Tale: Kvifor skal vi satse på bioenergi ut frå ein næringspolitisk synsstad?

Innledning

Takk for invitasjonen til å komme til hjemfylket mitt for å snakke om et engasjerende tema.

Med mangel på kraft, økende energipriser og behov for mer miljøvennlig energi, har bioenergi i den senere tiden fått økt oppmerksomhet.

Fra å være ensbetydende med ved, er nå bioenergi i ferd med å dreie seg om produksjon av flis, pellets og leveranse av biovarme i stor skala.

Det etableres nye biovarmeanlegg over hele landet. Alt fra små gårdsvarmeanlegg med leveranse til en-tre husholdninger til mellomstore bondevarmeanlegg og større anlegg der energiselskaper går inn med kapital og satser på varmeleveranser til for eksempel industri og offentlig sektor. 

Satsing på miljøvennlig energi går som en rødgrønn tråd gjennom Soria Moria-erklæringen. Regjeringen har satt i gang flere viktige tiltak og ønsker å ta flere grep for å tilrettelegge politikken og stimulere til at bruken av bioenergi skal få et synlig løft i denne regjeringsperioden.

Gode grunner til å satse på bioenergi
Det er fire gode grunner til å satse på bioenergi:

1. Vi trenger kraft, og behovet vil øke ettersom det er en permanent underdekning av kraftproduksjon i forhold til innenlands forbruk. Potensialet for økt produksjon av bioenergi er betydelig. Norges forbruk av bioenergi ligger på 16 TWh. Det er laget anslag som viser at produksjonen kan tredobles til rundt 45 TWh, på relativt kort sikt.

Her har vi noe å lære av andre nordiske land. Jeg kan for eksempel nevne at i Sverige produseres det nesten like mye bioenergi – 110 TWh - som vi i Norge produserer elektrisitet fra vannkraft. Med våre 16 TWh bioenergi blir vi lillebror i denne sammenhengen.

Vi kan ikke overføre alle erfaringer fra Sverige til norske forhold, men jeg vil fremheve mulighetene som ligger i:
   - å utnytte skogens enorme ressurser, og
   - viktigheten av å bygge ut infrastruktur for biovarme

2. Bioenergi er miljøvennlig, CO2-nøytralt og fornybart. En mill. m3 tømmer gir 2,3 mill. TWh tilført energi, - og dersom denne energien går til erstatning for fyringsolje, vil det bidra til en reduksjon i CO2-utslippene med 0,6 mill. tonn. Dette tilsvarer 1,2 % av målet Norge skal ligge på i henhold til vår Kyoto-forpliktelse. Per i dag ligger utslippene 9 % over dette målet.

3. Vi får flere arbeidsplasser og økt verdiskaping på bygdene. Det gir bøndene ett ekstra bein å stå på når det gjelder å utnytte gårdens ressurser. Bioenergi har potensial til å bli det nye store landbruksproduktet.

4. Det kan bidra til å opprettholde et vakkert kulturlandskap og hindre gjengroing. Det er viktig for legitimiteten til norsk landbruk – og gjør bygdene attraktive for turister, hyttefolk og for de som bor der.

Sysselsettingseffekten
Forutsetningen for levende bygder er tilgangen på arbeidsplasser. Kort avstand til naturressursene spiller en viktig rolle i denne sammenhengen og er et fortrinn for bygdene. Arbeidsplasser basert på bærekraftig bruk av naturressursene danner basis for næringsvirksomheten – enten det gjelder tradisjonelt landbruk eller turisme.

Bioenergi har potensial til å bli det nye landbruksproduktet, og gir store muligheter for etablering av nye lønnsomme arbeidsplasser på bygdene: Bare innenfor bioenergi tror jeg det kan ligge an til en sysselsettingsvekst på 10.000 - 12.000 personer de neste årene. Mange av disse arbeidsplassene håper jeg vil komme som deltidsarbeidsplasser tilknyttet eksisterende landbruk.

Vi har et klart ønske om at næringa vil sette i gang en tung satsing – ut fra en tro på at bioenergi vil være en lønnsom investering på lang sikt. Jeg mener at skognæringa og lokale råstoffprodusenter bør ha som mål og strategi å bli med lengst ut i næringskjeden.

Det vil si heller biovarme til 40-50 øre/kWh - enn rundvirke til 10-12 øre/kWh. Som råvare er brenselet relativt lite verd, men som ferdigvare 3-4 ganger med pr kWh.

For å understreke dette ytterligere vil jeg peke på faren for at den stigende etterspørselen etter råvare til bioenergi internasjonalt og særlig i våre naboland, kan føre til at skogsråvaren forsvinner ut av landet.

Jeg vet at svenskene som har en avvirkning opp mot balansekvantumet, og med planer om 3 nye store biokraft/-varmeanlegg, allerede er på jakt etter råvare fra Norge.

Jeg har tro på allianser mellom skogeiere – skogindustri og energiselskaper. Jeg vil trekke fram Eidsivas eierskap i Moelven Industrier sammen med flere skogeierandelslag – bl.a. Viken Skog og Glommen Skog, som et positivt eksempel.

Eksisterende virkemidler
Det viktigste grepet regjeringen har gjort for satsing på miljøvennlig energi er etableringen av et grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering på 20 mrd kroner. Grunnfondet administreres av Enova.

Avkastningen fra fondet i 2008 er anslått til 440 mill. kr og 880 mill. kr i 2010. Dette kommer i tillegg til det ENOVAs nåværende budsjett på ca 700 mill. kr (påslag på nettariffen). Midlene skal fordeles slik at:

• 1/3 til støtte for fornybar el-produksjon (innmatingsordning)
• 2/3 til øvrige ordninger – herav stor andel til varmeprogrammet
  • De økte midlene skal bl.a. brukes til:
    o Utbygging av infrastruktur for fjernvarme
    o Satsing overfor husholdningene – mer miljøvennlige oppvarming

Jeg ser at en representant fra Enova skal ha innlegg senere, så jeg vil ikke gå nærmere inn på dette nå.

Politisk ledelse i LMD har høye ambisjoner når det gjelder bioenergi:

Bioenergiprogrammet, som Innovasjon Norge forvalter, er det viktigste virkemidlet for økt bruk av bioenergi i tilknytning til landbruket. Programmet ble i statsbudsjettet for 2007 styrket med 10 mill kroner. Fra 25 mill kroner i 2006 til 35 mill kroner i 2007. Programmet åpner blant annet for investeringsstøtte til skogbrukere og bønder som vil etablere varmeanlegg – såkalt bondevarmeanlegg. Jeg vil nevne noen av resultatene for 2006 – som det er grunn til å være stolte av:

• I 2006 ble det innvilget 344 saker mot 92 i 2005. Dette tilsvarer mer enn 200 % økning. 
• Vi ser en utvikling mot at varmeanlegg utgjør en stadig større andel av sakene – en klar ønsket utvikling. 
• 2006 er også det første året som vi har begynt å registrere hva prosjektene bidrar til i faktisk energiproduksjon. Ferske tall fra IN viser at summen av varmeprosjektene utgjør 31 700 MWh eller 31,7 GWh. 
• Og jeg er litt stolt av å kunne fortelle at vi har beregnet at våre støttemidler gir den samme energiproduksjonen per støttekrone som Enovas støtte (2,2 kWh/kr) – til tross for at vi bare gir støtte til de minste anleggene. 
• Hvis vi regner støtten over totalt produsert energimengde - forutsatt en levetid på anlegget på 20 år, kommer vi til 2,3 øre/kWh. Sånn sett er dette en meget billig måte å få fram ny energiproduksjon på.

Eksempel:
I Møre og Romsdal vil jeg trekke fram et bondevarmeanlegg i Vanylven som et godt eksempel fra Bioenergiprogrammet. I Vanylven har tre gårdbrukere gått sammen om varmeleveranser til et lokalt sjukehjem. Råstoffet hentes fra eget gårdsbruk. I tillegg har de et samarbeid med Statens vegvesen om å hente virke fra vegkanter.

I forbindelse med budsjettet for 2007 ble det besluttet å utvide skogfondsordningen til blant annet å omfatte investeringer i bioenergi. Skogfondsmidler med skattefordel kan nå brukes tilinvesteringer i anlegg og utstyr for leveranse av ferdig varme basert på bioenergi.

I departementets nye strategi for næringsutvikling 2007-2009 – ”Ta landet i bruk” som ble lagt fram nå i januar, er bioenergi ett av seks hovedsatsingsområder. Målet for strategien er økt sysselsetting og økte inntekter for landbruket, og i tilknyttede virksomheter. Strategien blir fulgt opp med regionale strategier – en for hvert fylke

Når det gjelder forskning har departementet gitt klare signaler til Norges forskningsråd om at de må opprioritere forskning på bioenergi. Det er behov for en styrket og helhetlig forskning på bioenergi som dekker hele verdikjeden - fra rasjonelle driftsmetoder for uttak av råvare til utvikling av markedet for bioenergi i ulike forbrukersegment.

Råstoffsituasjonen og økt avvirkning
En forutsetning for å øke bruken av bioenergi er tilgang på råstoff.

Vi avvirker langt mindre enn potensialet i Norge. Tilveksten i hele landet ligger på rundt 28 mill. m3 – mens vi hogger 8-11 m3. Mye tyder på at vi kan øke hogsten opp mot 15 mill. m3 innenfor miljømessig forsvarlige rammer.

Økt avvirkning vil bidra til arbeidsplasser, økt produksjon av fornybar energi og økt bruk av et miljøvennlig råstoff som alternativ til ikke fornybare materialer.

I enkelte områder av landet er det ikke tilstrekkelig tilgang på råstoff til industrien. I Europa er det også en stor diskusjon i enkelte land om satsing på bioenergi vil føre til mangel på råstoff, særlig til treplateproduksjon. Mangel på råstoff er ikke tilfellet på Vestlandet. Det er nettopp i kyststrøkene at potensialet for økt avvirkning er størst. I kystfylkene avvirkes anslagsvis kun 30 % av balansekvantum (Kilde til figur i plansje: Prosjektbeskrivelse for prosjektet Kystskogbruket).

En viktig utfordring er infrastruktur for å gjøre de store virkesressursene tilgjengelige. Mye av tømmeret står enten i vanskelig terreng eller langt fra veg. Dette var også bakgrunnen for styrkingen av skogfondsordningen fra 2007. Fordi skogfondsordningen har størst effekt i skogstrøkene, ble midlene til nærings- og miljøtiltak i skogbruket fordelt slik at kystfylkene fikk et større løft enn andre fylker.

Det største råstoffpotensialet for bioenergi er som nevnt i skogen. Vi har prinsipielle betenkeligheter med å ta i bruk betydelige jordbruksarealer til bioenergiproduksjon – til trengsel for matproduksjon. Men – det er også et uutnyttet potensial for leveranse av råvarer til bioenergi fra jordbruket i form av halm og kornavrens.

Satsinger framover
Regjeringen har en klar ambisjon om at vi i størst mulig grad skal utnytte det potensialet for bioenergi vi har i Norge. Med utgangspunkt i tilgjengelig råstoff (først og fremst tre) skal vi greie å tredoble produksjonen av bioenergi til 45 TWh.

Tilgjengelig råstoff inkluderer:

• økt uttak fra skogen
• Avfall fra trelast- og treforedlingsindustri
• Biomasse fra jordbruket (halm og kornavrens)
• Husholdnings- og matavfall, og husdyrgjødsel til biogass

Biodrivstoff
Vi vil være en pådriver for utvikling av andre generasjons biodrivstoff. Her vil vi ha et større potensial for produksjon av CO2-nøytralt biodrivstoff basert på norsk skogsråstoff – enn for produksjon av første generasjons biodrivstoff basert på jordbruksvekster. Forskning på dette området vil bli prioritert i tiden framover.

Mange har etterlyst regjeringens oppfølging av punktet om biodrivstoff i Soria Moria-erklæringa;  - der det heter at regjeringen vil igangsette et introduksjonsprogram for bruk av biodrivstoff i tråd med EUs biodrivstoffdirektiv. Det jobbes med saken og miljøvernministeren som koordinerer arbeidet, har nylig gått ut og lovt at oljeselskapene vil bli pålagt å selge biodrivstoff i løpet av året.

Ut fra lønnsomhetsbetraktninger, er biodiesel mest interessant for Norge på kort sikt. Her er råstoffpotensialet begrenset (matavfall og avfall fra slakteri- og fiskeindustrien samt oljevekster) – men det er allerede etablert noen mindre bedrifter som produserer biodiesel, f.eks. Estra i Bjugn som produserer biodiesel på lakseolje. Ellers har selskapet Uniol planer klare for å igangsette en produksjon i de gamle fabrikklokalene til DENOFA i Fredrikstad - av 100 mill. liter biodiesel basert på 10 % norske råvare – hovedsakelig slakteavfall og noe raps. Det vil utgjøre 2,7 % av det norske drivstofforbruket til transport.

Muligheten for å produsere biodrivstoff på norsk råvare er langt større når det gjelder produksjon av syntetisk biodiesel og etanol fra skogsråstoff – såkalt andre generasjons biodrivstoff. Dette krever imidlertid en teknologiutvikling. Med de lange tradisjoner og gode ekspertise vi har i Norge innen treforedlingsindustri, burde vi ha de beste forutsetninger til å bringe teknologiutviklingen et skritt videre, - slik at produksjon av biodiesel og etanol fra cellulose kan bli økonomisk lønnsomt.

Flere forskningsmiljøer er også i gang. Blant annet er Norske Skog i samarbeid med Hydro involvert i et ambisiøst prosjekt for produksjon av syntetisk biodiesel, som en alternativ anvendelse av råstoffet til Union. Dette er veldig interessant og jeg håper disse ideene kan bli en realitet.

Veksthusnæringa
Veksthusnæringa bruker i dag til sammen i overkant av 1 TWh pr år. 35 % av dette er fossilt brensel. Medregnet elektrisitet går 63 % av energiforbruket til oppvarming.  I dag er kun 1% av energiforbruket i veksthusnæringa bioenergi.

Alle veksthus har vannbåren varme og det ligger derfor godt til rette for konvertering til bioenergi i denne næringen. IN har gjort økonomiske analyser som viser god lønnsomhet i en slik konvertering. Vi har derfor lagt opp til en styrking av satsingen på veksthus i 2007.

Enova er i ferd med å inngå en bransjeavtale med Gartnerforbundet. Denne vil sannsynligvis bidra til en betydelig omlegging til bioenergi veksthusnæringen.

Biogass
Produksjon av biogass basert på metan fra husdyrgjødsel vil bli et satsingsområde framover:

• Dette er en høyverdig energi som kan utnyttes til produksjon av strøm, drivstoff og varme. Samtidig får vi produksjon av miljøvennlig energi. 
• Biogass består i hovedsak av metan. Jordbruket er en av hovedkildene til de norske utslippene av metangass – og metan er en klimagass som er 21 ganger sterkere enn CO2. Biogassanlegg vil derfor være ett viktig bidrag til å redusere klimagassutslippene fra landbruket. 
• Vi får med andre ord en dobbelt miljøgevinst. Både miljøvennlig energi og reduserte klimagassutslipp.
• Vi arbeide for å få etablert et samarbeid med avfallssektoren – for å få mest mulig effektiv utnytting av husdyrgjødsla. 
• Uttak av energien i husdyrgjødselen vil i tillegg kunne øke gjødslingsverdien av restproduktet (kompostert gjødsel).

Grønne energikommuner
I følge forskere ved Cicero (Senter for klimaforskning) og Transportøkonomisk Institutt kan kommunene kutte opptil 15% av Norges totale klimagassutslipp. Dette handler blant annet om energieffektivisering i bygg, omlegging til miljøvennlig oppvarming, mer miljøvennlig transport og å bruke avfall til å produsere energi.

Jeg tror at kommunene vil og kan bidra langt mer til å løse klimautfordringene og legge om energibruken i landet.

KRD og OED har lansert et nytt prosjekt – Grønne energikommuner:

10-12 kommuner skal velges ut og følges opp av Enova. Kommunene skal lage helhetlige planer for energieffektivisering, energiomlegging og reduksjon av klimautslipp. Erfaringer fra disse skal spres videre til andre kommuner. Det er et mål at innsatsen i kommunal sektor skal smitte over til innbyggere og bedrifter i kommunene.

Regjeringa er i ferd med å sette i gang et arbeid med en nasjonal strategi for å gi bioenergi et løft som monner. Berørte departement vil samarbeide om å se på mulige virkemidler utover dagens virkemidler i Enova og Landbruks- og matdepartementet. Dette betyr at en vil se på alle rammebetingelser som påvirker utviklingen på bioenergiområdet.

Avslutning

Jeg vil avslutningsvis ønske lykke til med satsingen på bioenergi i Møre og Romsdal. Jeg ser at det er ting på gang og som sagt er potensialet stort både på råstoffsiden og på varmeleveransesiden.

Takk for oppmerksomheten. 

 

Eksempler:
Bondevarme i Vanylven se under Bioenergiprogrammet, IN-finansiert.

I Nesset kommune har gårdbrukere gått sammen om flisleveranse til et kommunalt bioenergianlegg, tilknyttet to skoler. IN-finansiert flishogger.

”Fra kratt til kroner”. Treårig prosjekt (ferdig i 2008) med formål om å utnytte virkesressursene langs vegkanter og i kulturlandskapet. Har så langt gitt verdifulle erfaringer til nytte i andre prosjekter, for eksempel bondevarmeanlegg. Finansiert over BU-midler.

I Ørsta sentrum, inkl meieri, legger Tussa Kraft bygger fjernvarme basert på bioenergi. 8-10 GWh.

I Surnadal sentrum starter Svorka Kraft til våren bygging av fjernevarme basert på bioenergi.

Ista Nett har vedtatt bygging av fjernvarme knyttet til boliger og industri på Årø. Årø Bioenergi har avtale om å levere flis til fyringsanlegget.