Soria Moria og betydningen

Innlegg på seminaret til Kjøttindustriens Fellesforening (KIFF) i Oslo 20.10.06

Takk for invitasjonen!

Kjøttsektoren er den største enkeltsektoren vi har blant de norske matkjedene i dag. Det er en sammenhengende verdikjede der de ulike aktørene er avhengige av hverandre.

Førstehåndsverdien er 7,5 milliarder, produksjonsverdien i en industri som sysselsetter om lag 12.500 personer, er omtrent 40 milliarder kroner. Aktiviteten i sektoren har betydning for de aller fleste forbrukere daglig, for aktivitet og verdiskaping over hele landet, og det har stor betydning for hvordan Norge ser ut.

Kjøttproduksjonen har økt med 225 prosent siden 1960 og utbudet av varer i butikkene er selvsagt ikke til å kjenne igjen.

Samtidig blir konkurransesituasjonen for industrien stadig mer krevende, bl.a. som følge av mer internasjonal konkurranse.

Samfunnskontrakten og legitimitet
Norsk landbruk er avhengig av en levedyktig næringsmiddelindustri over hele landet for å få avsetning for sine varer. På samme måte er mange arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien avhengig av et aktivt landbruk over hele landet. Det er et skjebnefellesskap mellom primærprodusentene og industrien som gjør det helt nødvendig å ta hensyn til hele verdikjeden i landbrukspolitikken.

Matindustrien vil derfor måtte få økt politisk oppmerksomhet framover. Det vil denne regjering sørge for at den får.

Vi legger til grunn at denne industrien har særtrekk i forhold til annen industri:

• både som verdiskaper
• som forutsetning for et levedyktig landbruk og
• som en viktig del av distriktspolitikken

To viktige stikkord i min politikkutforming er samfunnskontrakten og legitimitet .

Det norske landbruket har en kontrakt med samfunnet der de skal levere:

• Trygg mat, levende bygder, og kulturlandskap

Til gjengjeld gir samfunnet landbruket rammer gjennom budsjettoverføringer, lovverk, tollvern og andre virkemidler som bidrar til stabilitet. Landbruket vårt er helt avhengig av å ha troverdighet, legitimitet og støtte i samfunnet. Hvordan maten produseres og foredles er i så måte helt sentralt.

Men landbruket har også stor betydning for arbeidsplasser i andre sektorer og næringer, som energiproduksjon, reiseliv og kultur. Dette er det viktig å få formidlet, slik at den offentlige debatten om vår landbruks- og matpolitikk blir basert på en helhetlig vurdering av kostnader og utbytte i vid forstand.

WTO
Sentralt i rammebetingelsene står WTO-avtalen.

Den 24. juli i år ble WTO-forhandlingene suspendert på ubestemt tid. Det er pr. i dag svært usikkert hva som kommer til å skje framover. Jeg kommer ikke til å spekulere mye om en eventuelt videre ferd.

Et moment er kongressvalget i USA. Det vil påvirke handlingsrommet til Bush-administrasjonen i WTO-spørsmålet.

Jeg har nettopp vært på reise i USA og snakket blant annet med sentrale politikere i landbruksområdene i midtvesten om WTO-forhandlingene. Jeg er helt sikker på at nasjonale forhold og utviklingstrekk innenlands, vil påvirke USAs WTO-arbeid framover.

I forhandlingsavslutningen var det betydelig avstand mellom sentrale aktører som USA og EU. Samtidig stiller USA omfattende krav om å få innpass på u-landene sine markeder, da spesielt for sine industrivarer, noe som ikke u-landene kan akseptere.

Jeg er ikke glad for den manglende framdriften i forhandlingene. Min oppfatning er at det er viktig å få til internasjonale rammer for handelen mellom land. En balansert avtale som tok hensyn til Norges behov, med den forutsigbarheten det ville gitt, hadde vært bra for norsk landbruk og næringsmiddelindustri.

Samtidig er det et faktium at da forhandlingene stoppet opp i sommer, forelå det som kjent mange forhandlingsforslag som var dramatiske for norsk landbruk, og som ikke på noen måte var forenlig med vårt mål om å opprettholde et aktivt landbruk over hele landet.

Mye hardt arbeid gjenstår og vi vil fortsette arbeidet vårt for å sikre en god WTO-avtale for norsk landbruk.

Internasjonale rammer for handelen

Artikkel 19
Etter artikkel 19 i EØS-avtalen skal Norge og EU hvert annet år drøfte muligheten for å øke handelen med landbruksvarer. Vi har nå konsultasjoner med EU i forkant av en ny artikkel 19 -runde med EU.

Jeg vil understreke at Norge ikke har noen forpliktelse til hvert annet år å gi konsesjoner til EU.

Presseoppslag den siste tiden med presentasjon av bl.a. krav fra andre land om markedsåpning, kan skape et slikt inntrykk.

Artikkel 19 forutsetter at avtaler om økt handel skal være gjensidig fordelaktige og innenfor rammene av partenes respektive landbrukspolitikk.

For å vurdere en mulig artikkel 19 avtale må vi derfor se på våre framtidige eksportmuligheter inn til EU. Resultatet av en slik gjennomgang vil fortelle oss om vårt handlingsrom i forhandlingene.

Om vi ser oss tilbake har Norge bare i liten grad klart å utnytte de eksportkvoter vi har inn på EU-markedet. EU derimot har i stor grad utnyttet sine kvoter inn til Norge.

Når en artikkel 19 avtale skal være til gjensidig nytte for begge parter vil derfor våre eksportmuligheter være et viktig utgangspunkt for forhandlingene.

I Soria Moria er det også vist til de pågående WTO-forhandlingene og at Norge ikke kan gi nye handelskonsesjoner i artikkel 19 før en har nærmere klarhet i hva WTO vil bringe.

Jeg vil ikke forskottere resultatet av den videre prosess i forhold til Kommisjonen; bare konstatere at noen mulige eksportland nok har et vel optimistisk syn på norsk handlingsrom i en ny artikkel 19 avtale.

Utenlands bearbeiding
Regjeringen er opptatt av at norske råvarer i størst mulig grad bør videreforedles i Norge.

Dagens regelverk for utenlandsk bearbeiding av landbruksvarer (fastsatt av Bondevik 2 regjeringen) legger til rette for utflytting av foredlingen av norske landbruksvarer. Første kvartal 2006 ble det alene gitt tillatelse til utenlands bearbeiding av omlag 10.000 tonn landbruksvarer. Det meste er kjøttvarer.

Vi mener at dagens ordning virker konkurransevridende ettersom den gir bedrifter fordeler knyttet til andre produksjonsbetingelser utenlands. Jeg tenker da både på kostnadsnivå og muligheten for å utnytte ledig produksjonskapasitet ved utenlandske anlegg.

Regjeringen vil snu denne utviklingen, og vil derfor endre regelverket.

Det har vært et stort engasjement omkring endring av denne forskriften, også med innspill utenfor landets grenser som gjerne ser at norsk foredling flagges ut.

Jeg vil understreke at utenlands bearbeiding er en nasjonal ordning som ikke er underlagt EØS-avtalens bestemmelser.

Regjeringen vil fastsette et nytt regelverk fra 1. januar 2007. Formålet vil være at ordningen skal være til fordel for norsk næringsmiddelindustri ved at bedrifter får mulighet for tilleggsproduksjon utenlands. Det vil være et krav at bedriften selv har produksjon i Norge av den aktuelle varen.

EU har for øvrig selv en ordning som har mange fellestrekk med den ordningen vi nå foreslår, bl.a. at den skal være til nytte for egen industri.

Og så har jeg lyst til å tilføye:

• Jeg har ambisjoner om å drive en offensiv politikk for hele næringsmiddelindustrien
• Jeg forventer forståelse for nødvendighetene av å ha en helhetlig politikk

Enkeltbedrifters behov for vareutveksling, for eksempel på nordisk plan, må ikke overskygge behovet for langsiktige tiltak som er nødvendige for å beholde en sterk nasjonal industri i framtida. Jeg viser her til oppslag i mediene de siste dagene.

Dersom det ikke tas grep nå, vil det på sikt skje en betydelig utflagging av industri, også kjøttindustri.

Jobb nummer 1 er trygg mat
Påvirke og utnytte rommet i et internasjonalt regelverk

For meg er det en svært viktig oppgave at mat som selges og spises her i landet skal være trygg og oppleves som trygg.

Trygg mat er ikke bare en forutsetning for å få solgt produktene til forbrukerne, men også en grunnleggende verdi for å sikre tilliten til hele norsk matproduksjon i framtida.

Regelverket knyttet til trygg mat blir i stor grad utforma i samsvar med internasjonal utvikling.

Dette kommer blant annet til uttrykk i EØS-avtalen og ulike avtaler i WTO-systemet.

Hoveddelen av det norske regelverket på matområdet er EØS-basert.

Regjeringa legger vekt på en aktiv Europa-politikk og jeg vil bruke de muligheter jeg har for å påvirke rammebetingelsene regelverket gir oss i tråd med norske interesser.

Mattilsynet e.coli og sporing
En sentral aktør i arbeidet med å sikre trygg mat i Norge, er Mattilsynet.

Mattilsynet har gjennomgått en stor og krevende omstilling.

Mattilsynet er, og skal være, et godt verktøy for å bistå næringsaktørene og forbrukerne i arbeidet med å sikre at maten er trygg.

Det vil alltid være forbedringsmuligheter, og jeg skal følge tilsynets utvikling nøye for å sikre at intensjonen om et åpent, serviceinnstilt og effektivt tilsyn nås.

Nå skal den interne arbeids- og ansvarsfordelingen i Mattilsynet gjennomgås for å få en mer velfungerende organisasjon, mer kostnadseffektiv drift og bedre evne til å håndtere krevende hendelser.

Et eksempel på en slik krevende hendelse hadde vi i vinter.

E.coli utbruddet berørte både meg og dere som sitter i salen sterkt.

Mattilsynets budsjett for 2007 er styrket for å redusere konsekvensene av slike situasjoner i fremtiden, blant annet for å kunne følge opp utfordringer etter E. coli-saken.

Et av prosjektene som Regjeringen har tatt initiativ til er et prosjekt for bedre sporing av mat.

Prosjektet gjennomføres i et samarbeid med næringen og målet er å få etablert en god struktur for effektiv informasjonsutveksling mellom de ulike leddene i matproduksjonskjeden og mellom offentlige og private aktører.

Det vil også bli satt av midler til bedre kartlegging av de ulike variantene av E.coli-bakterien i husdyrholdet.

Finansiering av tilsynet
Jeg vet at mange av dere er sterkt opptatt av hvordan Mattilsynet finansieres.

I Soria Moria erklæringen har Regjeringen en målsetting om å redusere brukerfinansieringen av Mattilsynet, fordi det er en offentlig kontrollfunksjon de utfører.

Dette er fulgt opp i statsbudsjettet for 2007 og andelen brukerfinansiering av Mattilsynets driftsbudsjett er redusert fra 65 % i 2006 til 63 % i 2007.

Samlet reduseres brukerbetalingen i form av avgifter og gebyrer med 30 mill. kroner.

Reduksjon i matproduksjonsavgiftene utgjør om lag 24 mill kr og den resterende reduksjonen kommer hovedsakelig som følge av at godkjenningsordninger med tilhørende gebyrer avvikles.

Hvilke godkjenningsordninger som fjernes er ikke fastsatt, men omfanget vil bli betydelig redusert i 2007 i forhold til tidligere år.

En annen forenkling er at de særskilte gebyrene for tilsyn og kontroll med fôr og med plantevernmidler avvikles og innlemmes i matproduksjonsavgiftene for norskprodusert landmat og i avgiftene for sjømat.

Etter de tekniske endringene reduseres satsene for matproduksjonsavgiftene med 6 prosent.

Samlet sett mener jeg disse endringene i Mattilsynets finansiering bidrar til bedre arbeidsvilkår for næringen i 2007 enn i 2006.

En politikk for hele verdikjeden

Volum og mangfold
Jeg nevnte innledningsvis at det er viktig å ha et helkjedeperspektiv i landbrukspolitikken. Vi må sikre lønnsomhet og konkurransekraft i hele verdikjeden.

Lønnsomhet er avgjørende for å opprettholde volumene i produksjonen– og volum er viktig for å opprettholde lønnsomhet.

Det er gjennom volumene vi kan sikre at ressursene tas i bruk i hele landet, vi kan sikre arealene og kulturlandskapet, vi kan sikre en omfattende industrisysselsetting og verdiskaping.

Det er volumproduksjonen som er ryggraden i den norske matkjeden. Det er rett og slett det de fleste driver med. Det er volum-maten vi spiser i særklasse mest av.

Og jeg er overbevist om at det er det viktigste grunnlaget for knoppskyting, for mangfold og produktutvikling.

For i et stadig mer kjøpekraftig marked, vil det selvsagt være marked for stadig nye produkter og tjenester.

Det må sektoren betjene, både for å ta ut den fortjenesten som kan ligge i det, og fordi det vil være negativt for legitimiteten til landbrukspolitikken og ikke minst importvernet, dersom norske bønder og foredlere ikke evner å tilby stadig nye og spennende produkter og konsepter. Jeg tar det for gitt at dere ser betydningen av det også i fortsettelsen.

Dette betyr sjølsagt også at vi ikke kan løfte oss ut av den evige kostnadskampen som all næringsvirksomhet opplever.

Å opprettholde volumene innebærer at vi trenger smarte, effektive og innovative eiere og ansatte i foredlingsindustrien og tilsvarende bønder.

Men for meg kan ikke dette bare handle om kostnadskutt, sentralisering og nedlegging. I vår visjon vil ikke minst den distriktspolitiske dimensjonen veie tungt i den videre politikkutformingen.

Situasjonen i svinekjøttmarkedet
Lønnsomhet i alle ledd må også gjelde primærleddet.

Svinesektoren er i en meget vanskelig situasjon, med store overskudd. Det påfører mange smertefulle tap. Det bekymrer meg. Og det er en situasjon vi må ut av. Årsakene til situasjonen er ikke minst økningen i konsesjonsgrensene som skjedde under forrige regjering.

Ansvaret for balansering av råvaremarkedet er klart tillagt Omsetningsrådet og markedsregulator. Det finnes regulerende virkemidler som kan brukes til å bedre balansen på kort sikt, men det framgår klart av jordbruksavtalen at pris skal være hovedvirkemidlet for å unngå permanente overskuddssituasjoner.

Ulike virkemidler kan være fornuftige på hhv. kort og lang sikt for å balansere markedene og oppnå bedre produsentøkonomi.

Jeg må henstille til de som har ansvar for dette å iverksette de nødvendige tiltak, og jeg vil be hele bransjen stille opp for å få til en overgang til en mer balansert situasjon – en situasjon som også er til å leve med for det første leddet i kjeden.

For svineholdet skal fortsatt være en del av den brede landbrukspolitikken, markedsordningene er fasttømret i Soria Moria og vil vi bruke de distrikts- og strukturvirkemidlene vi rår over for at det fortsatt skal være muligheter i ulik skala i alle deler av landet.

Fusjonen Gilde/Prior
Leddet nærmest forbrukerne har i dag 5-6 innkjøpspunkter, delvis internasjonalt basert. Når importtrykket øker, så øker også behovet for effektive tilbydere som utnytter norske fortrinn på en god måte.

Og når kjøpermakta øker, øker utfordringen for tidligere ledd i verdikjeden for å beholde en tilstrekkelig del av verdiskapingen. Flere undersøkelser har antydet at det er behov for kostnadsreduksjon på industrileddet.

Fusjonen mellom Gilde og Prior bidrar til at vi får et styrket norskeid lokomotiv i kjøttforedlingen - og et sikrere grunnlag for avsetning for bønder over det ganske land.

Og vi får det uten at konkurransetrykke svekkes. Vurderingen er at fusjonen ikke har konkurranseskadelige virkninger. Det var en konkurranse­faglig overprøving som ble gjort.

Ingen har - i en konkurransefaglig forstand - kunnet påvise tilstrekkelig grad av overlappende markeder, heller ikke EU-retten.

Det er en vanskelig øvelse å forby en fusjon med grunnlag i bortfall av potensiell konkurranse.

Og det var en vanskelig sak, men vi var altså uenig i den konkurransefaglige vurderingen som Konkurransetilsynet hadde gjort.

Denne Regjeringen tar næringspolitikken og næringsmiddelindustrien på alvor.

Staur seminaret
For Regjeringen er det viktig å ha en god dialog med matindustrien. Og jeg føler dialogen mellom departementet og næringen har vært bra så langt - ikke minst i WTO-arbeidet.

Men for å styrke dialogen ytterligere har jeg invitert representanter for industrien - både landbruksbedrifter og fiskeribedrifter og deres bransjeorganisasjoner, og arbeidstakerorganisasjonene - til et møte på Staur i slutten av november for å drøfte framtida for industrien.

Hvordan skape framtidig konkurransekraft blir et viktig tema på Staur.

Hvordan satse på forskning og innovasjon er en del av dette temaet

Politisk ledelse både i Nærings- og handelsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet vil være med for å få innspill og bidra i dialogen med industrien.

Industrien vil få rikelig anledning til å utfordre de politiske myndigheter

En slik samling skal ikke være en engangsforeteelse, men jeg og mine kolleger ønsker en jevnlig dialog med industrien slik at vi har best mulig forutsetninger for å gjøre vår del av jobben.

Det er mange viktige beslutninger som skal fattes de nærmeste årene.

Takk for oppmerksomheten og lykke til med seminaret videre.