”Næring, identitet og vinnerkultur”

Bioenergi og miljø

Kjære forsamling!

Takk for invitasjonen hit til Mjøskonferansen – for å snakke om bioenergi.
Det er særlig morsomt og utfordrende og snakke om dette temaet i et geografisk område som ligger helt i tet-sjiktet, når det gjelder utbygging av bioenergi.
Bioenergi har potensial for å bli et vekstområde for regionen. Her har dere råstoffet - og dere har god nærhet til store og viktige markeder. –
Og jeg har merka meg at dere absolutt er på banen.

Hvorfor satse på bioenergi?
Økende etterspørsel etter energi.
De siste årene har det oppstått en situasjon med permanent underdekning av elektrisk kraft. Etter en lang historisk periode med rikelig tilgang på elektrisitet fra vannkraft, har vi lagt oss til et forbruksmønster som er lite tilpasset den nye situasjonen med nettoimport på rundt 10 TWh i et normalår - og et begrenset utbyggingspotensial.

Det må være et mål å gjøre oss uavhengige av panelovner til oppvarming og få til en overgang til oppvarming basert på bioenergi. Den rene fossekrafta bør i økende grad forbeholdes mer høyverdige energiformål.

Bioenergi er miljøvennlig.
At bioenergi kan erstatte fossil energi, blir et stadig mer vektig argument for en satsing på bioenergi. Vi har et stort råstoffpotensial til å erstatte energibruk med klimautslipp ikke bare når det gjelder fyringsolje, men også importert elektrisk kraft basert på fossile brensler. Koblingen til regjeringens klimaarbeid vil jeg komme nærmere tilbake til. 

Vi får flere arbeidsplasser og økt verdiskaping i distriktene.
Bioenergi representerer et betydelige potensialet for nye arbeidsplasser og økt verdiskaping i bygdene. Bønder og skogbrukere vil i framtida ikke bare bli betraktet som produsenter av mat og fiber – med også som energiprodusenter.

Et fjerde argument som støtter opp under bioenergisatsingen – er at den kan bidra til å opprettholde et vakkert kulturlandskap og hindre gjengroing. Det er viktig for legitimiteten til norsk landbruk og gjør bygdene attraktive for turister, hyttefolk og de som bor der.

Satsingen på bioenergi som en del av regjeringens mål om økt utbygging av fornybar energi, prioriterer vi derfor svært høyt. Her kan vi klart og entydig forene våre mål når det gjelder miljø og næringsutvikling.

Klima
Klimaproblematikken står høyt både på den politiske dagsorden og i media. Det er fordi dette temaet angår hver og en av oss i stadig økende grad, og det er umulig å overse at menneskenes aktivitet får klimakonsekvenser over tid. 

Jeg vil dvele litt ved klimaspørsmålet fordi det er så sterke koblinger mellom - på den ene siden - skogressursene som betydelig karbonbinder – og på den andre siden skogen som råstoff til fornybar og CO2-nøytral energi.

En viktig del av dette er målene Regjeringen har satt for utslippsreduksjoner:

• Fram til 2020 skal Norge påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990  
• Regjeringens mål for 2020 inkluderer opptak av CO2 i skog som en del av utslippsreduksjonene som skal tas i Norge. 
• I 2050 skal Norge være karbonnøytralt. Dette innebærer at Norge tar ansvar for å redusere de globale utslippene tilsvarende 100 prosent av våre egne utslipp. I 2050 skal derfor alle våre utslipp motsvares av kvoter som vi kjøper i andre land. 
• Innenfor Kyotoprotokollens første periode (2008-2012) vil regjeringen skjerpe Norges forpliktelse til et utslipp som skal ligge 9 prosent under 1990-nivå. Dette betyr en overoppfyllelse i forhold til Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent. 
• Opptak av CO2 i skog vil utgjøre ca. en tredjedel av denne overoppfyllelsen, nærmere bestemt 1,5 millioner tonn CO2  - tilsvarende alene 3 % av 1990-nivået.

Norge skal også være en pådriver for en mer ambisiøs og omfattende klimaavtale etter Kyoto-perioden, basert på målet om at den globale temperaturøkningen skal holdes under 2 ˚C.

Landbruket står for 9 % av de totale norske klimagassutslippene – og må som andre sektorer gjennomføre utslippsreduserende tiltak. Jeg skal ikke bruke mer tid på det her, men en viktig del av mitt helhetlige klimaarbeid, er klimaprorgammet som vi innførte i årets jordbruksforhandlinger.

Jeg ønsker å videreutvikle en offensiv skogpolitikk som skal bidra til å redusere Norges netto utslipp både gjennom:

• økt karbonbinding, og
• reduserte utslipp som følge av økt bruk av treprodukter og bioenergi.

Skog - klima i et globalt perspektiv
Skog er viktig i klimasammenheng: 

• Avskoging står for anslagsvis 20 % av de globale utslippene av CO2. 
• Det foreligger nå forslag under Klimakonvensjonen om at land som avstår fra avskoging skal kompenseres økonomisk for dette.
• Det arbeides også innenfor konvensjonen med å inkludere andre aspekter knyttet til skog, blant annet produksjon og handel med varige treprodukter.

FNs klimapanel har:

• trukket fram skogforvaltning som et av hovedtiltakene i arbeidet for å unngå farlige, menneskeskapte klimaendringer. 
• Panelet har dessuten pekt på skogsektorens viktige oppgaver; skogreising, planting, skjøtsel, produksjon av treprodukter og produksjon av bioenergi.

Klimatiltak i skog
I Norge er ikke avskoging et tema i klimadebatten, hos oss er utfordringene og mulighetene annerledes.
I norsk skogbruk er foryngelse etter hogst en forutsetning for å drive hogst. Økt bruk av skog - så lenge det vokser opp ny skog etter oss, er et supert klimatiltak. 
Jeg mener vi må satse på kostnadseffektive tiltak med tanke på å redusere Norges klimagassutslipp, og skogen gir muligheter:

• Vi må stimulere til vedvarende høy tilvekst og stort nettoopptak av CO2 i skog,
• reduserte klimagassutslipp gjennom økt bruk av biomasse til bioenergi, 
• og reduserte klimagassutslipp gjennom økt bruk av trevirke og treprodukter.

I tillegg må vi øke innsatsen på forskning og kompetanse relatert til skog, skogprodukter, bioenergi og virkninger av klimaendringer.

Opptak og binding av CO2 i skog
Hvert år binder skogen i Norge 25-30 mill. tonn CO2. Dette tilsvarer omtrent halvparten av våre totale klimagassutslipp.

Regjeringen har valgt å inkludere opptak av CO2 i skog som en del av utslippsreduksjonene i Norge.  Kyotoprotokollen åpner for at landene - på frivillig grunnlag - kan inkludere netto binding av klimagasser som følge av skogskjøtsel. Det er satt ei øvre grense for hvor mye dette kan bidra til å oppfylle forpliktelsene.  For Norge utgjør dette 1,5 mill tonn CO2 pr år i første forpliktelsesperiode (2008-2012).

Vi har det siste året forbedret rammevilkårene for skogbruket. Vi har:

• gjeninnført mulighet for tilskudd til planting, 
• fått til påplussinger i statsbudsjettet til ulike skogtiltak og  
• forbedret skogfondsordningen vesentlig

Plant mer skog!
Jeg vil øke produksjonen i skogen fordi:

• Det er bra for klima 
• Vi trenger råstoff for å øke bruken av tre og treprodukter  (herunder 2. generasjon biodrivstoff)
• Vi trenger råstoff til bioenergisatsingen 
• Det er langsiktig ressursforvalting som øker potensialet for verdiskaping i bygde-Norge langt inn i fremtiden.

Hvordan:

• Økt avvirkning må følges opp med aktiv skogplanting . Målet bør være å øke årlig planting som i dag er 25 millioner planter med minst 50 %. 
• Jeg oppfordrer alle til å plante mer: 
• Jeg og statssekretæren vil personlig plante et tre i alle fylker ut denne plantesesongen. Jeg har planta 7 allerede i 6 fylker (Sundvollen/Buskerud, Valdres/Oppland, Flisa/Hedmark, Hjartdal/Telemark, Vegårshei/Aust-Agder, Marnadal/Vest-Agder, Starum/Oppland)

Råstoffsituasjonen
Den internasjonale råstoffsituasjonen gir noen alvorlige perspektiver:

• Det er et sterkt press på skogressursene. Blant annet er regnskogene i Asia under press, i stor grad som følge av Kinas enorme og stadig viksende behov for trevirke.
• Økt velstand i befolkningstette deler av verden gir økt behov for trevirke.
• Økt etterspørsel etter bioenergi og biodrivstoff er med på å forsterke denne utviklingen

Alt tyder på økt framtidig etterspørsel etter trevirke – globalt, i Europa og i Norge.

Her i Norge har vi utfordringer knyttet til tilgjengelighet til ressursene. Landskogs-takseringens oversikter tilsier imidlertid at det er mer å hente, og det er mulig å gjøre dette på en bærekraftig måte – i samsvar med lovverket og standarden Levende Skog.

Vi avvirker langt mindre enn potensialet i Norge. Tilveksten i hele landet ligger på rundt 28 mill. m3 – mens vi hogger 8-11 m3. Vi kan øke hogsten opp mot 15 mill. m3 innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Avvirkningen kan økes både på kort og lang sikt.

Det største råstoffpotensialet for bioenergi er i skogen. Vi har prinsipielle betenkeligheter med å ta i bruk store jordbruksarealer til bioenergiproduksjon – til trengsel for matproduksjon. Det er likevel et relativt betydelig uutnyttet potensial for leveranse av råvarer til bioenergi fra jordbruket i form av halm og kornavrens og annet avfall.

Bioenergi
Regjeringen prioriterer utvikling av bioenergi svært høyt. 

Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen sa i fjor i forbindelse med regjeringens vedtak om å etablere Grunnfondet for energi, – at dette var et historisk løft for å styrke satsingen på fornybar energi. 

Regjeringen har ikke tenkt å gi seg med dette. Det er nå igangsatt et arbeid med utarbeiding av en Strategi for bioenergi under ledelse av OED.  Andre departement som har en aksje i bioenergiområdet skal delta i prosessen.

Sentralt i arbeidet blir å vurdere både rammebetingelser som direkte påvirker produksjon og bruken av bioenergi – men også rammebetingelser i andre næringer som påvirker utbyggingen av bioenergi i Norge.

LMDs virkemidler
Mitt eget departement følger også sterkt opp med virkemidler for økt produksjon og bruk av bioenergi.

Vi har definert vår rolle til:

1. Å sørge for økende leveranser av råvare til bioenergi
2. Utvikle landbruket til å bli leverandører av ferdig varme fra småskala anlegg. – Dvs. anlegg hvor noen skogeiere eller bønder går sammen om å etablere anlegg for leveranse av biovarme til næringsbygg – f.eks. hotell, eller offentlige bygg som f.eks. barnehager, skoler og sykehjem. 
3. Omlegging til bioenergi internt i landbruket – ”Feie for egen dør”

Bioenergiprogrammet, som Innovasjon Norge forvalter, er det viktigste virkemidlet vi har. Programmet ble i statsbudsjettet for 2007 styrket med 10 mill kroner. Fra 25 mill kroner i 2006 til 35 mill kroner i 2007. Midlene går først og fremst til investeringsstøtte, men også til kompetanseutvikling og informasjonsvirksomhet.

Jeg vil nevne noen av resultatene for 2006 - som det er grunn til å være stolte av: 

• I 2006 ble det innvilget 344 saker mot 92 i 2005. Dette tilsvarer mer enn 200 % økning. 
• Vi ser en utvikling mot at varmeanlegg utgjør en stadig større andel av sakene - en klar ønsket utvikling. 
• 2006 er også det første året som vi har begynt å registrere hva prosjektene bidrar til i faktisk energiproduksjon. Og jeg er litt stolt av å kunne fortelle at vi har beregnet at våre støttemidler gir den samme energiproduksjonen per støttekrone som Enovas støtte (2,2 kWh/kr) - til tross for at vi bare gir støtte til de minste anleggene.

Ellers vil jeg spesielt nevne satsingen på omlegging til bioenergi i veksthussektoren. 

Inntil 10 mill. kroner av programmidlene for 2007 er øremerket for konvertering til bioenergi i veksthus. Enova undertegnet den 14. juni en bransjeavtale med Norges Gartnerforbund som også skal støtte omlegging til bioenergi i veksthus. Enova-avtalen vil selvsagt bidra til det største løftet her. Vi vil innrette ordningen vår slik at den utfyller Enova sin ordning - for eksempel sørge for utvikling av leveranser av skogsflis til veksthusanlegg.

Det vil bidra til å gjøre en grønn næring enda grønnere. 

Jeg vil også kort nevne at fra 2007 er skogfondsordningen utvidet til å omfatte investeringer i bioenergi. Skogfondsmidler med skattefordel kan altså nå brukes til investeringer i anlegg og utstyr for leveranse av ferdig varme basert på bioenergi.

Bioenergi i Oppland
Jeg må benytte anledningen når jeg er her i Oppland til å skryte av den innsatsen som er lagt ned for å gjøre Oppland og Innlands-regionen til et foregangsområde for bioenergi.

En del av historien ligger i at vi er i landets rikeste skogregion. Resten av forklaringen ligger etter mitt skjønn i det spesielle bioenergimiljøet som springer ut fra Hadeland.

Dette gjenspeiler seg klart i departementets bioenergiprogram.
Vi har de to siste årene hatt mange saker fra Oppland under bioenergiprogrammet – og det er innvilget støtte i størrelsesorden 3 mill. kroner per år. De fire årene som programmet har eksistert, har Innovasjon Norge behandlet vel 100 saker totalt herfra.

Jeg har fått informasjon om at det bl.a. er gitt støtte til to gartnerier – og at dette har resultert i stor interesse gjennom besøk til det anlegget som var først ute.

Jeg har også lyst til å trekke fram Dokka biovarme – som etter min mening er et godt eksempel på en type anlegg som vi ønsker oss flere av over hele landet. Det leverer varme til flere kommunale bygg - og er utpekt som pilotanlegg, og oppnår dermed en høyere støttesats.

Mange andre områder i landet har noe å lære av dere. Her ser vi at samarbeidet mellom ivrige skogeiere, ivrige lokalpolitikere og ivrige personer i administrative posisjoner gir gode  resultater.

Grønne energikommuner
Et opplegg for utvikling av Grønne energikommuner ble lagt fram av Åslaug Haga på Energigården i februar.  Kommunene eier 25 % av alle næringsbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg.
Kommunene bruker ca 4 mrd kr årlig på energi i egen bygningsmasse. Forskere ved Cicero og Transportøkonomisk institutt har beregnet at kommunene kan kutte opptil 15 % av Norges totale klimagassutslipp, gjennom bl.a.:

• energieffektivisering i bygg,
• omlegging til miljøvennlig oppvarming,
• mer miljøvennlig transport, og 
• ved å bruke avfall til å produsere energi.

Anslag viser at det er mulig å spare en ½ mrd. kr på energieffektiviserende tiltak (Enova). Det tilsvarer kutt i energibruken på 1 – 1,5 TWh. Her er det ikke bare et stort rom for kommunene for å bidra til reduksjon av klimagassutslippene og bli mer miljøvennlig, - men det gir også muligheter for å spare penger!

Vi i LMD hilser dette prosjektet med Grønne energikommuner med glede. Landbruket vil ha en rolle i å bidra til at dette blir en vellykket satsing – selvfølgelig i samarbeid med Enova. 

Landbrukssektoren vil først og fremst ha en nøkkelrolle i å sikre råstoff til en bioenergiutbygging i kommunene over hele landet. 

Vi skal også bidra ved å synliggjøre gode eksempler gjennom bondevarmeanleggene som er etablert og som leverer biovarme bl.a. til kommunale bygg. Erfaringene og kompetansen knyttet til disse anleggene bør spres til regioner og kommuner som enda ikke er i gang med etablering av mindre varmeanlegg som ofte er skreddersydd til de aktuelle behovene kommunene har.

Det er viktig at kommunene satser på å øke sin kompetanse om alternative energiløsninger – og om de virkemidlene som er etablert for økt bruk av bioenergi og annen fornybar energi. Regjeringa har gjort et løft på dette området – og nå gjelder det for kommunene og landbruksnæringa å utnytte de muligheter som ligger i å få støtte til å få i gang en satsing på fornybar energi og lokal verdiskaping.

Økt kompetanse er en nøkkelfaktor i denne sammenhengen. Her vil jeg også peke på aktuelle samarbeidsflater mellom kommune- og landbrukssektoren. Vi har de siste årene gitt mye støtte til etablering av kurs- og kompetanseopplegg. Sist gjennom en ekstraordinær støtte til Energigården for videreutvikling av deres kurs- og informasjonsvirksomhet. I februar utropte jeg Energigården til Senter for bioenergi - fulgt av en støtte på 1 mill. kroner. Vi ser for oss at Energigården skal bruke midlene til kompetansetiltak som skal støtte opp under regjeringens satsing på bioenergi. 

Oppland fylkeskommune - grønn energikommune
Onsdag 2. mai undertegnet Regjeringen og KS en samarbeidsavtale om "Grønne energikommuner", for å satse på:

• energieffektivisering, 
• alternativ fornybar energi, som bioenergi, og 
• å få ned klimagassutslippene i kommune-Norge.

Totalt skal omtrent 20 kommuner velges ut som Grønne energikommuner. Disse kommunene vil samarbeide i nettverk, og KRD vil bidra med midler til klima- og energipådrivere i de enkelte nettverkene, mens KS skal være ansvarlig for å drifte nettverkene.

Regjeringen har besluttet at:

• Oppland - som den eneste fylkeskommunen – skal utnevnes som Grønn energikommune! 
• Og fylkeskommunene skal knytte seg til kommunenettverket Gran, Lunner og Jevnaker, - som allerede er utpekt som Grønne energikommuner.

Oppland fylkeskommune har utmerket seg som foregangsfylke på dette området. Jeg vil f.eks. vise til hva de skrev i sin uttalelse til NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge: ”For Opplandssamfunnet er innfasing av lav- og nullutslippskjøretøy og biodrivstoff, konvertering fra elkraft til biovarme og økt fokus på bioenergi generelt av stor betydning, både for å løse klimaproblemer og utvikle det regionale og lokale næringsliv. Oppland er som et av Norges store skogfylker, en del av løsningen, både med hensyn på skogen som CO2-lager; og som produsent av råstoff til biovarme-industrien.”

Og Regjeringens begrunnelse kan oppsummeres i følgende fire punkter:

• Oppland er et av Norges største skogfylker, og har derfor stor tilgang til råstoff til bioenergi.
• Fylkestinget har vist ambisjoner på området, blant annet ved å vedta at 30 % av all stasjonær energibruk i 2010 skal være fra bioenergi.
• Fylkestinget har vedtatt en målsetting om 5 % innblanding av biodrivstoff, som vil gi inntil 2,4 % reduksjon i de samlede klimagassutslippene.
• Fylkestinget har vedtatt Bioenergipolitikk for Oppland , som inneholder status og målsettinger for dette arbeidet.

Jeg vil be fylkesvaraordfører Aksel Hagen komme fram og motta:
”Samarbeidsavtalen mellom KRD, OED, MD og KS om Grønne energikommuner”, som det synlige beviset på den utmerkelsen Regjeringen herved ønsker å gi dere.

Den støtten som følger med, gjør det forhåpentligvis enklere for dere å leve opp til de høye ambisjonene som dere har satt dere selv – og innfri de forventninger vi andre gjennom dette bygger opp. 

GRATULERER!