Tale: Røroskonferansen - Næringsutvikling med basis i gårdens ressurser

Godt Folk,

Jeg vil begynne med å takke for invitasjonen hit til Røros, Røroskonferansen og Smakeriet.

Røros har klart å utvikle et nyskapende næringsliv basert på sine viktigste ressurser: historie, kultur, natur og mat.

Derfor er det ekstra inspirerende å besøke Bergstaden Røros.

Røros er et spesielt sted, ikke alle har samme muligheter, men jeg mener at måten Røros har utnyttet sine ressurser er et eksempel til etterfølgelse.

I alle landets kommuner er det konkurransefortrinn, eller man kan utvikle konkurransefortrinn. Det handler om å utnytte naturressurser, kulturressurser og menneskelige ressurser.

Mitt innlegg handler om hva slags politikk regjeringen vil føre for å legge til rette for næringsutvikling med basis i gårdens resurser.

For at det skal være attraktiv å drive gårdsbruk er det nødvendig å sikre bosettingen i distrikts-Norge.

Vi er inne i periode preget av en meget god økonomisk utvikling, det har vist seg at økonomisk høykonjunktur fører til større flytting mot de store byene. Det er etterspørsel etter arbeidskraften og ønske om høyere inntekter som skaper flyttestrømmer. Slik sett skaper faktisk den gode økonomiske utviklingen utfordringer.

Mellom 1996 og 2006 økte folketallet i de største byområdene med 10,5 prosent til over 2,5 millioner innbyggere. Dersom den nåværende tendensen fortsetter, vil vi ubønnhørlig få en svekkelse av både bygder og småbyregioner. Dette beror ikke bare på at den relative flytteandelen har økt. Den har faktisk vært ganske stabil. Problemet er forgubbing - for i dag fødes det flere barn i byene enn i distriktene. Frem til ca. 1990 var det omvendt.

Den økonomiske høykonjunkturen gir også store muligheter.

Kjøpekraften øker og etterspørselen etter goder som gir spesielle opplevelser øker - goder som kan være alt fra ensomhet i fjellheimen til ekstremsportopplevelser og matkulturopplevelser (som også kan være ekstremt…)

Det som er sikkert er at vi trenger treffsikre virkemidler for at det skal bli mulig å utnytte disse mulighetene.

Mitt foredrag vil dreie seg om regjeringens politikk for utnytting av mulighetene.

Målet til Regjeringa er at alle skal ha reell valgfrihet til å bosette seg der man vil. Derfor satser vi bredt for å fremme en positiv utvikling i distrikts-Norge.

Vi har nettopp lagt frem et offensivt budsjett for 2007 og jeg syns det er naturlig å starte med noen viktige saker som vil bety mye for landbruket og hele distrikts-Norge:

I 2006 og 2007 er realveksten i de samla inntektene til kommunesektoren på til sammen over 11 milliarder kroner.

Vi bevilger 14,8 milliarder kroner til veiformål som er en økning på om lag 1,2 milliarder kroner. Forslaget innfrir løftene i Soria Moria-erklæringen for 2007 og i tråd med Stortingets vedtak ved behandlingen av Nasjonal transportplan 2006-2015.

Arbeidet med å etablere flere nasjonale turistveger vil bli prioritert. Det bevilges 100 millioner kroner for å få til en økt satsing.

Vi foreslår å bevilge 200 millioner kroner til fremme av norsk reiseliv. Det er en økning på 27,5 millioner kroner fra 2006. I tillegg blir det avsatt minst 4 millioner kroner til et nytt forskningsprogram på reiseliv.

Vi gjeninnfører den differensierte arbeidsgiveravgiften fra 2007.

Vi øker de øremerkede distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene men 153,5 millioner kroner, til sammen 1,6 milliarder kroner.

Vi styrker innsats for kulturbasert næringsutvikling fra 8 millioner kroner i 2006 til 15 millioner kroner i 2007.

Vi vil etablere flere næringshager og industriinkubatorer.

Landbrukets samlede budsjett er på over 14 milliarder kroner, og vi satser på å bredt på ulike tiltak for å øke næringsutviklingen basert på landbrukets ressurser. Som eksempel kan neves:

• Rammen for fylkesvise BU-midler øker med 45 millioner kroner
• Vi etablerer et eget program for grønt reiseliv på 25 millioner kroner
• Øremerke to millioner kroner av de sentrale BU-midlene til ”Inn på tunet” i 2007

I statsbudsjettet for 2007 er det lagt opp til et skikkelig (historisk) løft for skogsektoren. Et løft som skal bedre lønnsomheten og øke verdiskapinga:

• Skattefordel på skogfond er økt til 85% og utvidet til å gjelde for alle formål skogfondet kan brukes til i dag, og i tillegg også til bioenergitiltak i tilknytning til eget bruk
• Økt jordbruksfradrag i 2007 som også inkluderer bioenergitiltak
• Tilskudd til skogbruk og bioenergi øker med 20 mill. kroner. Totalt over Landbrukets utviklingsfond er det satt av 190 mill. kroner til skogbruk og bioenergiformål
• Bedrede transportbetingelser for tømmer (prøveordning med 56 tonn i utvalgte områder)
• Trebasert innovasjonsprogram videreføres (35 mill). Hovedmålet til programmet er å oppnå økt bruk av tre og økt lønnsomhet i hele verdikjeden
• Bioenergiprogram videreføres
• Bedrede transportbetingelser for tømmer (prøveordning med 56 tonn i utvalgte områder)

Avgifter og gebyrer til Mattilsynet blir redusert med til sammen 30 millioner kroner. Matproduksjonsavgifta blir kuttet med 6 prosent. I tillegg fjerner vi blant annet gebyrer for 7 mill kroner knyttet til oppstart av ny Endringene vil være spesielt positive for de minste matprodusentene.

Med dette viser vi at regjeringen vil ha en ny politikk. Vi vil utvikle samfunnet ved å føre en politikk som er forankret i et levende folkestyre, og en bærekraftig utvikling der vi ta hele landet og naturressursene i bruk.

Landbrukets budsjett er det beste på mange år, det sikrer bøndene en inntektsutvikling på linje med andre grupper og vil styrke landbruket over hele landet.

Landbruket vil ha en nøkkelrolle i å nå målsettingene i distriktspolitikken. Bare det faktum at hele verdikjeden for mat har en produksjonsverdi på godt over 100 milliarder kroner og sysselsetter over 100 000 årsverk rundt om i hele landet, og i distriktene spesielt, viser landbrukets betydning.

Norsk landbruk gir oss videre et mangfold av sunne og trygge matvarer, kulturlandskapsverdier som bidrar til rekreasjon, levende bygder og et bredt spekter tjenester - alt fra reiselivstilbud til grønn omsorg.

Norsk landbruk er helt avhengig av å ha sterk legitimitet i samfunnet. Det faktum at vi har en stadig sterkere konkurranse- og kostnadspress og økt sentralisering, og vi at samtidig skal sikre legitimiteten for å fortsatt ha et landbruk over hele landet, er en utfordring.

Vi mener at det å opprettholde størst mulige produksjonsvolumer i den norske verdikjeden for matproduksjon er en helt grunnleggende forutsetning for å nå målene i landbrukspolitikken, og sikre en fortsatt støtte til norsk landbruk.

De mellomstore gårdsbrukene er bærebjelke i svært mange bygdesamfunn og distriktskommuner.

Det er denne store gruppen av aktive bønder som, i realiteten, produserer nesten hele volumet av norsk matproduksjon. Derfor har vi valgt å satse ekstra på disse som utgjør ryggraden i norsk landbruk.

En ryggraden som er helt sentral for å få til annen næringsutvikling.

Statsbudsjettet for 2007 er med på å bedre de økonomiske rammevilkårene for jordbruket i distriktene og for de bøndene som henter en stor del av inntekten fra jordbruket.

I 2005 hadde 48 prosent av de aktive jordbruksbedriftene en eller anna form for tilleggsnæring attåt tradisjonelt landbruk. Arbeidsinnsatsen i tilleggsnæringene utgjorde 6,9 millioner timeverk i perioden 01.06.04 - 31.05.05. Den mest utbreidde tilleggsnæringa er leiekjøring, dette driver om lag 10 700 jordbruksbedrifter med.

Flere av næringene som faller inn under begrepet tilleggsnæringer krev liten eller ingen arbeidsinnsats, for eksempel utleie av jakt- og fiskerett eller bortleiing av bygninger og jordbruksareal. Andre tilleggsnæringer kan være svært ressurskrevende, da tenker jeg på områder som gårdsmatproduksjon, ”Inn på tunet” aktiviteter og gårdsturisme.

Vi har en rekke konkrete virkemidler som skal bidra til å øke verdiskapingen basert på landbruket ressurser.

De fylkesvise BU-midlene er det største (målt i kroner) enkeltvirkemiddelet for næringsutvikling i tilknytning til landbruket. Det er viktig at forvaltningen av disse midlene sees i sammenheng med øvrige virkemidler innenfor landbrukspolitikken.

De fylkesvise BU-midlene skal bidra til å skape næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt.

Vi gjør grep for at BU-midlene skal bli et endra bedre verktøy for å nå målene om et bærekratig landbruk i hele landet og utnyttelse av gårdens ressurser til nye landbruksbaserte næringer:

Det arbeides med en ny nøkkel for fordeling mellom fylkene. Det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av avtalepartene som vurderer objektive kriterier for fylkesvis fordeling og eventuelle behov for revidering av gjeldende BU-forskrift. Fordelingsnøkkelen skal være ferdig i høst og skal gjelde fra og med 2007.

Det innføres tak for maksimalt støttebeløp pr søknad på 600.000 kroner fra og med 2007.

Skillet mellom melk- og storfeprogram og andre tiltak tas bort.

Lønnsomhetsvurdering skal fortsatt ligge til grunn for tildeling av midler. Her vil jeg understreke at lønnsomhet ikke er ensbetydende med strukturrasjonalisering og ulike eierformer skal likestilles.

En levende gård gir et mangfold av muligheter, aktiviteter og meningsfylte arbeidsoppgaver. Vi har spesielt gode muligheter til å produsere unike tjenester til samfunnet. Ingen tilbud er like, alle kan skreddersys, som eksempel kan nevnes opplæringstilbud for skolebarn, arbeidstrening for spesielle brukergrupper og spesielle helsefremmede tiltak.

”Inn på tunet” - tjenester er viktig, men det er ikke lett å sette en kroneverdi på faktorer som menneskelig kontakt, betydningen av psykisk velvære og det å føle seg nyttig! I noen tilfeller må man ta fornuften i bruk.

Jeg tror flere og flere rådmenn, skolesjefer og sosialsjefer ser at samfunnet kan ha mye å tjene på å bruke gårdens ressurser til mer enn matproduksjon. Positive virkninger, som har økonomisk betydning for kommunen, kan nevnes i fleng:

• færre alvorlig syke
• færre innleggelser på institusjoner
• færre ”problemelever” – større trivsel i skole
• hindre nedlegging av gårdsbruk – arbeidsplasser i landbruket
• redusere fraflytting - Listen er sikkert lengre!

I Sør-Trøndelag har dere kommet langt på å utvikle ”Inn på tunet” tjenester, mye takket være aktivt arbeid fra Fylkesmannes side, men også mange dyktige gårdbrukere.

Skogbruket og skogbrukets produkter er en viktig del av gårdens samlede ressursgrunnlag. Skogressursene i Norge utgjør et stort potensial for økt verdiskaping. Det er dobbelt så mye tømmer i skogene som for hundre år siden, allikevel hogges mindre enn halvparten av tilveksten.

For å øke verdiskapingen i skogsektoren satser regjeringen på:

• Økt lønnsomhet for skogeierne
• Konkurransedyktige rammevilkår for skogindustrien
• Økt bruk av tre
• Økt produksjon og bruk av bioenergi

Bioenergi er høyt oppe på dagsorden for politisk ledelse i departementet – på dette området har vi satt oss klare mål om å få til synlige resultater. Det er tre viktige argument for å satse på bioenergi:

Det er bra for miljøet fordi bioenergi kan gi et stort bidrag til å få redusert utslippet av klimagasser - som vi har forpliktet oss til gjennom Kyotoprotokollen.

Det er bra for distriktene og landbruket fordi disse ressursene finnes over hele landet - og nært markedet.

Det er bra for samfunnet fordi økt bruk av bioenergi vil bidra til å dekke opp det økte behovet for energi og det gir økt energifleksibilitet - med andre ord gjøre oss mindre avhengig av elektrisitet til oppvarming.

Det største råstoffpotensialet for bioenergi ligger i skogressursene. Vi hogger bare mellom tredjeparten og halvparten av volumtilveksten i norske skoger årlig. Det er verken mulig eller ønskelig å avvirke like mye som tilveksten, men det er åpenbart et betydelig potensial for økt utnytting av skogressursene.

På matområdet må vi ha flere tanker i hodet på en gang. Vi må jobbe for å utvikle konkurransefortrinn, satse på matspesialiteter og forbedre effektiviteten i volumproduksjonen.

Det er viktig å satse på produksjoner der vi har naturgitte fortrinn. Jeg mener at sauehold er en slik produksjon. Jeg har tro på at Norge vil kunne utvikle produkter av sau og lam som vil kunne være konkurransedyktige i internasjonal sammenheng.

Vi har nettopp mottatt midtveisevalueringen av Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon. Den viser at programmet er effektfullt:

Det er skapt 118 nye bedrifter. Dette er i stor grad alternativ næring eller tilleggsnæring i Bygde-Norge.

De deltagende bedrifter har utviklet 1237 nye/videreutviklede produkter.

8 av 10 bedrifter sier at de med VSP mat er et virkemiddel som har vært avgjørende for at prosjektene kom i gang.

Programmet, som har som mål å bidra til økt verdiskaping også i primærproduksjonen, skal videreføres og utvikles til å bli et enda bedre verktøy for små og mellomstore matbedrifter.

Vi vil etablere et utviklingsprogram for grønt reiseliv (som kan tolkes om en liten utvidelse av bygdeturismebegrepet, men ikke så bredt som økoturisme) i Norge fra og med 2007. Målet med programmet er å realisere det potensialet som ligger i utvikling av Norge som ferieland og næringa sine ambisjoner om økt verdiskaping med basis i gården og bygdene sine ressurser.

Vi er spesielt opptatt av utnytte verdiskapingspotensialet i å koble norsk mat og matkultur og reiselivet. Her har vi mye å gå på, men det er nødvendig med konkrete virkemidler og tiltak for å lykkes. Både utviklingsprogrammet for grønt reiseliv og Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon skal bidra til en økt satsing på området mat/reiseliv.

Landbruks- og matdepartementet har startet arbeidet med å revidere den nasjonale strategien for næringsutvikling.

Vi har opprette et særskilt rådgivende utvalg for næringsutvikling. Gjennom utvalget ønsker vi å møte næringsaktører og offentlig forvaltning direkte for å motta innspill og råd som kan styrke og videreutvikle departementets arbeid med forskning, innovasjon og næringsutvikling innen landbruks- og matsektoren.

15 personer fra ulike bransjer og sektorer er med i utvalget. Kontaktutvalget for næringsutvikling skal møtes to ganger i året, og vi legger opp til at disse to møtene skal gi en god kobling i forhold til jordbruksforhandlingene og arbeidet med statsbudsjettet

Kommunene bidrar bl.a til næringsutvikling, legger til rette for grønne tjenester, fatter vedtak og legger til rette for god arealdisponering og gjennomfører eiendomspolitikken på landbruksområdet.

Det kan derfor med styrke sies at kommunene er en svært viktig landbrukspolitisk aktør. Deres innsats er avgjørende for at vi når målene vi setter oss.

Jeg vil understreke noen av forventningene vi har til lokale myndigheter:

• Det er avgjørende at kommunene ser landbruk som en integrert del i samfunns- og næringsutviklingen generelt i kommunene
• Landbruk bør og skal være en naturlig del i all kommunal forvaltning, da får vi virkelig landbruk på den kommunale dagsorden

Kommunene må:

• Utnytte handlingsrommet nytt ansvar har gitt - skap lokalt initiativ
• Ta ansvar for å ha nødvendig kompetanse
• Har en organisering som ivaretar landbruksoppgavene
• I areal/jordvern - følger sentrale retningslinjer
• Ser de totale ressursene i kommunene inkl. de landbruksrelaterte jf. Grønne tjenester

Kombinasjonen tilsyn og kontroll - utviklingsaktør er krevende. LMD har videreført samarbeidsavtalen med KS for å legge til rette for nettopp dette. Den legger til rette for å videreutvikle gode regionale utviklings- og samarbeidsarenaer, med bl.a. KS regionalt, fylkeskommune, Fylkesmann og IN.

Vi skal føre en politikk som kan bidra til at det blir både lønnsomt og interessant å utnytte alle gårdens ressurser til næringsformål. Uansett om man driver tradisjonelt landbruk, eller vil satse på andre områder.

Røros sin store dikter Johan Falkberget sa:

«Alt er selvsagt ikke skrevet av nød, men av arbeidsglede og arbeidskraft og fantasi og interesse. De kjente i yngre år ingen grenser.»

I mange kommuner bobler det av tiltakslyst. Unge mennesker flytter hjem, byfolk flytter ut av trengselen, det skapes aktive miljøer på alle fronter. Noen steder ”går det av seg selv” - andre steder er det nødvendig med et offentlig initiativ:

”Flytt hit” heter ett eksempel på vellykket mobilisering. De siste par åra har over 20 nye familier flyttet til Nord-Østerdalen.

”Blilyst-prosjektet” i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal er et tilsvarende eksempel - det handler om "å ville, våge og å vokse”.

Denne typen lokalt engasjement er avgjørende for å skape lyst til å bo utenfor de største byene, og det er svært viktig for å kunne opprettholde et landbruk i alle deler av landet. Dette er eksempler til etterfølgelse.

Takk for oppmerksomheten.