Landbruk og klimaendringer

FNs klimapanel levner liten tvil om at klimaendringene Jorda gjennomlever, er menneskeskapte. For mye av verdens landbruk betyr klimaendringene vanskeligere naturgitte betingelser, slik klimapanelet også viser. Mange områder blir rammet av mindre nedbør og vannmangel. De blir dermed mindre egnet til produksjon av mat. Jordbruksproduksjonen forskyves mot polene og fjellene.

Det betyr mindre totalavlinger, noe som igjen tilsier høyere pris på jordbruksvarer på verdensmarkedet. Det samme gjør det faktum at klimapanelet trekker fram landbruket som en av næringene som på global basis kan redusere intensiteten og dermed utslippene både billig og effektivt.

Alle må nå støtte helhjertet opp om arbeidet med å begrense og bekjempe klimaendringene. Jorda er helt avhengig av at vi lykkes. Høyere gjennomsnittstemperatur vil kunne medføre lengre vekstsesong og sannsynligvis høyere avlingsnivå for verdens nordligste jordbruk. Både fordi vi kan dyrke mer varmekrevende vekster og fordi større CO2-mengder i lufta kan bidra til økt fotosyntese. Lengst nord i landet kan de om noen tiår muligens høste to avlinger gras per år i stedet for en som i dag.

Et varmere klima i Norge øker også potensialet for tilvekst i skogen. Skoggrensa forflytter seg både oppover og nordover slik at områder som i dag er snaufjell, blir til skogsmark.

Ulempene
Baksiden ved høyere temperatur er flere plantesykdommer og skadedyr og hyppigere angrep. Mer ustabile vintre gir større værsvingninger og kraftige nedbørsepisoder. Temperaturen vil i større grad svinge rundt frysepunktet. Det gir vanskeligere overvintringsforhold for enkelte vekster. Vi må også være forberedt på økt erosjon og stoffavrenning, økt forurensning av overflatevann og grunnvann og en noe raskere nedbryting av organisk materiale i jord og redusert humusinnhold.

Erosjon er i dag først og fremst et problem ved åkerdyrking. Mye av dagens åkerareal finnes på Sør-Østlandet og i Trøndelag, har liten helling og dermed relativt lav naturgitt erosjonsrisiko. De nye åkerarealene som kan gi årsikre kornavlinger, er ofte mer bratte og erosjonsutsatte.

De endrede klimabetingelsene ventes også å gi økt skogbrannfare fordi andelen bartrær vil øke. De er mer utsatte for branner. I tillegg øker faren for kombinasjonen tørre trær og lynnedslag.

Bioenergi
Landbruket har også viktige bidrag til utslippsreduksjon - noe som også kommer fram i rapporten fra FNs klimapanel. Det viktigste på lang sikt er utvilsomt produksjon av bioenergi. På samme måte som fossilt brensel, frigjør også forbrenning av bioenergi CO2. Denne frigjøringen ville skjedd uansett når biomassen råtner. Men da blir ikke energie utnyttet. Ved å bruke biodrivstoff kan man benytte organisk materiale til forbrenning som heller ville råtnet i naturen og frigjort CO2 på den måten. I tillegg erstatter biodrivstoffet fossilt drivstoff.

Norske skoger binder årlig 25-30 millioner tonn CO2. Denne karbonbindingen kan delvis brukes til å øke karbonbindingen i stående biomasse, og delvis til å produsere bioenergi i form av ved, flis, pellets eller briketter som kan brennes direkte, eller som råstoff til ekstraksjon av biodiesel og etanol til drivstoff. Jo større tilvekst i skogen, jo mer CO2-binding og jo mer drivstoff.

Bruk av trevirke som byggemateriale har også en dobbel effekt. Trekonstruksjoner binder karbon på lang sikt. Dessuten vil trevirke i mange tilfeller erstatte betong og sement, som på verdensbasis bidrar med ca 8 prosent av CO2-utslippene.

Reduserte utslipp
Landbruket har et betydelig utslipp at klimagasser, men de inngår i det biologiske kretsløpet. Samtidig har få andre sektorer enn landbruket så mange muligheter for å redusere utslippet. I tillegg kan næringen binde karbon fra andres utslipp til atmosfæren i planter som igjen går inn i kretsløpet. Fotosyntesen kan brukes til å øke karbonlageret i jord og biomasse, til bioenergi som kan erstatte fossilt brensel, og til byggemateriale.

Nesten halvparten av de nasjonale utslippene av metan og lystgass kommer fra landbruket. Metan kommer fra drøvtyggere og husdyrgjødsel. Lystgass kommer fra gjødsel og dyrket myr. Vi kan ikke unngå at husdyra slipper ut metan, men endret fôring kan trolig redusere utslippene.

Utnytte metangassen
Siden dyra står innendørs mesteparten av året, har vi også mulighet til rense metan gjennom ventilasjonsluften fra husdyrrom. Biologiske filter kan oksiderer metan til CO2.

Husdyrgjødsel inneholder også betydelige mengder metan som kan være en kilde til bioenergi. Iblandet matavfall blir gassproduksjonen billigere og mer effektiv. Samtidig kan bioresten utnyttes mer rasjonelt som gjødsel i jordbruket.

Bruk av nitrogenholdig mineralgjødsel er en effektiv måte å stimulere fotosyntesen og øke karbonbindingen. Selve gjødselproduksjonen krever energi, men riktig gjødsling gir 20 ganger så mye energi i økt avling. Målinger indikerer at det i Norge generelt gjødsles noe sterkere enn behovet. Moderat redusert bruk av nitrogengjødsel, kan redusere utslippet av lystgass betydelig uten at avlingene går ned. 

Utslipp fra myr
Dyrking og kultivering av jord lar seg ikke gjøre uten at det slippes ut CO2 - fra jorda, maskinene og med avlingene. Det totale globale CO2-tapet fra dyrking er i dag estimert til 135 milliarder tonn, som tilsvarer 50 prosent av forbrenning av fossilt brensel etter 1850. I Norge er en betydelig mengde CO2 gått tapt fra myr som er dyrket og drenert. Ved å unngå å dyrke opp ny myr, blir dette utslippet redusert etter hvert som den allerede oppdyrkede myra blir omdannet til mineraljord.

Lokal produksjon
Et annet vesentlig bidrag til å holde klimautslippene nede, er åpenbart å sørge for at Norge produserer mest mulig av den maten vi trenger. Det reduserer behovet for langtransport basert på fossilt drivstoff. Det burde alle tenke på som taler varmt for å øke importen av jordbruksvarer fra land som ligger langt fra Norge.