Regjeringen dropper ikke sine WTO-løfter

Leserinnlegg 11.10.06 i Bergens Tidende

Venstre-leder og tidligere landbruks- og matminister Lars Sponheim og Høyre-leder Erna Solberg uttaler i Bergens Tidende den 11 og 12.10. at Norge i praksis sier nei til en WTO-avtale dersom vi ikke er villig til å foreta en reduksjon i samlet støtte til norsk landbruk.

Denne påstanden er uriktig. For det første sies det klart i Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon at det er viktig for Norge å ha et multilateralt regelverk som setter retningslinjer for handelen. For landbruket og næringsmiddelindustrien vil det medføre betydelig usikkerhet om fremtidige rammebetingelser hvis forhandlingene stopper opp. Regjeringen vil derfor i samarbeid med andre land bidra til å få en ny start i forhandlingene.

Enighet
Sponheim og Solbergs utspill i BT er et forsøk på å skape usikkerhet om en politisk linje det stort sett er enighet om. De burde vite at det sannsynligvis ikke blir satt et øvre tak på samlet støtte til jordbruket i WTO-forhandlingene. Et forhandlingsresultat vil innebære reduksjoner i handelsforstyrrende støtte (gul og blå støtte), men sannsynligvis ikke i støtte som ikke er knyttet til produksjonen (grønn støtte). Norges standpunkt er her på linje med bl.a. EU og USA. Disse landene er klart imot at det settes et øvre tak for støtte som ikke er knyttet til produksjonen.

Regjeringen er klar over at en ny WTO-avtale vil bli krevende for landbruket. Det vil bli reduksjoner i tollsatser og endringer i landbrukspolitiske virkemidler. Ambisjonen er likevel at en skal etablere et handlingsrom som gir grunnlag for å videreføre et aktivt jordbruk i alle deler av landet. Betydelig nasjonal støtte er nødvendig for å få dette til.

Sår tvil
Regjeringen er derfor ikke dårlig koordinert på dette punkt. At det ikke skal være noen begrensinger i produksjonsuavhengig støtte er en felles posisjon innad i Regjeringen. Det overraskende er imidlertid at tidligere landbruks- og matminister Sponheim og Høyre-leder Solberg forsøker å så tvil om en posisjon som sentrale medlemsland er enige om og som er viktig for Norge. Å så tvil om dette tjener ikke norsk landbruk og reduserer mulighetene for å komme frem til en ny WTO-avtale. Dette var vel ikke Sponheim og Solbergs intensjon med utspillet?