Landskapet som historieforteller

Vi omgis av et landskap formet av mennesker i tusener av år, og som endres i takt med samfunnsutviklingen. Landskapet er en historieforteller og en viktig del av vår identitet, og danner basis for næringsutvikling, opplevelser, helse og kultur.  Hvordan vil vi at landskapet skal se ut, og hva kan det nyttes til?

 

Landbrukets betydning
Landbrukets kulturlandskap har endret seg mye i løpet av de siste hundre årene. På første halvdel av 1900- tallet var samfunnet avhengig av energi fra skogen og beiteressurser i utmark til matproduksjon. Dagens landbruk har mer effektiv arealdrift og produksjon, samtidig har vannkraft og olje i stor grad tatt over for skogen som energiprodusent. Dermed er både beitetrykket og skogavvirkningen redusert. Gjengroing er høyt på politisk dagsorden, og i vinter vakte det oppsikt da Norsk institutt for jord- og skogkartlegging kunne påvise at gjengroingen var markant også i sentrale strøk på Østlandet.

Jord- og skogbruket er fortsatt med og former landskapet vårt, både i distriktene og mer bynære strøk ved sin mangfoldige aktivitet. Vi kan snakke om et produksjonslandskap som er i stadig forandring. I disse endringene bør vi hele tiden være bevisst hvilke kvaliteter landskapet har, og om disse blir skadelidende gjennom de tiltakene både bøndene og samfunnet for øvrig gjennomfører: Omfattende bygging på dyrket mark og spredt bebyggelse er en annen trussel. Dette endrer landskapsbildet, og er irreversible inngrep i jordressursene, vårt lands garanti for å kunne produsere mat selv i framtida. Jeg vil derfor å øke innsatsen for å ivareta kulturlandskapet bedre.

Beitende dyr
Landbrukspolitikken har stor betydning for utviklingen i kulturlandskapet. Vi har nettopp vært gjennom årets jordbruksoppgjør, som vil bidra til å sikre et aktivt og variert landbruk over hele landet. Bøndene har gjennom jordbruksavtalen en kontrakt med samfunnet om å produsere ulike produkter, og kulturlandskap er et av disse! Beiting er en svært viktig faktor for å holde kulturlandskapet åpent og det ble derfor i år enighet om et løft gjennom et nytt beitetilskudd på til sammen 125 millioner kroner. Ordningen er innrettet slik at bønder som har dyrene sine ekstra lenge ute på beite er berettiget tilskuddet. I tillegg ble bevilgningen til fylkenes regionale miljøprogram økt med 50 millioner, hvor beiting har ekstra prioritet.

På lokalt plan får kommunene 140 millioner kroner til spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) hvor kommunen kan prioritere hva som er viktig å ta vare på av kulturminner, landskaps- og miljøkvaliteter.

Lokalt ansvar
Gjennom kommunens SMIL-midler kan grunneiere søke om midler til ulike miljøtiltak, for eksempel gjerding, rydding og vedlikehold. Aktive og engasjerte grunneiere er en forutsetning for at disse midlene kan gi kulturlandskapet et løft. Kommunene fatter til daglig vedtak som har betydning for hvordan fremtidens kulturlandskap vil se ut - både planvedtak og enkeltsaker. For å oppnå mer langsiktig forvaltning av landskap er kommunene oppfordret til å peke ut de viktigste områder for landbruk og bruke dette aktivt bl.a. i den kommunale planleggingen. Jeg vet at flere kommuner er i gang med slike prosesser, og jeg tror det vil øke bevisstheten om hvilke verdier som finnes innenfor egen kommune.

Den dyrkede marka er en svært viktig del av det åpne kulturlandskapet. Miljøvernministeren og jeg gikk i vinter sammen om å styrke jordvernet. Ferske tall viser en gledelig nedgang i omdisponeringen: Om lag 18 000 daa dyrka og dyrkbare arealer gikk til andre formål i 2005, mot over 21 000 daa i 2004. Det er også første gangen årlig omdisponering av dyrka mark er lavere enn 10 000 daa! Likevel er det et stykke igjen til å nå det nasjonale målet om halvert omdisponering, så det er å håpe at årets tall er et ledd i en positiv utvikling.

Biologisk mangfold
Det er et politisk mål at tapet av biologisk mangfold skal stanses innen 2010. Det betyr at kulturlandskap også må opprettholdes fordi svært mange arter er knyttet til landbrukets aktiviteter. Samtidig må jeg erkjenne at mange av de artene som står i fare for å bli borte befinner seg i et kulturlandskap som er basert på tidligere tiders driftsformer der både kunnskap og ressurser er i ferd med å forsvinne. Det er likevel et mål å peke ut spesielle områder og få gitt disse en forvaltning innen 2010. Jeg har sammen med miljøvernministeren satt igang et arbeid med grunnlaget for utvelgelsen, slik at fylkene i 2007 skal ha  retningslinjer som etter mest mulig objektive kriterier gjør det mulig å velge ut spesielle kulturlandskap.

Viktig for turistnæringen
Det har i det siste pågått en diskusjon i media om det kan dokumenteres at landbrukets kulturlandskap faktisk er viktig for turisten, eller om det er det ville naturlandskapet som er magneten. Jeg tror et av suksesskriteriene ligger i kombinasjonen av vill natur og kulturlandskapet som et synlig bevis på hvordan vi har klart å utnytte arealene - og fortsatt har et intakt og levende kulturlandskap å vise frem midt i naturlandskapet. Dette er også en av grunnene til at National Geographics for et par år siden utpekte Vestlandsfjordene som verdens mest spennende reisemål! Reiselivsnæringen har også selv tatt til orde for at det er viktig å opprettholde et levende kulturlandskap i hele landet. Selv er jeg overbevist om at turistnæringen og landbruket vil være stadig viktigere for hverandre, og at landskapet i økende grad vil være en viktig pilar i familiejordbruket