Beitenekt - skal være siste utvei

Norges Bondelag (styremedlem Steinar Klev og rådgiver Ole H. Hoen) kritiserer, under overskriften ”Beitenekt – forebyggende tiltak eller siste utvei?”, Regjeringens gjennomføring av vedtatt rovviltpolitikk og manglende oppfølging av konklusjonene i Rendalsdommen.

Mitt svar er at beitenekt skal være siste utvei for å hindre uforsvarlige lidelser eller fare for lidelser for dyr på utmarksbeite. At Mattilsynet varsler om slike vedtak er ikke ensbetydende med at det faktisk blir fattet vedtak, men er et sterkt signal om hvordan tilsynet vurderer dyrevernsituasjonen. Dette gir føringer om prioriteringer av midler og tiltak til rovviltnemnda, fylkesmannen og dyreeiere. Erfaringer fra 2006 og tidligere år viser at begrunnelsen for vedtaket ofte faller bort fordi det iverksettes tiltak rettet mot beitedyra eller rovviltet. Når alle andre muligheter er prøvd kan det likevel ikke utelukkes at Mattilsynet i enkelte tilfeller må fatte vedtak om inngripende beiterestriksjoner.

Når slike vedtak blir fattet har Regjeringen bestemt at det fra 2007 skal utbetales kompensasjon til dyreeieren for ekstra utgifter som følge av vedtaket. Kompensasjon ved beitenekt vil bli foreslått i Regjeringens høringsutkast til ny lov om dyrevelferd. Kompensasjonen skal imidlertid ikke motvirke insentivene til forebyggende tiltak og dyreeiers ansvar for å beskytte husdyr mot rovvilt. Regjeringen vil i lovforslaget også foreslå at dyreeiers plikt til å beskytte dyr mot rovvilt blir tydeliggjort.

I løpet av vinteren og våren har både miljøvern- og landbruksmyndighetene gjort en rekke grep som bidrar til å redusere konfliktnivået i rovviltpolitikken og øker forutsigbarheten for næringsdrift ved bruk av utmarksbeite.

Budsjettet for forebyggende tiltak i revidert nasjonalbudsjett er styrket med 4 mill. kroner til 48 mill. kroner. Dette bidrar til at flere husdyreiere kan innvilges tilskudd til gjennomføring av nødvendige tiltak.

Statens Naturoppsyn (SNO) er styrket med 2 mill. kroner fra potten til forebyggende tiltak for bedre å kunne bistå lokale fellingslag i beitesesongen. Dette er gjort fordi man lokalt har ønsket økt bistand fra SNO i konkrete skadefellingssituasjoner, særlig knyttet til bjørn. Direktoratet for naturforvaltning har gjort vedtak om ekstraordinær felling av jerv og uttak av hi i prioriterte beiteområder. Dette har resultert i at det til nå er tatt ut 61 voksen jerv og 26 valper (11 hi) siden 10. september 2006.

Innsatsen med bestandsregistrering har økt. DNA-analyser av bjørneekskrementer har bidratt til viktig kunnskap om bjørnebestanden i Midt- og Nord-Norge. Den nye kunnskapen om antallet bjørner, den geografiske spredningen av hannbjørn og konsentrasjonen av binner er viktig som grunnlag for mer målrettet forvaltning. Kunnskapen gir også økt mulighet for å bruke mer tid til oppbygging av bestanden til det vedtatte bestandsmålet.

Regjeringen legger vekt på å balansere hensynet til bevaring av det biologiske mangfoldet mot muligheten til forsvarlig næringsdrift basert på utmarksarealene. I rovviltforvaltningen er det derfor, i tråd med St.meld.nr.15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur, valgt å legge opp til en differensiert forvaltning mellom prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder. Det erkjennes imidlertid at det også stiller store krav til dyreeierne i rovviltområdene å tilpasse seg rovvilt som en rammebetingelse. For noen kan dette innebære flytting til andre beiteområder eller beiting innenfor rovviltsikre gjerder på innmark eller i utmark. Noen vil også vurdere omlegging til annen produksjon som mest hensiktsmessig. Tilskudd til investeringer for slik omstilling kan det søkes om over BU-ordningen på lik linje med andre investeringsbehov i landbruket.

Lite ville glede meg mer enn at tapene av beitedyr på grunn av rovvilt blir redusert i beitesesongen 2007.