Innledning

Jeg takker for invitasjon til Vannsjøkonferansen i år.

Jeg synes det som svært positivt at Moss kommune igjen avholder Vansjøkonferanse og setter et bredt fokus på saken der en tar opp politiske, faglige og organisasjonsmessige utfordringer knyttet til arbeidet med å få bedre vannkvalitet i Vansjø.

Vi har tidligere i dag hørt Miljøvernministeren innlede om Regjeringas miljøpolitikk og vannforurensning mer generelt. Det at både MD og LMD er til stede her i dag, er et veldig godt bevis på hvor viktig er å jobbe med vannforurensningen bredt og på ulike områder parallelt. I Morsa-prosjektet har dere nettopp klart å ta tak i utfordringene på tvers av sektorgrenser og geografiske grenser, og det er helt nødvendig og veldig verdifullt.

Mitt ståsted er naturlig nok landbrukspolitikken litt mer spesielt. Og i den sammenheng er det to forhold som er viktige i forhold til de utfordringene vi diskuterer her i dag:

Vi er opptatt av å ha en bred inngang til landbrukspolitikken. Det vil si at norsk landbrukspolitikk aldri kan ha som ensidig målsetning å bare skaffe forbrukerne billigst mulig mat fra færrest mulig bønder. For at norsk landbruk skal overleve framover, er vi helt avhengig av at landbruket i Norge har bred tillit og støtte i befolkningen. Og denne tilliten sikrer vi først og fremst gjennom å produsere mat på en måte som gir:

1. trygge kvalitetsprodukter,
2. et vakkert kulturlandskap med miljø- og rekreaksjonsverdi
3. og levende bygder over hele landet.

For meg er det å utvikle landbruket i en stadig mer miljøvennlig retning, en soleklar forutsetning for å sikre oppslutningen om norsk landbruk framover - og legge grunnlaget for at landbruks- og matpolitikken har legitimitet i befolkningen i framtida.

Jeg har også lyst til å understreke innledningsvis, at når en snakker om å redusere forurensningen fra landbruket, må en ta utgangspunkt i at landbruket er ei næring som først og fremst skal produsere varer og tjenester for et marked, og bøndene er selvstendige næringsdrivende som tar sine valg utfra det. Derfor er det så viktig at miljøarbeidet er en integrert del av landbrukspolitikken generelt, og derfor må virkemidlene innrettes slik at en primært motiverer og stimulerer til riktig adferd utfra tanken om felles nytte både for bonden, miljø og samfunnet generelt. Her står sjølsagt samarbeid mellom myndigheter og næring helt sentralt.

Morsaprosjektet går foran
Organiseringen av Morsaprosjektet kan trygt sies å ha vært en suksess. Det skal nå brukes som modell for organisering av det lokale arbeidet knyttet til oppfølging av vanndirektivet i andre deler av landet. Jeg vil påpeke at en god organisering med lokal forankring og engasjement er og blir selve nøkkelen for å få gjennomført tiltak i årene framover.

Vi mener at rammene for landbrukets innsats i det framtidige miljøarbeidet er på plass. Vi har innført regionale miljøprogrammer som legger grunnlaget for en målrettet innsats i fylkene der virkemidlene bl a kan tilpasses lokale forhold. De regionale miljøprogrammene er grunnlag for bevilgninger av midler fra sentralt hold.

Det er også innført krav om miljøplaner på det enkelte gardsbruk som mottar produksjonstilskott. Slike miljøplaner mener jeg er et nyttig redskap som setter fokus på aktuelle miljøspørsmål på gardsbrukene og dermed et grunnlag for planlegging og gjennomføring av tiltak.

Vi har fortsatt en jobb å gjøre for å forbedre prosessene fram til målretta tiltak. Vi har et godt grunnlag i dagens rapportering, resultatkontroll og overvåkningen som bl.a. ble satt i verk tidlig på nittitallet for å følge opp Nordsjøavtalen. Disse er gjennom årene videreutviklet og vi skal foreta en oppgradering for blant annet å få den nødvendige samordning med de regionale miljøprogrammene og andre sektorer.

Med den innsatsen som gjøres i Vansjø og i Hobølvassdraget, så er det svært viktig at det jevnlig og systematisk holdes slike konferanser. På denne måten deler vi kunnskap og erfaringer mellom sektorene.

Jeg vil i denne forbindelse trekke fram at vi i Landbruks- og matdepartementet over noen år nå har fått mye ny kunnskap og erfaring fra Morsaprosjektet for å videreutvikle virkemidler og tiltak for å motvirke landbruksforurensninger:

• Redusert jordarbeid, rensedammer og vegetasjonssoner er kjente tiltak i Vansjø- Hobølvasdraget
• Tiltaksanalyser og andre utredninger er en viktig del for landbrukts innsats. NIVAs og Bioforsk sitt arbeid har vært helt grunnleggende for at vi kan gjennomføre de riktige tiltakene.

Arbeidet med å redusere forurensningene er en krevende oppgave både faglig, organisatorisk og ikke minst kostnadsmessig. Dette er derfor nødvendig for å få god faglig innsikt i de utfordringer vi står ovenfor slik at vi kan ta de beste grepene og gjøre de riktige tingene, dvs kan bruke de mest kostnadseffektive tiltakene. Dette er svært viktig, ikke minst med tanke på at landbruket jo er en økonomisk presset næring.

Men vi må være tålmodige. Vi har erfaringer fra andre innsjøer for at det tar tid før fra det gjennomføres tiltak til en får klare effekter i sjøen. For Mjøsa tok det mange år. Jeg har imidlertid inntrykk av at utviklingen i Vansjø synes å gå i riktig retning. Det er bra.

For store tilførsler til vassdragene av fosfor, nitrogen og jordpartikler er årsaken til forurensning av vassdragene. Tapene av disse stoffene fra jordbruksarealene skjer gjennom kompliserte prosesser og det er fortsatt behov for forskning og pilotprosjekter om landbrukets miljøpåvirkninger. I denne sammenheng kan jeg også nevne at vi også arbeider med miljøvirkninger av plantevernmidler. Vi har en handlingsplan for å redusere forbruket og vi har effektive virkemidler. Jeg skal ikke gå nærmere inn på dette nå, men det er en del av det totale bildet.

Erosjonskartlegging og gjødselplan er viktige virkemidler
Jorderosjon har vært og er fortsatt et problem for Hobølvassdraget og spesielt Vansjø. Over Landbruks- og matdepartementets budsjett er det over en rekke år bevilget penger til NIJOS for å kartlegge jordsmonnet og for å få fram kart som viser erosjonsrisikoen for jordbruksarealene. Dette har blitt et meget viktig verktøy for å utforme virkemidler for å redusere erosjonen.

Bøndene kan fra i vår hente kart om erosjonsrisikoen for sine arealer på internett. Vi tror dette vil bli et godt grunnlag for arbeidet i årene framover. Det er lagt til rette for at Norsk institutt for skog og landskap (som det nå heter) kan arbeide videre med slike oppgaver, både fortsatt kartlegging og forbedring av erosjonsrisikokartene.

Landbruket er helt avhengig av å bruke fosfor, nitrogen og kalium særlig for planteproduksjon, men også i husdyrproduksjonen inngår betydelig mengder av disse næringsstoffene. Det er således alltid risiko for at næringsstoffene kommer på avveie.

Vi har over flere år, stilt krav om at det skal lages en gjødelsplan på hver gård etter bestemte regler. Det er en forutsetning for å få produksjonstillegg. Dette følges i meget stor grad opp av bøndene. Oppfølgingen av kravet om gjødslingsplan er faktisk nær hundre prosent! Reaksjonen på manglende gjødselplan er trekk i produksjonstilskuddet. Krav om gjødslingsplan, som nå er en del av miljøplanen, har vist seg å være et effektivt virkemiddel.

Vi har derfor ikke så mye å hente mht til omfanget av gjødslingsplanlegging. Men kvaliteten pågjødslingsplanleggingen og selve gjødslingsarbeidet kan forbedres miljømessig sett. I regelverk er det jo tenkt slik at det skal være balanse mellom tilførsler av næringsstoffer som gis i gjødsel og den mengden som føres bort i planteproduktene. Dette er for øvrig også god agronomi.

Det er derfor nødvendig at den årlige gjødslingen tilpasses lokale forhold bl. a. ut fra mengden av næringsstoffer som er tilgjengelig i jordsmonnet før våronna.

Gjødslingsmengden av fosfor og nitrogen må tilpasses den enkelte vekst og næringstilstanden på skiftet eller jordet. Det må også tas med i gjødslingsberegningene hvilken vekst som ble dyrket i fjor.

Som dere skjønner, er det et omfattende arbeid å komme fram til riktig gjødsling. Jeg er glad for at Bioforsk og Forsøksringene nå har intensivert arbeidet med bruken av næringsstoffer. Jeg regner med at vi både får et bedre faglig grunnlag og at bøndene får rask tilgang på ny kunnskap.

Jeg vil også nevne at Bioforsk er i gang et viktig utviklingsarbeid for å finne fram til de jordene som har størst risiko for fosfortap. Det blir trolig uttrykt ved en fosforindeks. Dette vil gi oss et bedre grep i virkemiddelutforming og tiltaksgjennomføring for arealer og produksjoner som vi må sette et ekstra søkelys på for å redusere fosfortapene fra jordbruket. Arbeidet for utvikling av fosforindekser pågår også i flere andre europeiske land og er i bruk i USA.

Look to Norway/Morsa!
Det er også gledelig at Morsaprosjektet har vekt oppmerksomhet utenfor landets grenser. Det er flere ganger brukt i internasjonale konferanser. Det pågår nå et arbeid i EU-regi for å analysere og vurdere virkemiddelbruken i landbruket for å følge opp vanndirektivets målsetninger.

Departementet og Statens landbruksforvaltning deltar i dette arbeidet. Vi har rapportert om arbeidet i Morsaprosjektet og det har fått internasjonal oppmerksomhet. Morsaprosjektet har gitt oss grunnlag for at vi fra norsk side kan bidra inn i det internasjonale samarbeidet. Jeg tror at det er viktig med internasjonal kontakt i oppfølgingen av EUs vanndirektivet. Vi kan gi kunnskap til andre landene om organisering og tiltak i Norge.

Gamle og nye virkemidler for å hindre forurensning fra landbruket
I landbrukspolitikken er arbeidet med å redusere vannforurensningen er svært viktig og prioritert sak. Jeg begrunnet det innledningsvis.

I landbrukspolitikken har det vært tradisjon for å bruke flere typer av virkemidler. Vi har juridiske virkemidler som regulerer husdyrholdet for å sikre tilstrekkelig spredeareal for husdyrgjødsla, vi har forskrift om planering som setter svært strenge grenser for planering av arealer og vi har som nevnt krav om gjødselplan.

Økonomiske virkemidler blir også brukt i betydelig grad - særlig der det er nødvendig med lokal tilpasninger tiltakene. Tilskudd til redusert jordarbeiding er vel det mest kjente i så måte for å redusere forurensningen og da spesielt erosjon. Vi mener vi har oppnådd betydelige resultater av denne tilskuddsordningen. Vi ser nå at virkemidlene bør utvikles videre. Vi må ha tilstrekkelig virkemidler for å få iverksatt nødvendige og effektive tiltak i nedbørsfeltet til vassdrag som er utsatt for forurensninger bl.a. Vansjø- ohg Hobølvassdraget

Virkemidlene må også utformes slik at de sikrer likebehandling av bøndene innenfor det enkelte nedbørsfelt eller delfelt som området som drener til en bekk. Dette er for så vidt ikke nytt. Fylkesmannen er allerede i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket gitt hjemmel til å sette ekstra miljøkrav i spesielt miljøutsatte områder. Denne hjemmelen er brukt i MORSA-vassdraget for å unngå høstpløying på de mest erosjonutsatte arealene.

I årets jordbruksforhandlinger ble det vedtatt å legge det til rette for større mulighet for å bruke juridiske virkemidler for å komme videre i vanskelige forurensningssaker. Det var det enighet om i jordbruksavtalen og det ble vedtatt av Stortinget i juni. Det er en kjensgjerning at det kanskje er spesielt store utfordringer innenfor intensiv grønnsaksdyrking - særlig i større skala, og fjørfeproduksjon .

I vanskelige forurensningssaker er det behov for å gi fylkesmannen hjemmel til å gi pålegg om bestemte dyrkingsrutiner uavhengig av de økonomiske tilskuddene og som sikrer likebehandling i forhold til miljøkrav. Vi er klar over at fylkesmannens hjemmel til avkorting i produksjonstilskuddet betyr relativt lite for foretak med intensiv grønnsaksproduksjon i større skala og i fjørfekjøttproduksjonen. Vi vil derfor også utrede andre sanksjonsmuligheter enn trekk i produksjonstilskuddene. Det er viktig å understreke at i dette arbeidet vil departementet ha en nær dialog med næringsorganisasjonene.

LMD er i gang med å følge opp jordbruksavtalens avsnitt om å skaffe større mulighet for å bruke juridiske virkemidler i forurensningssaker. Statens landbruksforvaltning og Bioforsk blir sentrale i dette arbeidet. Det er satt i gang arbeid for å gjøre en vurdering av juridiske pålegg og de økonomiske virkemidlene samlet. Jeg understreker at det er viktig at vi får en samlet vurdering av den framtidige virkemiddelbruken. Dette er nødvendig for å sikre god kostnadseffektivitet i forurensningsarbeidet.

Jeg er godt kjent med at bruk av tvang vanligvis ikke er noen god løsning generelt og ikke innen jordbruket. Med den innsats som legges til grunn fra alle parter i dette området, regner jeg med at de juridiske virkemidlene i hovedsak vil ha en veiledende effekt slik at en bare i sjeldne tilfeller behøver og bruke tvang. Jeg vil også nevne at oppfølgingen av husdyrgjødselforskriftene med tilpasninger av husdyrholdet til spredearealet har vært meget godt og at sanksjoner blir bruk i meget liten grad.

Samarbeid er viktig og må kreves
Når det gjelder bruk av fangdammer så er det viktig at alle eiendommer, som grenser til den aktuelle bekken, blir med i tiltaket. Dette vil være fordelaktig.

Vi vil derfor utrede å formalisere ansvaret for bygging og vedlikehold av fangdam(mer) i et nedbørsfelt. Alle som bidrar med forurensning bør bidra til anlegg av og ikke minst til vedlikehold av dammen.

Jeg vil i denne forbindelse nevne at vi har gode tradisjonen fra hydrotekniske fellesanlegg hvor det var krav om avtale mellom bøndene i nedbørsfeltet om fordeling av kostnader til anlegg og vedlikehold. Det kan bli aktuelt at fylkesmannen i utsatte nedbørsfelt kan kreve at det anlegges fangdam(mer) og kreve at alle bønder med jordbruksareal i nedslagsfeltet gjør avtale om fordeling av kostnader til anlegg og vedlikehold. Da blir kostnadene ikke så store for hver enkelt.

Økt satsing
Det bevilges betydelige midler til miljøarbeidet fra Landbruks- og matdepartementet med grunnlag i jordbruksavtalen

De fylkesvise midlene til Regionale miljøprogram har blitt økt med 50 mill kr i 2006, og er nå på 390 mill kr. Av dette beløpet får Østfold og Akershus/Oslo ca 20 %., dvs henholdsvis 33,1 mill til Østfold og 43,8 mill kr til Akershus og Oslo. Disse midlene brukes i all hovedsak til tiltak for å redusere avrenningen (jordarbeidingstiltak, fangvekster, vegetasjonssoner etc) iht de respektive regionale miljøprogram.

Mht midler for spesielle miljøtiltak (SMIL) så har rammen blitt økt til 130 mill kr for 2006.

Av dette får kommunene i Østfold og Akershus henholdsvis 9,3 og 9,4 mill kr i 2006. Østfold og Akershus’ andel av midlene økte i 2006. Når det gjelder 2007, er ikke midlene fordelt mellom fylkene enda, men potter er i alle fall økt ytterligere til 140 mill kr. Disse midlene kan også brukes til tiltak for å hindre erosjon og tap av næringsstoffer i form av fangdammer, utbedring av hydrotekniske anlegg, etablering av vegetasjonssoner, miljørettet omlegging av arealer med mer. Det er kommunene som innvilger tilskudd og som prioriterer søknadsmassen iht til sine kommunale tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midlene.