Et flertall av befolkningen her i landet svarer i spørreundersøkelser at ønske om et åpent kulturlandskap er viktigste grunn til at de vil ha et aktivt landbruk over hele landet. Jordbruksavtalen som ble inngått i mai tar kulturlandskapskvalitetene og beiting på alvor. Det er den beste avtalen på svært mange år. Den gir jordbruket et nødvendig inntektsløft, og den følger opp Soria Moria-erklæringen – punkt for punkt.

Avtalen styrker distrikts- og strukturprofilen, prioriterer bønder som henter en vesentlig del av inntektene fra gården, bedrer kapital­tilgangen ved å øke investerings­virkemidlene, styrker miljø­profilen, styrker tiltak for beiting med husdyr vesentlig, forbedrer velferdsordningene, styrker det økologiske jordbruket kraftig og legger til rette for næringsutvikling. Alt dette, samtidig som den ivaretar verdikjedeperspektiver og tar hensyn til konkurr­anse­kraft i industrien. Det er god landbruks­poli­tikk. Det bygger opp under de målene vi har for land­bruks­­politikk i Norge – og tar samtidig tak i noe av det som ble forsømt under samarbeids­regjeringen.

Kursendring
Ved Stortingets behandling av avtalen hadde opposisjonen - anført av Høyre (som nå går langt i å slutte seg til FRPs politikk for mer buskas her i landet) en rekke kritiske merknader og forslag til alternative vedtak, herunder å avvise hele avtalen. Samtidig mente de at avtalen ikke representerer noen kursendring – verken i ramme, utforming eller struktur.

Årets avtale repre­sen­terer ikke noen revolu­sjon. Jeg mener det er uklokt å revolu­sjonere ramme­be­ting­elser for næringsdrivende som har genera­sjons­pers­pektiv - men det er en klar kursendring. Under Bondevik II ble målprisene økt for å kutte i budsjettoverføringene, dvs. i de vel 5 pro­millene av BNP vi bruker på å ha et aktivt jordbruk over hele landet. Bondevik II omfordelte produksjonstilskudd fra de minste til de store. Denne avtalen gjør det motsatte. Bondevik II satte i verk en rekke strukturtiltak. Denne avtalen endrer kursen på en ansvarlig måte. Bondevik II la til rette for nisjene og de største. Denne avtalen tar også ansvar for alle i mellom. De som er ryggraden i distriktsjordbruket. Bondvik II ga ikke noen nivåheving i inntektene i sitt første virkeår. Tvert om. De prøvde bare i sitt siste år, valgåret.

Jordbruk til å leve av
Et aktivt landbruk over hele landet har som forutsetning at jordbruks­drift er tilstrekkelig lønnsomt i et mangfold av produksjoner og bruksstørrelser. Med økende internasjonal konkurranse vil tiltak over budsjettet antagelig i økende grad bli viktig for å nå dette målet.

Jeg mener det beste vi kan gjøre for å sikre en fortsatt variert bruksstruktur, er å gi et økonomisk grunnlag som gjør det interessant å drive i ulik skala. I avtalen økes struktur­tilskuddene med 100 millioner kroner. Avtalen setter et tak på investeringsstøtte pr foretak på 600.000 kroner. På den måten vil midlene bli fordelt på flere prosjekter, ikke bare de største. Og avtalen sørger for at mer av melke­kvotene kan fordeles på mange, ved at halvparten av omsatte kvoter skal fordeles via staten.

Avtalen legger til rette for en nivåheving i jordbruksinntektene vi antagelig må tilbake til årene etter opptrappingsvedtaket for å finne maken til. Utvidelsen av jordbruksfradraget er en viktig del av det. Det et godt grep, både fordi skattetiltak ikke berøres av WTO-avtalen og fordi det treffer foretak som forsøker å leve av jordbruk, både med utvidelse av det fulle fradraget i bunnen og økt prosentvis fradrag deretter.

Samtidig må midlene på jordbruksavtalen også stimulere utvikling og å ta i bruk hele gårdens ressurser, og flere markeder. Derfor også satsingen på grønt reiseliv, skog og bioenergi og økologisk jordbruk. Satsingen på økologisk jordbruk er betydelig, og nødvendig for å nå målet i Soria Moria. Det gjelder både fordi netto omlegging er i ferd med å flate ut og fordi etterspørselen er økende. I avtalen forbedres derfor virkemidler i alle ledd i verdikjeden.

Investering og velferd
Kapitaltilgang og bedre velferdsordninger er også vektlagt i Soria Moria. I avtalen økes investerings­virke­midlene med 45 mill. kroner og velferdsordningene styrkes med om lag 60 mill. kroner. Begge deler er viktig, i tillegg til inntektsøkning, ikke minst for unge i etableringsfasen. Invester­ingstilskuddene reduserer viktige flaskehalser og bidrar til jevnere inntektsfordeling over genera­sjons­intervallene. Mange er nå i en investeringsfase og jeg er åpen for å styrke investerings­virke­midlene ytterligere.

Flere dyr på beite
For meg og Regjeringen er beiting og kulturlandskap en helt sentral del av en god landbrukspolitikk som skal bidra til å gi landbruket legitimitet framover. Derfor har vi en bevisst strategi hvor det å få flere dyr ut på beite, er et viktig tiltak. Sammen med en satsing på bioenergi, skal det synes i kulturlandskapet at vi har et aktivt landbruk over hele landet. Det er viktig i samspillet med reiselivet, og det er viktig for å sikre en bred oppslutning om et landbruk som leverer levende bygder, trygg mat og et velpleid landskap. Denne jordbruks­avtalen bidrar på en god måte til å utvikle dette landbruket videre.

15.08.06

• Gratis nyhetstjeneste fra LMD