Ny regjering - ny skogpolitikk

Innlegg på Norsk Skogforum 17.01.06 

Jeg vil først få takke for invitasjonen til Norsk Skogforum og anledningen til å snakke om regjeringens skogpolitikk.

Valget i fjor høst ga et nytt politisk flertall i Norge og banet vei for den første flertallsregjeringen på 20 år og den første landbruksministeren fra Senterpartiet på 15 år. Jeg har i andre sammenhenger sagt at dette skal merkes, og det gjelder også innenfor skogpolitikken.

Regjeringsplattformen er et grunnlag for en gjennomgang av rammevilkårene for skogbruket og videreutvikling av skogpolitikken. Regjeringen vil forbedre de økonomiske støtteordningene til skogbruket, satse på tiltak for økt videreforedling og økt bruk av bioenergi. Staten skal også ta et medansvar for planting og ungskogpleie, slik at også kommende generasjoner skal få mulighet til å få dekt viktige behov gjennom bruk av skogressursene.

Jeg mener at mer aktiv skogpolitikk er nødvendig sett fra et samfunnsperspektiv. Regjeringen ønsker økt aktivitet i norsk skogsektor for å styrke verdiskapingen i Norge. Økt bruk av fornybar energi og råstoff vil også gi viktige miljøgevinster. For meg er dette en viktig del av arbeidet med å ta Norge i bruk.

Skogbruket har fått mye politisk oppmerksomhet i det siste året. Gjennom Stortingets anmodningsvedtak i 2005, der regjeringen ble bedt om å utvikle nasjonale strategier for økt avvirkning, ble det gitt et tydelig mandat for videre arbeid. Den rød-grønne regjeringen følger opp dette vedtaket.

Regjeringens arbeid med strategi for økt avvirkning
Som en formell start på regjeringens arbeid med en ny skogpolitikk ble det gjennomført et møte om nasjonal strategi for økt avvirkning den 4. januar. Vi inviterte hele skogsektoren for å få innspill til den videre prosessen. Den store oppslutningen om møtet viste med all tydelighet at det er et stort engasjement i og rundt næringen, og jeg registrerer at det finnes betydelige forventninger til en ny skogpolitikk.

På møtet den 4. januar fikk vi nyttige innspill med særlig vekt på områdene

• skatt
• skogressursenes tilgjengelighet
• eiendomsstruktur
• transportbetingelser
• miljøaspekter ved økt avvirkning

Flere la også vekt på at en strategi for økt avvirkning må se utover den tradisjonelle landbrukspolitikken. Dette er et syn jeg deler. Jeg ser det som viktig at gjennomgangen av skogbrukets rammevilkår gjøres helhetlig, noe som vil involvere politikkutforming i flere departementer. Et område jeg vil trekke spesielt fram i denne sammenhengen er energipolitikken.

Økt satsing på bioenergi
Regjeringen har en visjon om at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og være verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi. Vi har et stort potensial for utviklingen av ny fornybar energi med utgangspunkt i :

• vind
• sol
• bølge
• bioenergi
• tidevann

Jeg mener at det er bioenergi som har det største potensialet av disse, - og som vi kan komme langt i å utvikle på relativt kort sikt.

Det er tre viktige grunner til at vi skal satse på bioenergi:

• Det første er miljøargumentet. Bioenergi et CO2-nøytralt, - og ved for eksempel å erstatte fyringsolje til oppvarming med bioenergi, kan det gi store bidrag til Norges behov for å redusere utslippet av CO ₂. For hver TWh varme fra fyringsolje vi erstatter med bioenergi, vil vi redusere Norges samlede utslipp av karbondioksid med én prosent. (Kyotoprotokollen: Vi har forpliktet oss til en økning på 1 %, mens vi per i dag ligger 11 pst over.)
• For det andre vil økt bioenergiproduksjon bidra til verdiskaping og utvikling av lønnsomme arbeidsplasser i distriktene, basert på norske skogressurser. Potensialet for utnytting av biomasseressursene i jord- og skogbruket er betydelig. Det er gjort anslag som viser at vi har et potensial til å øke produksjonen med 30 TWh. Med endringer i rammebetingelsene, er potensialet enda større på lengre sikt.
• Den tredje viktige årsaken til at vi bør satse mer på bioenergi - er behovet for økt energifleksibilitet. Norge er særegen ved å være så ensidig avhengig av elkraft og olje - og har det høyeste forbruket av elektrisitet per innbygger i verden. Store andeler av el-forbruket i husholdningene som går til oppvarming, bør erstattes av varme basert på bioenergi. Prognosene viser at forbruksøkningen vil være større enn tilgangen på tradisjonell energi de kommende årene. Bioenergi kan bidra til en nødvendig omlegging av energibruken - mot økt energifleksibilitet, men også til å dekke opp det økende energibehovet.

Soria Moria-erklæringen er ambisiøs og konkret når det gjelder økt bruk av nye fornybare energiressurser. Regjeringen varsler bl.a. en økning i målene for energisparing og ny fornybar energi. Videre vil vi satse på introduksjon av miljøvennlig teknologi. Andre særdeles viktige tiltak er å innføre vrakpant på oljekjeler som byttes inn i kjeler basert på fornybar varme, - og innføre krav om energifleksible energisystemer i offentlige bygg over 500 kvm. Til sist vil jeg nevne at regjeringen lover å legge til rette for økt bruk av vannbåren varme gjennom blant annet å etablere gode finansieringsordninger for fjernvarme og bioenergi. Dette er noen av de mål og virkemidler som regjeringen har blitt enige om. Jeg vil gå inn i et samarbeid med Olje- og energiministeren og andre regjeringskollegaer, som har en aksje i dette området, for å se på konkrete tiltak som er nødvendig for å nå målene vi har satt oss.

Næringa må også gjøre sitt for å utvikle effektive produksjonsmetoder for bioråstoff og sikre seg en størst mulig andel av verdiskapingen gjennom å bli leverandører av ferdig varme. Med et stort engasjement fra næringas side, kan jeg love at vi fra myndighetenes side vil forsøke å støtte opp under det målet næringa selv har satt om å øke bruken av bioenergi til 26 TWh innen 2015 (- blant annet gjennom en videreutvikling av bioenergiprogrammet). Jeg ser fram til et konstruktivt samarbeid framover, for å gi dette området et skikkelig løft.

Skogbruk og verdiskaping
De store ringvirkningene bruk av skogressursene har, kommer ikke nødvendigvis med i den enkelte skogeiers regnestykker. Derfor har det offentlige en rolle i å utforme rammevilkår som kan virke aktivitetsfremmende for de som eier skog.

I motsetning til hva våre politiske motstandere hevder er denne regjeringen opptatt av å skape for å ha noe å dele. Gjennom 100 års samarbeid mellom samfunnet og grunneierne har skogressursene i Norge økt voldsomt, og regjeringen legger til grunn at skog- og utmarksressursene representerer et stort potensial for verdiskaping og velferd for befolkningen, ikke minst i distriktene. Den som setter i gang en avvirkning på sin eiendom skal vite at dette har positiv innvirkning på langt flere enn seg selv. Derfor har vi bruk for den aktive skogeier. Vi har bruk for det ekte engasjement for skog og utmark.

Næringens rolle
I arbeidet med å få økt avvirkning er det viktig å ta innover seg at det er skogeierne som er beslutningstakere og sitter med hovednøkkelen til økt avvirkning. Derfor er jeg svært glad for at næringen selv, gjennom Norsk Skogforum, har tatt et initiativ til å diskutere hva som skal til for å øke aktiviteten i norsk skogbruk.

I Norge blir ikke økt avvirkning vedtatt av regjeringen. Jeg ønsker et mangfold av beslutningstakere i skogbruket, og jeg har stor tillit til grunneierne i dette landet.

Samtidig som regjeringen skal ta sitt ansvar for forutsigbare og hensiktsmessige rammevilkår, er det viktig at næringen selv bidrar med å bedre lønnsomheten i skogbruket. Næringen må se om det er noe ved dagens organisering, drift og omsetning som kunne vært gjort annerledes.

Skogeiere med et perifert forhold til skogbruket trenger en annen tilnærming enn de mer tradisjonelle medlemmene i skogeierlagene - dette er en stor utfordring for næringen. For å få økt aktivitet i skogsektoren trenger vi noen som kan gi skogeieren et tilbud han eller hun ikke kan si nei til !

Skogbruk og miljø
For å få økt aktivitet må det bli mer interessant for skogeier å avvirke. Dette er selvfølgelig et spørsmål om økonomi, men det er også et spørsmål om holdninger. Mange som ikke har førstehåndskjennskap til skogbruk, og det omfatter en økende andel skogeiere, kan lett få inntrykk av at det å hogge tømmer er skadelig for miljøet. På det møtet vi hadde 4. januar ble det hevdet av en av representantene fra miljøsiden at skogbruk er den største trusselen mot biologisk mangfold. Med slike generelle påstander er det forståelig at aktiviteten er lav hos enkelte skogeiere. Jeg mener imidlertid at det er gjennom fornuftig bruk at vi best tar vare på våre naturressurser.

Menneskeskapte klimaendringer er den største miljøtrusselen vi, og resten av det biologiske mangfoldet, står ovenfor. Ved å vri en større del av vårt forbruk av energi og materialer over på fornybare ressurser som tre, kan vi motvirke en slik utvikling. Vi skal ha et bærekraftig skogbruk, og vi trenger vern og en forsvarlig forvaltning av ressursene forøvrig. Et bærekraftig skogbruk og økt satsing på de produkter skogen kan gi er derfor god miljøpolitikk, og en forutsetning for å kunne ta vare på vårt biologiske mangfold.

Avsluttende kommentarer
Regjeringen ønsker innspill fra næringen i prosessen med å utforme en nasjonal strategi for økt avvirkning og ønsker et åpent og godt samarbeid med aktørene i skogsektoren. Dette er noe jeg vil komme tilbake til.

Avslutningsvis vil jeg si at sektoren etter min mening har et særdeles godt utgangspunkt for å lykkes: Bærekraftig skogbruk er et framtidsrettet svar på dagens miljøutfordringer og jeg er sikker på at vi vil se et økende marked for miljøvennlige treprodukter og bioenergi.

Jeg ønsker at skogbruket skal være stolte av bransjen sin. Et bærekraftig skogbruk skaper verdier for samfunnet og er positivt for miljøet.

Til slutt vil jeg si at vi trenger dere for å nå vårt mål om levende bygder over hele landet.