Tale: Matfestivalen i Ålesund

Kjære matentusiaster,

Det er en glede for meg, som representant for Landbruks- og matdepartementet, å være til stede her i dag for å dele ut Kongepokalen for Norgesmesterskapet i kokkekunst for 2007. Særlig fordi det gjennom mange år har vært et nært og godt samarbeid mellom departementet og dere som er utøvere av kokkefaget, gjennom de lokale Kokkelaugene og Norges Kokkemesteres Landsforening.

For meg og departementet representerer Kokkemesterlauget en viktig samarbeidspartner i det sivile samfunn; - dere er en frivillig organisasjon, strategisk plassert mellom staten og markedet. Dere har derfor en viktig rolle som supplement og korrektiv til den offentlige jordbrukspolitikken og hva som kommer ut av den i form av råvarer og ferdigvarer. For vi har felles interesser i at råvarene har den best mulige kvalitet og at de er helsemessig trygge.

Men det holder ikke at råvarene bare er helsemessig trygge, det er en forutsetning, selve bunnsvilla for vår matpolitikk. Råvarene skal i tillegg være rene og friske, men framfor alt skal de smake godt og ha sensoriske egenskaper som fremmer Norges ry som matnasjon både når det gjelder råvarer og ferdigvarer. 

Sentraliseringen av næringsmiddelindustrien og offentlige innkjøp var ment å lede til kostnadseffektivitet, men jeg tror det er riktig å si at dette har skjedd noe på bekostning av smaken, ferskheten, det lokale preget og ikke minst når det gjelder den etiske, det økologiske og den kulturelle bærekraft i produksjonen.

Derfor er den spisskompetansen dere som kokker innehar i praktisk, nyskapende produktutvikling svært viktig når det gjelder å få fram råvarenes egenskaper: - Hvordan maten smaker, lukter, hva slags utseende og konsistens den har, tror jeg blir stadig viktigere som konkurransefaktor hos et kjøpesterkt publikum. Det at dere som kokker hele tiden viser oss råvarenes kulinariske muligheter, gjør at vi som politikere og produsenter hele tiden forsøker å bli bedre.

Det finnes vel knapt et fag som i løpet av de siste 10-15 årene har markert seg mer enn kokkefaget. Internasjonalt har norske kokker gjort seg bemerket bl.a. gjennom deltakelse og plasseringer i verdensmesterskap og i kokkenes olympiade.

Jeg vil understreke at internasjonal erfaring er svært viktig for å videreutvikle norsk matkultur.  Selvsagt er de ”rotnorske” mattradisjoner viktige hjørnesteiner i vår norske kulturarv.

Men: Vi må passe på at norsk matkultur ikke forblir noe statisk, noe nasjonalromantisk og tilbakeskuende - en slags "mat i bunad" som bare hentes fram ved festlige anledninger.

Mitt budskap til dere er derfor at mat og matkultur må peke framover. Matkulturen må bygge på det beste i fortiden. Det skal vi ta vare på, men vi skal samtidig være åpne for internasjonale strømninger. Jeg tror at kontakt med andre lands matkultur allerede har tilført oss mye og er viktig for å videreutvikle den norske.

Slik sett betyr dere kokker mye når det gjelder å bygge Norges omdømme internasjonalt og skape blest om de verdiene som Regjeringen har bestemt skal profilere Norge. Disse verdiene har fått formuleringen: -”Nyskapende i samspill med naturen”. Det er lett å se at mat og kokkekunst er spesielt knyttet til dette gjennom de norske sjømat- og landbruksproduktene og til Norge som turistdestinasjon.

Og så til ”rosinen i pølsa”: Norgesmesterskapet i kokkekunst er nettopp utrykk for det som er nyskapende i samspill med naturen.

Norgesmesterskapet knytter gastronomi til sport og nyskapende produktutvikling basert på tradisjoner, kultur og natur.

Og dagens Norgesmester inngår i en stolt tradisjon som startet med at Bent Stiansen i september 1990 skrev historie ved å gjøre seg fortjent til den første Kongepokal og Norgesmestertittel i Kokkekunst.

Kongepokalen er også tildelt Norgesmesteren i 1993 Odd Ivar Solvold, i 1996 Trond Moi, i 1999 Tommy Østhagen og i 2004 Bjørn Cameron Alexander.’

Siden jeg er delegert myndigheten til å dele ut Kongepokalen og derfor føler meg som ”helt konge”, er det en stor glede for meg å utrope vinneren av Kongepokalen for 2007, som er: Gunnar Hvarnes som til daglig jobber ved Gastronomisk Institutt. 

Takk!