mål om å opprettholde et aktivt landbruk over hele landet. Samtidig er det grunn til å være bekymret for den manglende framdriften i WTO-forhandlingene nå. En balansert avtale som tok hensyn til Norges behov, med den forutsigbarheten det ville gitt, hadde vært bra for Norge og for norsk landbruk. Den uavklarte situasjonen vi nå har er ikke bra for dem som skal planlegge framtidas investeringer. Det er ikke enkelt å ha denne uavklarte situasjonen hengende over seg med stadig ulike mulige landinger.
• Som sagt, fremtiden er nå uviss når det gjelder WTO. Det som imidlertid er sikkert er at Regjeringen, med sine store ambisjoner for norsk landbruk, i framtiden vil arbeide, nasjonalt og internasjonalt, for å sikre gode rammevilkår for landbruket. Dette inkluderer både et velfungerende importvern og mulighet for å gi støtte til landbruket.
• For denne forsamlingen har jeg lyst til å påpeke at for landbruksmyndighetene er importvernet for grøntsektoren spesielt krevende å forvalte. For mange produkter, for eksempel epler, potet og mange grønnsaker endres tollen avhengig av norsk produksjonssesong. Det bærende prinsippet i denne forvaltningen er at importvernet skal forvaltes slik at avsetningen av norsk produksjon sikres. Dette prinsippet vil fortsatt ligge fast.

Jordbruksforhandlingene

• Grøntnæringen møter mange utfordringer som må tas med i betraktningen i arbeidet med politikkutformingen. De årlige jordbruksoppgjørene og den generelle økonomiske politikken kan være med på å legge til rette for en fortsatt aktiv grøntnæring.
• I jordbruksavtalen finnes en rekke virkemidler som er rettet inn mot næringen. Dette er ordninger som blant annet:
• • Areal- og kulturlandsskapstilskudd til potet, grønnsaker, frukt og bær (om lag 100 mill)

• I jordbruksavtalen for 2006-2007 ble videre målprisen på matpoteter økt med hele 13 øre/kg. Gjennomsnittlig målpris på frukt og grønnsaker ble økt med 3 prosent. I tillegg til dette har man bl.a. velferdsordningene, verdiskapningsprogrammet for mat, jordbruksfradraget og FOU-aktivitet finansiert over Landbruks- og matdepartementets budsjett som kommer næringen til gode.
• Det er viktig å fange opp bredden i forbrukerpreferansene, og et sentralt vikemiddel for å få dette til er verdiskapningsprogrammet for mat. Det overordnede målet for dette programmet er høyere verdiskapning gjennom å stimulere til økt utnyttelse av markedsmulighetene både innenfor primærproduksjon og foredling.

Utfordringer for grøntnæringen

• Grøntnæringen, sammenlignet med andre næringer i norsk landbruk, gis ikke i så stor grad direkte økonomisk støtte. Dette medfører at næringens inntekter i relativt stor grad kommer fra salg av de produserte varene. Videre er leveringsavtaler for en stor del knyttet opp mot kontrakter med grossistene. Grøntnæringen er derfor på mange måter relativt godt tilpasset både til prisdannelsen i markedet, og markedets tilbud og etterspørsel.
• Grøntnæringen er videre etter mitt syn preget av en offensiv holdning der produktutvikling og utvikling av nye produksjonsmetoder tillegges stor vekt.
• Med utgangspunkt i nasjonale og internasjonale rammevilkår som er referert ovenfor vil jeg videre trekke frem en del av de utfordringer som grøntsektoren står ovenfor i dag og i tiden fremover.

Konkurranseforholdene

• Det er viktig å ha tilgang til markedet. Pris, kvalitet og våre komparative fordeler vil bli avgjørende i møte med internasjonale aktører.
• Det er viktig å opprettholde den gode kvaliteten norsk mat har, og å sørge for at vi har en industri som produserer varer som kan bli solgt på disse markedene.
• Det er et faktum at markedssignalene i større grad har blitt avgjørende for de vurderingene som både næringsmiddelindustrien og primærprodusentene må foreta seg framover. Grøntsektoren er imidlertid annerledes enn andre sektorer fordi det norske markedet i deler av året blir forsynt med importerte produkter. Dette skyldes både klimatiske forhold og årlige variasjoner i når norsk produksjon er ferdig.
• Grøntsektoren må berømmes for å ha tilpasset seg godt til denne situasjonen og for ha lært seg å eksistere med mindre grad av offentlig støtte og reguleringer enn mye av det øvrige landbruket. Produsentene i grøntsektoren er flinke til å vurdere hva som er lønnsomt og tilpasser sin produksjon til endringer i markedet. Dette er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet.

• Det ligger også store utfordringer for næringa på kostnadssiden. En av de mest kritiske konkurransefaktorene i veksthussektoren er energiprisen - og prisen på elektrisitet og for så vidt også olje, er et meget ”varmt tema” om dagen. Politisk ledelse i LMD har derfor et stort engasjement for bioenergi som alternativ energikilde. Å øke bruken av bioenergi i veksthussektoren er en miljøvennlig måte å utnytte landbrukets egne ressurser på - samtidig som det bidrar til å gi langsiktighet og forutsigbarhet når det gjelder energikostnadene.
• Bioenergi er også et høyt prioritert område for regjeringen
• Regjeringen har tatt et viktig skritt for å styrke innsatsen for økt produksjon av fornybar energi og varme. Da sikter jeg til vedtaket, regjeringen gjorde i juni, om å etablere et fond på 20 mrd. kr til dette området. Det innebærer betydelig bedre rammevilkår for utbygging av bioenergi, fjernvarme og energieffektivisering.
• Jeg er veldig opptatt av hvilke muligheter denne satsingen vil gi for produksjonen av bioenergi basert på landbrukets ressurser. Fordi - det er landbruket som vil være den viktigste leverandøren av råstoff til produksjon av bioenergi. Og da mener jeg at landbruket ikke bare skal nøye seg med å produsere råstoff – men også bli leverandører av ferdig varme. På den måten kan jord- og skogbruksnæringa sikre seg en langt større andel av verdiskapingen i energiproduksjonen
  Bioenergi har potensial til å bli det nye store landbruksproduktet.
• Jeg har også lyst til å framheve hva vi så langt har greid å få til innen landbrukssektoren. Vi har sørget for å styrke budsjettet for bioenergiprogrammet med 4 mill. kr for 2006 – utover hva den forrige regjeringen hadde lagt opp til. Det betyr at vi har 30 mill. kroner å rutte med inneværende år. Som sikkert mange er kjent med har dette gitt rom for to nye satsinger:
• • For det første er det etablert en ordning for støtte til installering av gårdsvarmeanlegg i to varianter - én forenklet ordning for våningshus, - og en ordning for jordbruksproduksjoner hvor det er et høyt energiforbruk.
  • For det andre en ordning som har spesiell interesse for denne forsamlingen - nemlig støtte til omlegging fra fyringsolje til bioenergi i veksthus. Veksthusnæringa bruker til sammen nærmere 1 TWh energi i året. Nesten halvparten av forbruket er fyringsolje. Her ligger det veldig godt til rette for konvertering til bioenergi fordi alle veksthus har vannbåren varme.

Disse ordningene vil gjøre landbruket mer miljøvennlig - samtidig som næringa bygger opp verdifull kompetanse på bioenergi. Det vil mao legge en basis for mer salg av varme til andre sektorer i samfunnet.

Jeg vil også peke på det positive bidraget en reduksjon i fyringsoljeforbruket vil bety for storsamfunnet. For hver TWh fyringsolje som erstattes med bioenergi, vil Norges utslipp av CO ₂ reduseres med tilnærmet 1 pst.

Jeg håper at flest mulig veksthusprodusenter vurderer muligheten for å konvertere til bioenergi. Per i dag har Innovasjon Norge innvilget 3 saker - og de venter at flere søknader vil komme med det første. De økonomiske analysene IN har gjort viser god lønnsomhet i konvertering til bioenergi. Og med den siste tidas utvikling i strømprisene vil lønnsomheten bare øke. De fleste veksthus burde ha god tilgang til råvare i nærområdet.

Plantehelse/plantevern

• Den gunstige plantehelsesituasjonen i Norge gjør det mulig å drive et landbruk med mindre plantevernmidler enn mange andre land. Dette skal næringen bruke som et kvalitetskriterium og et konkurransefortrinn og bevist gjøre oss nytte av.

• Geografiske forhold som fjell og fjorder, god plass og avstand mellom produsentene er med på å bidra til naturlig barriere for sykdomssmitte.
• Til tross for en god plantehelsesituasjon nasjonalt, har vi likevel utfordringer som vi alle må følge nøye med: Aktuelt eksempel her er spredningen av pærebrann.
• Som mål for en ren norsk kvalitetsproduksjon er friske planter en forutsetning og et viktig område vi jobber med og som vi er helt avhengig av at dere som produsenter følger opp.
• Kjemiske plantevernmidler er i dag en viktig innsatsfaktor i planteproduksjon, men samtidig vet vi at slike midler kan ha uheldige virkninger. For å redusere faren for helse og miljø er det derfor nødvendig å følge opp handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler. Et viktig tiltak er å stimulere til bruk av biologisk plantevern.
• Regjeringen har også et mål for økologiske produkter og her har vi en oppgave å gjøre.

Ved besøk på skoler og barnehagebesøk har vi snakket om frukt og grønt. Fokus og interesse for økologiske produkter har økt og jeg våger å stille dere følgende spørsmål:

”Er norsk landbruk beredt på å levere det forbrukerne vil ha?”

”Hva må til for at 15% - målet skal kunne nås innen gartneri- og hagebrukssektoren ? og hva mener dere at vi som myndighet kan gjøre?

- Tar dere min utfordring og kommer med forslag?”

Planteforedling

• Planteforedlingen innen frukt og bær er en viktig del av Graminors virksomhet. Jeg er kjent med at Graminor for 2006 har et foredlingsprogram på vel 4 mill. kr som omfatter jordbær, bringebær, epler og plommer. Norske bær og frukt har på mange områder unike egenskaper, men sortmaterialet er langt fra tilfredsstillende.
• Jeg er overbevist om at det her er mulig å utvide markedet betydelig f.eks når det gjelder jordbær, med både høyere pris og høyere volum. Det forutsetter at foredlingen satser på det unike når det gjelder smak, på gode bruksegenskaper og stor robusthet mot plantesykdommer og råteproblemer. Ikke minst er det viktig å profilere at norske bær og frukt kan dyrkes med lite eller innen bruk av plantevernmidler.

Markedskonsentrasjon

• Dagligvarebransjen har de siste 10-15 årene forandret seg svært mye. En har i dag 4 hovedgrossistorganisasjoner som kontrollerer så mye som 98 % av omsetningen i dagligvarebutikkene. Samtidig har grossist og detaljistleddet blitt mer eller mindre fullt integrert. Det har også vært en utvikling i retning av at disse grossistorganisasjonene overtar en stadig større del av varedistribusjonen fra foredlingsleddet, slik at industriens egenleveranser blir redusert. Denne integrasjonen og dominansen til noen få aktører, medfører en ikke ubetydelig maktkonsentrasjon på dette leddet. Dette kan gjøre andre deler av verdikjeden svært sårbare for de beslutninger disse grossistorganisasjonene tar. Slike beslutninger kan medføre brå og omfattende endringer i rammebetingelsene for ulike leverandører, slik vi blant annet har sett på grøntområdet de siste årene.
• Slik sett er det markedet som rår, og dette kan være krevende for mange parter. I en slik situasjon mener jeg at det er viktig at det er noen som også kan samle næringen og fremføre produsentenes synspunkter. Norsk Gartnerforbund er et slikt organ.

Matkvalitet og matsikkerhet

• Dagens matkvalitet er god. Men gjennom økt internasjonal handel, kjennskap til nye produkt som følge av økt reisevirksomhet og media m.m, møter de norskproduserte varene stadig mer konkurranse. Hvordan skal vi ta vare på det konkurransefortrinnet som ligger i dagens gode kvalitet?
• Samtlige aktører i kjeden har et medansvar for at produktet som leveres er helsemessig trygt og gjennom dette skaper og opprettholder forbrukernes tillit til maten. Målsettingen er et sluttprodukt som kan spores tilbake til opprinnelsesstedet, og som har gjennomgått en kvalitetssikret og dokumenterbar prosess og er merket i tråd med forbrukernes ønsker.
• Vi vet at stabil og høy kvalitet på matvarene er, og vil være, en viktig konkurransefaktor fremover. Kvaliteten blir avgjørende for etterspørselen av norskproduserte varer både nasjonalt og internasjonalt. Matvareprodusentene har her en nøkkelrolle i arbeidet med å bringe fram god kvalitet på produktene.

Avslutning

• Jeg vil avslutningsvis konkludere med at myndighetene vil arbeide for å kunne opprettholde et importvern på landbruksvarer som beskytter norsk produksjon og som gir oss spillerom til å utforme landbrukspolitikken og næringspolitikken i tråd med de mål Regjeringen har satt seg. I tillegg vil det bli lagt betydelig vekt på å opprettholde den gode kvaliteten på de produkter som omsettes på det norske markedet og eksportmarkedet. Dette er områder hvor primærprodusenten og næringsmiddelindustrien har felles interesse.
• Jeg tror at forbrukerne selv i stadig større grad vil stille rammevilkårene for norsk landbruk. Forbrukerne er de som gjennom krav til kvalitet og gjennom sin etterspørsel etter varer setter dagsorden. De produsentene som vil klare seg best, vil da være de som er i stand til å imøtekomme slike krav på en effektiv måte.

For til slutt svare på utfordringen om Gartnerisektorens plass i norsk landbruk vil jeg si:

• Vi vet at norsk gartneri- og hagebruksnæring representerer en årlig en produksjonsverdi på 2,7 milliarder kroner og at inklusiv poteter utgjør verdien om lag 3,2 milliarder kroner.
• Vi vet at veksthusproduksjonen, både spiselig og ikke-spiselige produkter, utgjør av om lag 1,3 mrd kr av dette (tall oppgitt av NGF).
• Vi erkjenner at gartneri- og hagebruksnæringen er en viktig del av norsk landbruk og står for vesentlig bidrag av verdiskapningen i jordbruket.
• Jeg vil billedlig si det slik atgartnerinæringen utgjør en primærfarge på paletten når det nye landbrukspolitiske maleri skal formes.
• Dere skaper verdifulle, levende og forgjengelige produkter til nytte og glede for både øye og munn.
• Vi i Landbruks- og matdepartementet takker for en god dialog og et konstruktivt samarbeid med Gartnerforbundet og håper og tror at dette skal fortsette i tiden fremover. Vi har nettopp startet med en revidering av landbruksstrategien: Landbruk mer enn landbruk - og inviterer NGF til å komme med innspill i denne sammenheng.
• Vi gleder oss med dere på sådan dag og ønsker lykke til med møtet og med næringens fremtid! Og til vil jeg avslutte med en oppfordring gitt i form av et visdomsord fra George Eliot (1819-1880): ”Roser regner aldri ned fra himmelen. Hvis vi ønsker flere roser, må vi plante flere trær”.

Takk for oppmerksomheten!