Uten risikokapital- intet matmangfold

Dagens Næringsliv 16.10.06

Det er stor entusiasme knyttet til nyskapende aktiviteter på matområdet. I Dagens Næringsliv finner vi overskrifter som ”Fra vomfyll til delikatesse”, ”Gårdsmat går unna” og ”Sommer, sol og Gladmat ”. På årets MatStreif på Karl Johan i Oslo fikk nærmere 80 000 mennesker smaken av matspesialiteter fra hele landet: Suksessmat fra en rekke bedrifter som for eksempel:

• Ek Gårdspakkeri produserte i fjor 250.000 karamell-, mocca-, vanilje- og sjokoladepuddinger basert på egne egg. Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon har vært en viktig bidragsyter
• Saftpresseriet Epleblomsten AS ble etablert i 2003. De selger eplemosten Frisk & Frodig, et helnorsk, rent naturprodukt. Verdiskapingsprogrammet har delfinansiert saftpresseriet
• Eiker gårdsysteri har i løpet av et par år utviklet et spennende oster. Gårdsysteriet har fått om lag 1 mill. kr i støtte fra Verdiskapingsprogrammet

Dette er bare noen av mange eksempler. DN presterer likevel, i flere artikler, å hevde at statens virkemidler til nyskaping og kommersialisering innenfor norsk matproduksjon er ute av kontroll og at bedriftene som støttes ikke kan vise til positive resultater. Det er faktisk feil at Innovasjon Norge og Landbruks- og matdepartementet mangler kontroll over pengebruken. Det stilles strenge krav til søknader, det stilles krav om årlig regnskapsrapportering og Innovasjon Norge gjør årlige kundeundersøkelser som kartlegger utviklingen i hele deres kundemasse, inkludert de som får støtte til matprosjekter. Utfordringen vår er å få en god oversikt over bedriftsinformasjonen.

Verdiskapingsprogrammet skal bidra til både å hjelpe frem nye bedrifter og utvikle nye produkter for eksisterende og nye markeder. Dette er, for dem som har kjennskap til bedriftsøkonomi og markedsteorier, en meget krevende oppgave. Jeg mener det er grunn til å stille spørsmål ved DNs kunnskaper om hva som kreves for å etablere bedrifter, og spesielt næringsvirksomhet basert på biologisk produksjon. Det er få som klarer å tjene penger fra dag en. Fra idé til økonomisk overskudd tar det ofte fra 5 til 7 år.

I den siste evalueringen har vi fått dokumentert at matprogrammet har hatt positiv effekt for 60 % av bedriftene, enten i form av økt omsetning, reduserte kostnader eller begge deler. Dette er viktig, og viser at programmet virker.

Nyskapende produksjonsmetoder, nye organiseringsformer og nye markeder har bidratt til et landbruket i kontinuerlig endring . Slik har det alltid vært. Store deler av næringen er derfor preget av endringsvillighet og gründeraktivitet, slik DN selv har påpekt i sin nye artikkelserie ”Den nye bonden”. Næringsaktørene som vil satse på noe nytt innen matproduksjon har ulikt ressursgrunnlag, både økonomisk og kunnskapsmessig. Statlig risikokapital skal bidra til å utvikle ideer. Private investorer vil, i liten grad, gå inn i prosjekter og bedrifter der det må tenkes langsiktig. Risikoen for å mislykkes blir for stor. DN synes å være ukjent med at dette er virkeligheten for mange gründere og bedrifter. Det har aldri vært hensikten at Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon skulle fungere som en bank, men være et svar på næringslivets behov for risikovillig kapital. Hvis ingen våger, lykkes vi heller ikke å bygge opp ny kompetanse og nye arbeidsplasser innenfor matområdet.

Det er positivt at suksesshistoriene vises frem i DNs artikkelserie ”Den nye bonden”. Det skaper optimisme og fremtidstro. Jeg har stor respekt for alle som våger å satse egne midler for å lykkes. Samtidig tror jeg vi må lete lenge etter bønder som ikke har fått en eller annen form for støtte i en oppstartfase.

Jeg vil sørge for en offensiv politikk som skal bidra til mer verdiskaping i bygdene. For meg som landbruks- og matminister er det er avgjørende at det, i tillegg til det tradisjonelle landbruket, etableres og utvikles økonomisk lønnsomme små og mellomstore matbedrifter basert på norske råvarer.

Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon, som er et av flere virkemidler, er selvsagt ikke fredet. Vi har verktøykassen og må selvsagt hele tiden sørge for at innholdet i denne blir best mulig tilpasset de oppgavene som skal løses. Dersom matprogrammet ikke skulle innfri, må det selvsagt endres. Så langt mener jeg at vi har fått mye igjen for pengene, og det er grunn til å forvente enda bedre resultater etter hvert som bedriftene blir mer etablert.