Landbruksbistand reduserer fattigdom

Utviklingsfondet, landbruk og miljø
Tusen takk til Utviklingsfondet for å ha tatt initiativ til denne konferansen om hvordan Afrika kan fø seg selv og samtidig ta vare på miljøet. Det er et svært aktuelt tema.

Som norsk landbruksminister går mye av min tid til å fokusere på andre og ofte mer nasjonale landbruksrelaterte temaer, men jeg mener likevel at dette temaet – hvordan Afrika kan fø seg selv på en bærekraftig måte, matproduksjon, selvforsyning og retten til egen matproduksjon er helt grunnleggende når en skal fokusere på å redusere fattigdommen i verden.

Temaet er også svært aktuelt, spesielt i disse tider når vi kjenner klima¬forandringene på kroppen over hele verden og vi vet at de kommer i økende grad i fremtiden.

70-80 % av de fattige bor i rurale områder og lever av landbruk i svært mange av de aller fattigste landene i verden. 

Dessverre er det også de fattigste som får merke klimaforandringene i størst grad. Konsekvensene blir større for disse gruppene fordi de er så sårbare i utgangspunktet. Det er i liten grad mulighet til å rømme unna eller kjøpe seg fri for de fattigste.

Og nettopp fordi sårbarheten i fattige utviklingsland er så stor er det særlig viktig å se på landbruket og matforsyning i den sammenhengen. Mat og miljø hører sammen.

Landbruksutvikling bør derfor stå sentralt i arbeidet med fattigdomsreduksjon. 

Dette bekreftes også i en bok som nylig er kommet ut. Én av forfatterne, Erik Thorbecke v. Cornell University New York, understreker jordbrukets betydning for å løfte de aller fattigste. Han peker spesielt på Afrika sør for Sahara, hvor jordbruket har blitt ignorert i flere tiår. All næringsutvikling har blitt konsentrert om byene, mens jordbruket har vært brukt som skatteobjekt. Bøndene har følgelig fått få insentiver til å effektivisere og matproduksjonen pr. innbygger er like lav i dag som for 40 år siden. 

Økonomiprofessor Jeffrey Sachs understreker det samme i en kronikk i Dagens Næringsliv på mandag denne uken. Han skriver at ”i en sulten og fattig jordbruksøkonomi som den Kina var på 1970-tallet, og som det meste av Afrika er i dag, er det viktigste å øke produktiviteten i jordbruket. Småbøndene trenger kunstgjødsel, vanningsanlegg og gode såkorn. En slik politikk var en sentral del av Kinas økonomiske vekst.”

Nærmere om betydningen av landbruksutvikling for å bekjempe fattigdom:
FNs Tusenårsmål nr 1 er å utrydde ekstrem fattigdom og sult. I forlengelsen av dette er det etablert to delmål, hvorav det ene er å halvere andelen sultende og underernærte innen 2015.

Over 800 millioner mennesker har fortsatt for lite mat og lever i dyp fattigdom. 

Dette skjer samtidig som vi vet at fattigdommen ofte rammer sterkest på landsbygda. De fattige er enda lenger unna et minimums inntektsnivå, har dårligere tilgang til offentlige tjenester og færre alternative muligheter for inntektsgivende arbeid enn for tilsvarende grupper i byene. 

Økonomien i mange utviklingsland i hovedsak landbruksbasert, og en stor andel av bruttonasjonalproduktet kommer fra landbruk. Et flertall av befolkningen arbeider i landbruket og/eller innen andre aktiviteter i uformell sektor og henter størstedelen av sine inntekter fra landbruksrelaterte aktiviteter.

En produktivitetsøkning innenfor landbrukssektoren vil nok bidra til økt matsikkerhet. Denne økningen vil allikevel neppe uten videre redusere fattigdommen på landsbygda. 

For at økonomisk vekst på landsbygda skal redusere fattigdommen, er derfor flere forhold viktige. (1) Bistand til økt produktivitet må i første rekke rettes mot små og mellomstore bruk. Vekst i produktivitet alene og økt inntjening på større kommersielle enheter vil ha begrenset virkning på fattigdommen. (2) Produksjonsvekst må knyttes til muligheter for avsetning, noe som forutsetter etterspørsel, foredlingsmuligheter og fungerende markeder slik at veksten får ringvirkninger lokalt. (3) Fattigdom har flere dimensjoner, og gjelder ikke bare mangel på jord, innsatsvarer eller mat, men også fravær av sosial trygghet.

Handel
I den norske debatten om landbruk og utvikling blir fokuset ofte på handel med landbruksvarer fra de fattigste landene.

Og den norske Regjeringen ønsker å bidra til å vri importen av landbruksvarer fra i-land til u-land.

Men dette viser seg å være vanskelig i praksis og det er nettopp fordi det er andre faktorer som er vel så viktige (Mosambik – vanningssystemer).

En langsiktig satsing på bistand relatert til landbruk kan således bidra til å bygge opp en levedyktig landbruksproduksjon i u-landene og på sikt øke importen fra u-land inn på i-landenes markeder.

Kapasitets- og produksjonsoppbygging
Norge ønsker å bidra på dette området ut i fra sine fortrinn og forutsetninger. Vi kan bidra med kompetanse og penger for å bygge opp produksjonskapasiteten i Afrika. 

Å bygge opp en bærekraftig landbruksproduksjon i Afrika vil bidra til å løfte  mennesker ut av fattigdommen. 

Hvordan kan vi så bidra med best mulig landbruksbistand? Hva må til, og hva kan Norge bidra med i denne sammenhengen? 

Vi har allerede gjennom FAO og bilateral bistand fokus på at det er enkelte områder som bør prioriteres. 

FAO står i en særstilling som global organisasjon på dette feltet med sin kombinasjon av globalt normgivende arbeid innenfor mat/ernæring og landbruk, kombinert med praktisk bistand med utgangspunkt i det normative arbeidet. 

Norge prioriterer høyt FAOs innsats knyttet til genetiske ressurser, bærekraftig skogforvaltning og mattrygghet innen rammen av Codex Alimentarius.

Dette er områder av stor betydning for alle FAOs medlemmer både i Nord og i Sør. 

I kampen mot sult og fattigdom i mange utviklingsland vil arbeidet under FAOs Kommisjon for genetiske ressurser og landenes gjennomføring av FAOs internasjonale traktat for plantegenetiske ressurser også være viktige bidrag. 

Norge har i disse fora tatt initiativ til å fokusere videre på bøndenes rolle som forvaltere av det plantemangfoldet som er viktig for videreutvikling av et bærekraftig landbruk. 

Vi har også tatt initiativ til å bruke det fortrinnet som vårt kalde klima gir; og er i disse dager i ferd med å bygge frøhvelv inne i permafrosten i fjellene på Svalbard. Der vil landene kunne sikre at uerstattelig frø som kan ha en viktig rolle for matvaresikkerhet og videreutvikling av jordbruket ikke går tapt

Hva er god landbruksbistand?
Det er allikevel vanskelig å vite hva som er den mest effektive måten å yte god landbruksbistand på. 

Den internasjonale ”More And Better-kampanjen” tar til orde for økt landbruksbistand og bedre landbruksbistand. 

Jeg kan støtte kampanjen i at utgangspunktet for all bistand, også landbruksbistand, må være menneskenes bosted. Hva er den lokale befolkningens behov? Hvordan kan vi best hjelpe dem til å få oppfylt disse behovene? 

Tiden strekker ikke til for å gå gjennom bredden i MoreAndBetter-kampanjens utkast til prinsipper for god landbruksbistand. Jeg vil allikevel understreke at det er nødvendig med en balansert politikk for ressursforvaltning som ivaretar hensynet til miljøet og som bidrar til likestilling – alt med utgangspunkt i de basale menneskerettighetene.

Landbruk også viktig i Norge
I Norge har vi stor forståelse for viktigheten av å ha et nasjonalt bærekraftig landbruk selv om situasjonen vår er helt annerledes enn i u-landene.

Vi har derfor felles interesser med mange u-land f.eks. i WTO fordi vi forsvarer retten til egen matproduksjon. Landbruket bidrar til matsikkerhet noe som er felles for alle land. Vi ser at landbruket produserer mer enn mat.

Avslutning/hilsen
Konferansens tema fanger opp de temaene jeg har vært innom her og mer til. Over de neste tre dagene av denne konferansen er noe av verdens beste kompetanse på disse spørsmålene samlet. Jeg ønsker dere lykke til! 

Utviklingsministeren og jeg ser frem til å få gode konklusjoner og råd om hva som er god landbruksbistand og også hvilken rolle Norge kan spille.