Forventninger til Valdres natur- og kulturpark og regionale natur- og kulturparker generelt

Kjære forsamling

Innledning
Valdres natur- og kulturpark er nå en realitet. 

Hva betyr det for Valdresregionen? Hvilke signaler gir det til omverdenen og besøkende til Valdres og hvilke forventninger skaper det blant oss som er her i dag? Disse spørsmålene er allerede belyst fra ulike hold her i dag, og jeg vil gi mine vurderinger ut fra mitt ståsted i regjeringen.

Valdres natur- og kulturpark – ny giv for Valdres, konstaterer dere som arrangører av dette seminaret. Det liker jeg! Det signaliserer pågangsmot og entusiasme for framtida!

Selv om dette er en dag hvor vi skal rette blikket framover mot utviklingsmulighetene knyttet til de unike kvalitetene som regionen har, synes jeg det er riktig å minne om at Valdres, i likhet med andre tilsvarende regioner, har hatt en utvikling det siste tiåret med befolkningsnedgang og tilbakegang i tradisjonelle næringer som landbruk og reiseliv.

Med etablering av Valdres natur- og kulturpark har dere i fellesskap tatt et offensivt og nytt grep for å snu denne utviklingen.

Her har jeg store forventninger til at dere vil gripe mulighetene og utnytte de unike natur- og kulturverdiene i Valdres som en ressurs for økt verdiskaping og bosetting. Dette vil jeg komme nærmere tilbake igjen til litt senere.

Kommunalt og regionalt samarbeid
Langsiktig merkevarebygging og regional identitet blir trukket fram som viktige grunnsteiner i Valdres natur- og kulturpark. 

Gjennom det utstrakte samarbeidet som er etablert på tvers av kommunegrensene i Valdres, mener jeg dere allerede har kommet godt i gang og har lagt et solid grunnlag for den regionale merkevarebygginga. Her synes jeg det er all grunn til å gi honnør til kommunene i Valdres som over mange år har sett verdien av regionalt samarbeid ut over egne kommunegrenser.

Fylkesmannen og fylkeskommunen i Oppland har også spilt en viktig rolle som støttespillere for det lokale utviklingsarbeidet.

Valdres har også en aktiv næringshage, som i partnerskap med kommunene og næringslivet i Valdres, vil kunne ha en sentral funksjon som nav for innovasjonsarbeidet i regionen.

Landbrukets rolle
I den generelle landbrukspolitikken er regjeringa opptatt av å videreutvikle det vi er gode på og særtrekkene ved det norske landbruket som et konkurransefortrinn, framfor at maten skal produseres billigst mulig.

Miljøvennlig produksjon, utstrakt bruk av utmarka og stølsdrift er med på å sette preg på den norske matproduksjonen, og utgjør kvaliteter som gir grunnlag for utvikling av spesialiteter og lokale merkevarer.

Tenkningen rundt regional merkevarebygging i Valdres er derfor helt i tråd med vår måte å tenke på.

Jeg er svært glad for, og ser det også som naturlig at landbruksnæringa skal ha en sentral plass i framtidas Valdres, og i den regionale merkevarebygginga.

I siste årsmelding for BU-ordninga i Valdres registrerer jeg også med glede at det rapporteres om stor investeringslyst og tiltakslyst i tilknytning til landbruksnæringa i Valdres-kommunene.

Valdres deltar, i tillegg til Nord-Gudbrandsdalen, i et nasjonalt forsøk med differensiert oppgaveforvaltning knyttet til BU-midlene.

En evaluering av forsøket etter to år konkluderer bl.a. med at det har utløst et lokalt engasjement som er verdifullt for det lokale næringsutviklingsarbeidet og for lokal mobilisering.

Forsøksordningen går ut ved utgangen av inneværende år, og jeg er kjent med at Valdres har søkt om en forlengelse av forsøket for to nye år.

Søknaden ligger nå i Kommunal- og regionaldepartementet til behandling. Uten å kunne forskuttere noe kan jeg si at mitt departement er innstilt på at ordningen skal forlenges med ytterligere to nye år.

Utnyttelse av regionale fortrinn
I distrikts- og regionalmeldinga har regjeringa lagt stor vekt på utvikling av næringsvirksomhet ut fra regionale fortrinn og potensial, som strategi for å øke verdiskapingen og styrke bosettingen i ulike deler av landet.

Tilsvarende legger Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling ”Ta landet i bruk” vekt på å utnytte og videreutvikle de konkurransefortrinn som norsk landbruk representerer.

Dette kan skje både ved bred utnyttelse av landbrukets samlede ressurser og gjennom utvikling av nye næringer bygd på lokale ressurser og fortrinn.

Jeg opplever at denne tenkningen er grunnleggende for utviklingsarbeidet i Valdresregionen.

Natur- og kulturarven har en sentral plass i Valdres, og i så måte ser jeg på natur- og kulturpark som en velegnet modell for økt utnyttelse av regionale fortrinn i Valdres.

Her mener jeg også at regjeringa har lagt godt til rette for at lokalt og regionalt utviklingsarbeid kan drives fram gjennom en slik helhetlig modell for lokalsamfunnsutvikling.

Et tiltak i den sammenheng er den flerårige småsamfunnssatsingen som regjeringa har igangsatt for å bidra til ei positiv utvikling i områder med sårbar næringsstruktur og vedvarende befolkningsnedgang.

Her er jeg svært glad for at regjeringa også kan bidra med et økonomisk fundament for Valdres natur- og kulturpark, slik jeg sa under åpningen tidligere i dag. 

Jeg signaliserte innledningsvis at jeg har store forventninger til Valdres natur- og kulturpark, og jeg skal prøve å konkretisere dette litt nærmere med utgangspunkt i landbruksnæringa og landbrukets ressurser.

Stølskulturen

Valdres er den regionen i Nord-Europa med mest aktiv stølsdrift, noe som også har satt sitt tydelige preg på kulturlandskapet i regionen. Målene knyttet til bevaring og videreutvikling av stølskulturen er derfor viktige. 

Seterprosjektet, der Valdres og Oppland er viktige aktører, sammen med Hedmark og Møre og Romsdal, kom inn under jordbruksavtalen i fjor med en øremerking på 10 mill kr. over en 5-årsperiode fram til 2011. 

Hovedmålet er å fremme stølsdrift som kulturbærer, reiselivsprodukt og merkevare for å styrke næringsgrunnlag, sysselsetting og bomiljø i de aktuelle områdene.

Tidligere i år endret også mitt departement regelverket, slik at det skal bli enklere å drive annen næringsvirksomhet enn melkeproduksjon på setrene i statsallmenninger.

Endringene i seterforskriften innebærer at:

• Det ikke lenger er krav om melkeproduksjon for å få utvist seter.
• Det kan utvises seter der det ligger til rette for en kombinasjon av jordbruks- og turistmessig utnytting av setra.
• Det kan normalt tillates ombygging og ominnredning av bygninger på setra, når det ikke lenger er behov for de til opprinnelige seterformål. Bygningene kan da tjene hovedbruket på annet vis.

Med disse endringene er det lagt enda bedre til rette for at stølsdriften kan få et utvidet innhold.

Dette kan dreie seg om alt fra utvikling av reiselivsprodukter i tilknytning til gards- og stølsturisme, til småskala næringsutvikling med utgangspunkt i råvarer fra setra og ikke minst mat- og kulturopplevelser.

Dette går rett inn i forhold til ideen om natur- og kulturpark.

Kulturlandskapet
I tillegg til stølslandskapet, er vassdragsnaturen og de store høyfjellsområdene, med på bidra til det særegne kulturlandskapet som kjennetegner Valdres.

Valdres ved Stølsvidda-prosjektet er selvsagt med som en av Fylkesmannens kandidater til Kulturlandskapsprisen 2007.

Valdres utmerket seg også med innholdsrike Streif-arrangement i jubileumsåret 2005, og har fulgt opp videre i årene etterpå med ulike arrangement som på ulikt vis har satt kulturlandskapet i fokus.

I år har Landbruks- og matdepartementet bevilget Streif-midler i tilknytning til gjennomføring av Landbruksdagen i Valdres 1. september.

Landbruksbygg i kulturlandskapet
Arkitektur og bygninger utgjør viktige elementer i kulturlandskapet, og er med på å forme det inntrykket vi får på reise rundt i landet vårt.

Lokal byggeskikk og tradisjoner i Valdres, ikke minst på gårdene, er med på å gi regionen særpreg og er viktige elementer som gjør merkevaren Valdres.

Ved årets jordbruksavtale var det enighet om å gjennomføre et 5-årig prosjekt med tema landbruksbygg i kulturlandskapet.

Her er det satt av i alt 10 millioner kroner som både vil omfatte design ved ombygginger og nybygg, ny bruk av ledige landbruksbygg og kartlegging av statusen for kulturhistoriske viktige landbruksbygg og hvordan disse kan holdes ved like.

Grønt reiseliv
I fjorårets jordbruksforhandlinger ble partene enige om en satsing på grønt reiseliv, som også vil bli videreført i 2008.

Med utgangspunkt i dette har landbruket etablert et utviklingsprogram for grønt reiseliv med basis i gårdens og bygdenes ressurser.

Utviklingsprogrammet omfatter tilskudd til nasjonale utviklingsprosjekter, lokale og regionale pilotprosjekter med nasjonal overføringsverdi, samt nasjonal og internasjonal markedsføring av bygdebaserte reiselivsbedrifter.

Innenfor satsingen på grønt reiseliv skal bruken av natur- og kulturressursene skje på en bærekraftig måte, og utviklingen av reiselivsprodukter skal i stor grad bygge på lokal kultur og tradisjoner kombinert med kunnskap om markedet.

Et godt eksempel på et prosjekt som vil utnytte potensialet i lokal kultur ved koblinger mellom reiseliv og bygdekultur er Fjellbygda Beito. Her står økologisk landbruk, foredeling og salg av lokale råvarer og aktiviteter og opplevelser basert på bygdas særpreg i sentrum.

Grønt reiseliv et område med betydelig vekstpotensial, og kan favne om en rekke ulike opplevelsesaktiviteter som alt fra vandring, ridning, padling, sykling, jakt og fiske til servering av gode matopplevelser og overnatting.

Samtidig har erfaringer vist at det er utfordringer i forhold til å utløse helhetlige turistopplevelser i samhandling mellom det bygdebaserte og det tradisjonelle reiselivet.

Dette understreker behovet for å finne samarbeidsmodeller lokalt og regionalt som bidrar til å skape gode synergier mellom det tradisjonelle reiselivet og bygdeturismen.

Merkevarebygging og foredling av landbruksbaserte ressurser
Regional merkevarebygging basert på miljø, identitet, kvalitet og særpreg er vektlagt for å realisere gevinster og ta ut merverdier gjennom Valdres natur og kulturpark.

Her vil jeg si at dere har kommet et godt stykke på vei allerede. Rakfisk fra Valdres og Rakfiskfestivalen har blitt et begrep langt ut over Valdresregionen!

Med utgangspunkt i det brede spekteret av råvarer som bøndene i Valdresregionen produserer og lokale mattradisjoner, har jeg også store forventinger til at dere skal få til økt nyskaping og innovasjon på dette området framover.

Her vil jeg også framheve bruk av forsknings- og kunnskapsmiljø som en viktig ressurs for økt utnyttelse av lokale råvarer og ressurser.

Helle Valdres, som jeg skal besøke nå i ettermiddag, er et godt eksempel i så måte, der det gjennom samarbeid med Matforsk på Ås satses på produktutvikling med basis i lokale råvarer.

Det nyåpnede slakteriet, der et imponerende antall bønder har gått inn som aksjeeiere i tillegg til støtte fra lokalt næringsliv, kommunen og Innovasjon Norge, bidrar til at det er lagt godt til rette for ”stutt-reist” mat gjennom lokal foredling av råvarer fra landbruket i Valdres.

Jeg gleder meg til å høre mer om dette senere.

Oppfølging på nasjonalt nivå
Brevet fra oss fire statsrådene til Valdres har også skapt forventninger til hva vi på nasjonalt nivå kan bidra med i tilknytning til natur- og kulturpark arbeidet.

For et par år tilbake var natur- og kulturpark et relativt ukjent begrep i norsk sammenheng.

Nå ser vi at det skjer spennende utviklingsarbeid i flere områder og regioner av landet, med klare paralleller til natur- og kulturpark modellen i Valdres.

Betegnelsene og geografisk omfang av satsingene varierer en del, med alt fra landskapsparksatsingen i ulike bygdelag i Hordaland til den regionale verdensarvparken i Nærøyfjorden.

Alle har imidlertid det til felles at dere har hentet inspirasjon fra lignende modeller for regional utvikling i andre land, som f.eks Frankrike, Sveits og Tyskland.

Det å skape merverdi ut av lokale fortrinn og kvaliteter knyttet til kulturlandskapet og natur- og kulturarven, og bærekraftig utnyttelse av disse ressursene til økt verdiskaping og næringsutvikling, er et annet fellestrekk ved prosjektene.

Nasjonalt har vi tatt utfordringen med etablering av et erfarings- og kompetansenettverk, der både sentrale myndigheter, forskningsmiljø, lokal og regional forvaltning og entreprenører med interesse for parkkonseptet vil kunne møtes.

Konkretisering av natur- og kulturparkmodellen og utveksling av erfaringer knyttet til bl.a. merkevarebygging, lokal og regional mobilisering og prosessorganisering, samt synliggjøring av potensialer for bygde- og næringsutvikling vil kunne være sentrale tema for nettverket.

Nasjonalt er vi avhengig av en aktiv dialog med Valdres i dette arbeidet, der det også vil være naturlig å se nærmere på de innspillene som har kommet opp her i dag om utvikling av kriterier for etablering av natur- og kulturparker.

Oppstart av erfarings- og kompetansenettverket vil bli markert med en konferanse som er planlagt innen utgangen av året.

Måten lokalt- og regionalt utviklingsarbeid drives på innenfor natur- og kulturpark modellen er også aktuell sett i sammenheng med generelt utviklingsarbeid i fjellområdene. Her vil vi derfor sørge for å bringe erfaringene fra natur- og kulturparkarbeidet inn regjeringens arbeid med nasjonal fjellpolitikk.

Avslutning
I innlegget mitt har jeg trukket fram noen av de ressursene og kvalitetene som jeg mener vil være sentrale i den videre utviklingen av Valdres natur- og kulturpark.

Den største ressursen av alle har jeg imidlertid ikke nevnt ennå; nemlig innbyggerne i Valdres.

Valdrisene er de viktigste ambassadørene for Valdres natur- og kulturpark.

Bevissthet og stolthet blant innbyggerne i Valdres i forhold til de verdiene dere er satt til å forvalte, vil være avgjørende for byggingen av merkevaren Valdres.

Da tenker jeg ikke bare på stolthet over det visuelle bildet vi har av Valdres gjennom variert kulturlandskap, stølsdrift og stavkirker, men også den særpregede kulturarven knyttet til lokal dans og musikk, eventyr og fortellertradisjoner.

I forlengelsen av dette vil jeg også nevne de mange hytteturistene som besøker Valdres årlig.

De opplevelser og inntrykk hytteturistene og andre besøkende til Valdresregionen tar med seg hjem igjen etter oppholdene her, vil være av stor betydning for merkevaren Valdres.

Her har Valdres natur- og kulturpark en spennende og utfordrende jobb foran seg, og jeg ser fram til en god dialog med dere i det videre arbeidet.

Takk for oppmerksomheten!