Tale: Inn på tunet - et samarbeid som skaper vinnere

Regional høstkonferanse i Tønsberg

Kjære forsamling!

Først og fremst vil jeg takk for invitasjonen.

Fylkene rundt Oslofjorden har kommet langt med å utvikle grønne tjenester fra landbruket, og det er derfor spesielt hyggelig å bli invitert hit til Tønsberg.

Den regionale høstkonferansen er en viktig arena for dialog og utveksling av erfaringer, og det er veldig gledelig å se at så mange har funnet veien hit i dag.

Landbruket er mer enn bare mat- og fiberproduksjon, og i mitt innlegg vil jeg legge vekt på hvordan landbrukets ressurser kan utnyttes til beste for hele samfunnet.

For å få til dette er vi avhengig av et bærekraftig landbruk i hele landet. Det er derfor naturlig å starte med noen ord om regjeringens samlede landbrukspolitikk.

Regjeringens landbrukspolitikk
Regjeringen har som mål å sikre et levende landbruk over hele landet og en variert bruksstruktur med en klarere distriktsprofil. Vi vil bidra til at den sterke legitimiteten til norsk landbruk opprettholdes, også inn i fremtiden. Landbruket har en kontrakt med samfunnet og skal levere:

• verdiskaping og arbeidsplasser, gjerne i tilknytning til ulike former for grønne tjenester
• trygg mat
• levende bygder
• kulturlandskap

Opprettholdelse av et størst mulig produksjonsvolum i den norske verdikjeden for matproduksjon er en helt grunnleggende forutsetning for å nå målene i landbrukspolitikken. - Også målsetningene om å opprettholde kulturlandskapet og å utvikle grønne tjenester som ”Inn på tunet” - tilbud.

Landbruket og samfunnet
Regjeringen ønsker å utnytte landbrukets ressurser til beste for storsamfunnet. Norsk landbruk skal gi oss sunne og trygge matvarer, kulturlandskapsverdier som bidrar til rekreasjon og et tjenestetilbud som bidrar til bedre helse.

Grønne tjenester fra landbruket kan defineres bred, og innebefatte alt fra reiselivsprodukter, til tilbud til demente eller for den del kriminalomsorg.

Med landbrukets ressurser som utgangspunkt har vi spesielt gode muligheter til å produsere unike tjenester til samfunnet. En levende gård gir et mangfold av muligheter, aktiviteter og meningsfylte arbeidsoppgaver. Ingen tilbud er like, alle kan skreddersys. Landbruket har tilbud som når ut til hele samfunnet, som eksempel kan nevnes:

• Samfunnsgoder som rekreasjon og opplevelser i kulturlandskapet.
• Tjenester og produkter innenfor bygdeturisme
• Opplæringstilbud for skolebarn
• Arbeidstrening for spesielle brukergrupper
• Helsefremmede tiltak

Tilbud som kan være viktig for et samfunnet som har en rekke uløste oppgaver foran seg.

Jeg har funnet noe faktainformasjon fra andre departementer:

• I 2004 ble 40 000 barn og unge behandlet for psykiske lidelser.
• Pr. 31. august 2004 stod over 3600 barn og unge på venteliste for utredning og behandling i psykisk helsevern for barn og unge.
• Norge er det i dag om lag 65 000 personer med diagnosen demens, og vi regner med at om lag 250 000 personer – både syke og pårørende – er berørt av sykdommen.
• I 2030 vil mer enn 100 000 personer ha en form for demenssykdom og antallet vil stige til nesten 170 000 i 2050 .
• Hver femte person i yrkesaktiv alder i Norge står utenfor arbeidslivet.
• 21 prosent i yrkesaktiv alder mottar sykepenger, rehabiliterings- og attføringspenger, uføreytelser, dagpenger og/eller økonomisk sosialhjelp.

Arbeids- og integreringsdepartementet mener det er en betydelig utfordring knyttet til målsetting om å tilbakeføre flere til arbeidslivet slik at tilgangen til uføretrygd kan reduseres.

Min påstand er at gården kan dekke nødvendige behov i et samfunn der flere og flere, i alle aldre, trenger rehabilitering fra sykdommer, tilpasset opplæring, eller noe så enkelt som leter etter meningen med livet og tilhørighet i samfunnet.

Kollektive goder er vanskelig å omsette i et marked, og det er heller ikke enkelt å verdsette tjenester som tilbys på gårdene. Allikevel synes det åpenbart at bruk av gårdens ressurser til forebyggende helsearbeid og skoleformål har en samfunnsøkonomisk gevinst. Jeg vil komme tilbake til dette litt senere i foredraget.

Bynært landbruk
Området rundt Oslofjorden er landet tettest befolkede. Her er det et stort marked for ”Inn på tunet” - tjenester.

• Jeg mener bynært landbruk er viktig av mange grunner:
• Bynært landbruk bidrar til at befolkningen får nærhet til grønne miljøer, og grønne miljøer er viktig for helsa - en sykkeltur i Maridalen oppleves annerledes enn en sykkeltur i Oslo sentrum.
• Landbruket må være synlig for bybefolkningen for å sikre sin legitimitet i samfunnet. Dersom landbruket blir fremmed for folk, vil kunnskap forsvinne og de verdiene landbruket produserer i form av mat, tjenester og fellesgoder, vil ikke lenger bety noe og flere og flere vil mene at mat likeså vel kan importeres.
• Bynært landbruk vil kunne bety mye for å sikre at den oppvoksende generasjon får et positivt forhold til landbruket.

Bynært landbruk har en stor potensiell kjøpergruppe, og er mulighetens marked!

En god måte vise betydningen av ”Inn på tunet”- tjenestene er å få frem de gode eksemplene. Dette er både inspirerende og lærerikt for næringsdrivende, og for kommunene, statsetatene og privatpersoner som vurderer slike tilbud.

Her er eksempel på noen tiltak jeg liker å vise frem er:

• I Asker kommune får alle som får diagnosen dement i tidlig fase tilbud om dagopphold på Åstad gård. Dette er et nystartet tilbud, men det har allerede blitt så populært at pårørende faktisk vil betale for ekstra kvalitetstid på gården. Noe som igjen åpner et nytt marked for ”Inn på tunet”- tilbydere – det private markedet.
• Erfaringer fra pilotprosjektet ”Gården som pedagogisk ressurs i Nord-Trøndelag” viser meget gode resultater. Det å bruke gården som arena for læring, som et alternativt klasserom gir både læringsprosessen og undervisningen en ny dimensjon. Forskerne som har evaluert prosjektet peker på at det også skaper positiv kontakt på tvers av generasjonene, det bidrar til historieformidling og bygging av stedsidentitet. Elvene får en forståelse for prosesser i naturen og de blir inspirert til å tenke næringsaktivitet – slik skapes gründere!

Dette er eksempler på to ulike tilbud som viser hvilket potensial vi har i å bruke gårdens ressurser som en del av kommunens tilbud til befolkningen.

Sterkere satsing på grønn tjenesteproduksjon
Grønn omsorg og andre ”Inn på tunet” – tilbud har eksistert i mange år. Hva kan så departementene gjøre for den videre utviklingen av området?

Først vil jeg understreke at arbeidet med å utvikle og etablere på dette området er, og skal være, forankret lokal og regionalt, hos kommunen, hos fylkesmannes landbruksavdeling og Innovasjon Norge, som har ansvaret for å bevilge investeringsmidler til bønder som ønsker å etablere ”Inn på tunet” - gård.

Samtidig må det sentrale nivå vise at dette er et prioritert område. I årets jordbruksavtale ble staten og Norges Bondelag enige om å styrke arbeidet med å etablere gode ”Inn på tunet”-området. Vi vil:

• Gi Innovasjon Norge sin faglige møtearena for ”Inn på tunet” i oppdrag å utarbeide en nasjonal handlingsplan og forslag til nasjonale tiltak for ”Inn på tunet”.
• Det øremerkes to millioner kroner av de sentrale BU-midlene til ”Inn på tunet” i 2007.

De fylkesvise bygdeutviklingsmidlene - BU-midlene bidrar med økonomisk støtte til gårdbrukerne som vil etablere tilbud.

Innovasjon Norge sin arena for ”Inn på tunet” arbeider med å utvikle området. Det er viktig å få til et samarbeid på sentralt nivå, og det arbeides nå med å få representanter fra sektorer som etterspør grønne tjenester fra landbruket inn i denne felles arenaen.

Det er en rekke departementer som har interesser knyttet til Inn på tunet tiltak:

• Helse- og omsorgsdepartementet arbeider for sette pasienten behov i sentrum.
• Kunnskapsdepartementet er opptatt av alternative undervisningstilbud.
• Barne- og likestillingsdepartementet arbeider for at barn og unge skal få en trygg og god oppvekst.
• Arbeids- og inkluderingsdepartementet har som mål å få flere ut i arbeid.
• Kommunal- og regionaldepartementet er opptatt av bosetting og arbeidsplasser i distriktene.
• Landbruks- og matdepartementet arbeider for at ressursene på gården skal utnyttes på best mulig måte.

Departementene er opptatt av at man i fellesskap skal finne gode løsninger. Jeg er overbevist om at et bedre samarbeid på sentralt nivå er viktig for å stimulere til utvikling av tilbud lokalt.

Det viktig å forsette arbeide med å heve kvaliteten på tilbudene. Jeg vil nevne noen områder som er spesielt viktige:

Forskning og evaluering:

• Kunnskapsfundert politikkutvikling er viktig innen alle sektorer. Departementene trenger mer kunnskap om ”Inn på tunet” - tiltak. Det er viktig å vite mer om hva brukerne opplever som positivt og negativt, og tilsvarende hva de som driver tilbudene opplever av utfordringer og i hva det betyr for gårdsdriften.
• Forskning og utvikling er viktig for å kunne dokumenter effekten av tilbudene. Oppnås det gode resultater, hvilket vi vet er tilfelle, vil myndighetene – fra departement til kommune – lettere kunne gå god for tilbudene.

Samarbeid og nettverk:

• Samarbeid er nøkkelen til gode løsninger.
• Det må derfor satses på økt samarbeid og nettverksutvikling både mellom næringsaktørene i landbruket og mellom de ulike sektorene. Dette er viktig for å få et vel fungerende tilbud og for å bidra til inspirasjon og motivasjon.

KS og Landbruks- og matdepartementet har i snart 3 år, hatt en egen samarbeidsavtale for å involvere landbruk på tvers av sektorer og å synliggjøre landbrukets rolle i kommunene som helhet. Dette er et viktig samarbeid der målsettingen blant annet er å se landbruk som en integrert del av samfunns- og næringsutviklingsarbeidet for øvrig i kommunen.

I mange fylker er landbruksavdelingene en viktig pådriver på dette området. De arbeider blant annet aktivt med å få i gang ”Inn på tunet”, det kan være i form av ulike utviklingsprosjekter og/eller ved aktiv nettverksbygging mot næringsaktører, kommuner og statlige etater.

De fleste fylkene som er involvert i denne konferansen er etter det jeg har skjønt kommet langt i forhold til forståelse og bruk av dette tilbudet, og det bør det gis ros for. Viktig er det å synliggjøre hvor viktig dette arbeidet er både for landbruket/næringen og kommunen som helhet.

Kvalitetssikring:
Det er viktig å legge vekt på kvalitetssikring av tilbudene. Gode tilbud skaper tillit og troverdighet. Landbruket tåler ikke en samelikning med fortidens legd-system!

Jeg mener at de som kjøper tilbudet må ha et ansvar for å sikre at tilbudet har en kvalitet som tilfredsstiller nødvendige krav.

De næringsdrivende må garantere at tilbudet er trygt på alle måter.

Kvalitetssikring bør først og fremst sikres i avtaler, men det er også nødvendig med en god kontakt mellom kommune, gårdbruker og bruker av tilbudet.

Langsiktige avtaler:
Det er også viktig med økonomisk forutsigbarhet, dette får man best ved forutsigbare og langsiktige avtaler mellom gård og kommune/forvaltning.

Jeg vil oppfordre kommunene til å inngå langsiktige avtaler med de som tilbyr ”Inn op tunet” tjenester.

Kompetanseutvikling og informasjon:
Å tilby gårdens ressurser til utdannings-, helse- og sosiale formål er ikke det en bonde først og fremst tenker på. Dette er et marked norsk landbruk ikke kjenner særlig godt. Det er derfor viktig å arbeide med kompetanseutvikling, kunnskapsformidling og informasjon.

Mange bønder har i dag en tilleggsutdanning utover det å være bonde, det kan være lærer eller omsorgsarbeider. Utdanninger som kan passe meget god hvis man vil utvikle et grønt tjenestetilbud på gården. For mange vil det være nødvendig å ta en eller annen form for etterutdanning.

Politisk forankring
Det er viktig med forankring i kommunens planverk, i administrasjon og i politisk ledelse. Det er de som har ansvar for å skaffe gode tilbud innen helse, pleie- og omsorg, og tilbud til barna i barnehagen og skolen. I den sammenheng legger intensjonene i samarbeidsavtalen med KS et godt grunnlag for en slik forankring.

For kunne inngå avtaler med bønder må politikere og administrasjon i kommunen gjøre en prioritering av økonomiske ressurser, da vil det være viktig med informasjon og kunnskap om ”Inn på tunet” til kommunene.

En økonomiske lønnsom prioritering
Det er ikke alltid like lett å lage fullgode nytte-kostnadsanalyser for på den måten avdekke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten – slik økonomer gjerne vil når det er snakk om å prioritere innefor stramme budsjetter.

Det er ikke lett å sette en kroneverdi på faktorer som menneskelig kontakt, betydningen av psykisk velvær og det å føle seg nyttig! I noen tilfeller må man ta fornuften i bruk. Jeg tror flere og flere rådmenn, skolesjefer og sosialsjefer ser at samfunnet kan ha mye å tjene på å bruke gårdens ressurser til mer enn matproduksjon. Positive virkninger, som har økonomisk betydning for kommunen, kan nevnes i fleng:

• færre alvorlig syke
• færre innleggelser på institusjoner
• mindre belastning for pårørende
• færre ”problemelever” – større trivsel i skole
• hindre nedlegging av gårdsbruk – arbeidsplasser i landbruket
• redusere fraflytting

- Listen er sikkert lengre!

Norge er ledende i Europa
Vi har, sammenliknet med andre land, kommet ganske langt i å utvikle grønne tjenester innen helse- omsorg og utdanning. En internasjonal rapport ” Farming for health across Europe (2006)” som er utgitt ved universitetet i Wageningen i Nederland viser at Norge er blant de ledende landene i Europa innefor ”Inn på tunet” med 550 gårdsbruk, i Nederland har de 430 gårdsbruk og i Italia ca 350 gårdsbruk. Det er svært gledelig at Norge er et av foregangslandene.

Jeg velger å se dette både som et resultat av en aktiv bygdeutviklingspolitikk, og som et resultat at mange kommuner har fått øynene opp for hvilke ressurser og kvaliteter som fins ved gårdsbruk.

Avslutning
Jeg har i innlegget synliggjort noe av det landbruket kan tilby helse- omsorgs- og utdanningssektoren. Vi står overfor ressurser som, i et samfunn preget av høyt tempo og stadig mindre kontakt med naturen, gir store muligheter for enkeltpersoner.

For å lykkes med å utnytte landbrukets ressurser best mulig må vi få til et tverrsektorielt samarbeid.

Vi trenger:

• bønder med pågangsmot
• enda mer forskning på området
• klare signaler fra sentrale myndigheter
• kommuner og etater som ser mulighetene, som har betaligsvillighet og betalingsevne.

Vi må gjøre hverandre gode sammen!

Jeg håper at forsamlingen i løpet av denne dagen skal få mange gode og nyttige innspill til det videre arbeidet og ønsker lykke til med konferansen.

Takk for oppmerksomheten.