Norsk landbruk: ”Matprodusent eller energileverandør?” Hva kan landbruket bidra med i arbeidet med å redusere utslippet av klimagasser?

SITUASJONEN

Gode forsamling. Temaet: ”Norsk landbruk: Matprodusent eller energileverandør?” er høyaktuelt og blir bare mer og mer aktuelt for hver dag, uke og måned som går.

Isen smelter!

• Den stadig mer dramatiske informasjonen som kommer om klimatrusselen, gjør at dette temaet angår hver og en av oss. 
• Det siste som gjør sterkt inntrykk er meldingen om at polisen i Nord smelter mye raskere enn forventet - 30 år tidligere enn tidligere prognosert.
  (Isdekket er målt til 40 prosent under «normaltilstanden» for midten av september i årene 1979-2000, og tilsvarer et område 8,5 ganger større enn Norge).

Det er grunn til å tenke grundig igjennom hvor dette fører oss, og hva vi kan og må gjøre, for å realisere målene vi har for det norske landbruket, matproduksjonen og utviklingen i bygdene – ja hele det norske samfunnet.

For det er flere ting ved situasjonen som vil gjøre det tydeligere hvilke sentrale samfunnsoppgaver landbruket og den profesjonelle bonden har i samfunnet.

• Klimakrisa vil gi landbruket betydelige utfordringer. Men den gir også betydelige muligheter, fordi vi etter en lang periode med høyt forbruk av fossilt brensel, er på vei over i en situasjon hvor behovet for fornybar energi og biobrensel vil øke sterkt. Og det er landbruket som sitter på ressursene.
• Det er det dette seminaret handler om. Jeg er en sterkt pådriver for å få bygget ut mer bioenergi i Norge. 
• Men det er ikke likegyldig hvordan denne utviklingen skjer og det vil jeg komme nærmere tilbake til.

Samtidig med økende fokus på klimaproblemene, opplever vi en sterk økning i prisene på matvarer på verdensmarkedet. Det er en situasjon vi ikke har sett maken til siden oljekrisa tidlig på 70-tallet. Delvis henger den sammen med klima og værsituasjonen. Men den drives også av økt etterspørsel - og det er derfor tegn som tyder på at vi framover KAN få høyere priser internasjonalt enn hva vi har vært vant til. 

Klimaproblemer og økningen i matvarepriser får mange konsekvenser for norsk landbruk:

• Det vil bli et sterkere søkelys på å ta vare på produksjonsressursene dvs både jord og skog. Jordvern blir viktigere.
• Det vil bli større krav til hvordan vi forvalter jordressursene både her i Norge og på global basis. Det er vårt ansvar å tenke langsiktig. Det kreves ”arealeffektiv” bruk av dyrka mark både hos de som skal produsere mat i framtida, og de som skal produsere bioenergi. 
• Prisforholdet mellom olje og korn endres. Nytt ”gulv” for kornprisen framover på grunn av alternativ-verdien mot olje/energivekster.

MÅLENE

Dere kjenner godt målene i den rød-grønne landbrukspolitikken:

• Vi skal ha et aktivt landbruk over hele landet. 
• Hensynet til miljø og kulturlandskap er grunnleggende, 
• Vi skal ha attraktive, levende bygder, 
• - med et mangfold av næringsaktivitet 
• - og maten skal selvsagt være trygg å spise.

Det krever - en helhetlig og NASJONAL landbrukspolitikk – som likevel utnytter og tar hensyn til stor lokal variasjon og lokale fortrinn.

Sentralt i dette er at vi skal dekke den nasjonale etterspørselen med varer vi har naturlig grunnlag for å produsere i Norge.

Landbruket må ta de mulighetene markedet gir: 

• enten det er innenfor den klassiske råvareproduksjonen på volum
• eller i delmarkeder og nisjer, som økologisk eller regionale spesialiteter
• eller i tjenesteproduksjon som turisme og grønn omsorg
• og ikke minst innen fornybar energi

Jeg har ambisjon om at:
Omstillingen i det tradisjonelle landbruket skal fylles opp med arbeidsplasser i tilnyttede næringer - og bioenergi er opplagt et område med et stort potensial. 

Utviklingen av bioenergi på gårdene og fra landbruket, er viktig fordi det er bra for miljøet.

Men det representerer også muligheter for økt verdiskaping og nye arbeidsplasser på den enkelte gård og i distriktene.

• Hver TWh bioenergi innebærer et sysselsettingsbehov på 300-400 årsverk

Dette er en mulighet som landbruket må ta tak i:

• Landbruket sitter på råvarene
• Landbruket har mye kompetanse
• Og landbruket må sørge for å ha eierskap langt ut i verdikjeden (ikke bare selge tømmerstokken)

KLIMA, BIOENERGI OG SKOGBRUK

Klimameldingen
Målene for Norges kutt i klimagassutslippene satt i Klimameldingen, er svært ambisiøse – og de er på et nivå som ingen andre regjeringer har vært i nærheten av tidligere:

• Kyoto-perioden (2008-2012): Overoppfylling med 10 % (dvs. red. på 9 % i forhold til 1990)
• 2020: 30 % kutt i forhold til 1990
• 2050: Norge skal være karbonnøytralt

Arbeidet med klimameldingen er en milepæl:

• Gjennom arbeidet med meldingen har vi lykkes med å få fokus på bioenergi som et viktig klimatiltak – (utover det vi lenge har vært opptatt av - nemlig bioenergi som fornybar energi, at bioenergi gir oss økt energifleksibilitet og ikke minst mulighetene for næringsutvikling og økt verdiskaping i landbruket). 
• Har fått fastsatt et mål for økt utbygging av bioenergi: + 14 TWh innen 2020.
• HVORDAN:
  - økt produksjon av råstoff til bioenergi
  - tiltak for å erstatte bruken av fyringsolje
  - styrking av virkemidlene til Enova
  - økt bruk av biodrivstoff

LANDBRUKETS ROLLE

Som kilde til 9 % av de samlede norske klimagassutslippene, må landbruket ta sin rolle i klimasammenheng på alvor.

Jordbruket står for utslipp av klimagasser, men samtidig  er det skogen som bidrar til å binde karbon – i enorme mengder. 

I tillegg er skog, halm, husdyrgjødsel og matavfall råstoff til fornybar og CO2 nøytral energi. 

Jordbruket og klima
Det er en betydelig utfordring å redusere utslippet fra landbruket fordi store andeler av utslippet er knyttet til naturlige prosesser - som følger av det å produsere mat. Utslipp av metangass fra husdyrgjødsel utgjør nesten halvparten av utslippene. 

Det er likevel mye vi kan gjøre for å redusere utslippene fra jordbruket - uten samtidig å redusere matproduksjonen. 

I jordbruket er kua og sauen av mange hengt ut som de store klimasynderne på grunn av metanutslippene fra drøvtyggernes fordøyelse. I slike regnestykker sies det lite om hvorvidt det faktisk går an å dyrke andre ting enn gras på de aktuelle arealene, - eller hvilke miljøutfordringer vi får dersom vi skulle ha et langt større åpenåkerareal. 

Vi kommer ikke utenom at slike utslipp er en del av naturens eget kretsløp, og at det blir svært krevende å trekke ut enkeltbiter av kretsløpet i vår diskusjon rundt disse spørsmålene.

Hvordan utslipp beregnes er det også en grunn for å se på: 

• Hvordan skal man sammenligne sauekjøtt og isbergsalat i et utslippsregnskap? 
• Er det kilogram, kalorier, eller noe helt annet som bør være måleenheten? 
• Her er det mange meninger, og mange svar.

Og det er før vi har begynt å ta med andre miljøfaktorer som næringssaltavrenning, biologisk mangfold, plantevernmiddelbruk osv.

Såkalt ”carbon fotprint” eller ”karbon fotavtrykk” som mange snakker om er derfor en snever inngang i å vurdere matproduksjon og miljø. Jeg mener derfor det er behov for en grundig gjennomgang på dette området.

• NILF presenterte rapport i går

I jordbruksavtalen er det satt av midler til et Utviklingsprogram for klimatiltak. Her har vi muligheten til å se helhetlig på jordbrukets muligheter og utfordringer.

• Programmet skal gå over 5 år med et budsjett på 4 mill. kr per år.

Vi skal nå gå grundig gjennom jordbruksproduksjonen for å se på hvor vi kan redusere jordbrukets utslipp på en helhetlig miljømessig god måte.

Vi må utvikle driftsmetoder som minimerer utslippene av metan og lystgass. Jeg er sikker på at vi kan bli bedre i de fleste produksjoner:

• Mindre metanutslipp per produsert enhet av kjøtt og melk
• Spredningsmetode
• Åpne gjødselkjellere
• Mindre tap av nitrogen 
• Enda bedre gjødslingsplanlegging
• Utfordring til Yara: Utvikle et gjødsels-sortiment for optimalisert gjødsling
• Forskning og utvikling: Vi er ikke i mål med kunnskap om nitrogen
• Tomater og agurk produsert med olje. Glem det!
• LMD
• Enova

Energiproduksjon på jordbruksjord - et viktig signal
Matproduksjon må ha førsteprioritet på det begrensede jordbruksarealet vi har i Norge. Det er et etisk og moralsk spørsmål.

Det betyr ikke at vi ikke skal utvikle bioenergiproduksjon også fra jordbruket: 

• Avfallsprodukter som halm, kornavrens, matavfall osv. bør kunne benyttes i mye større grad enn i dag.

Og potensialet er faktisk ikke helt ubetydelig. I en kartlegging av ressurspotensialet er det anslått at vi kan øke energiutnyttelsen fra dagens 0,1 TWh til 4,5 TWh fra halm og kornavrens.

Videre ligger det et betydelig potensial for energiproduksjon fra metangassen i husdyrgjødsel. 

Utnytting av biogass fra jordbruket til energiproduksjon, er et tiltak med dobbel klimaeffekt. 

Biogass fra husdyrgjødsel - eventuelt blandet med matavfall – er genialt! En slik prosess gjør det mulig å produsere både strøm og varme – og faktisk også drivstoff - samtidig som man reduserer klimagassutslipp og andre miljøutfordringer som lukt og avrenning.

• Energipotensialet er på 1,3 TWh fra husdyrgjødsel alene – det tilsvarer ca 1 % av dagens strømproduksjon – eller det totale energibehovet til 60-70.000 boliger

Energiproduksjon basert på biogass er økende ute i Europa. I Norge begynner avfallsektoren å komme på banen. 

Utfordringen er å gjøre energiproduksjon på biogass bedriftsøkonomisk lønnsom. 

Jeg er spesielt interessert i teknologisk utvikling som bidrar til å redusere investeringskostnadene i småskala anlegg – dvs. tilpasset bruksstrukturen i norsk landbruk. Her vet jeg at det er spennende forskning og utvikling på gang, og det vil jeg være med å følge videre.
Eks fra Telemark. 

For at biogass på husdyrgjødsel skal bli ordentlig klimavennlig, må man også ta vare på nitrogenet. Også her er det viktig å få kontroll med kostnadene ved lagring og spredning av restproduktet biogassanlegg som er verdifull gjødsel . 

Regjeringens regimeskifte: Skog er viktig i klimasammenheng!

I Klimameldingen har Regjeringen sagt at skogen skal ha en aktiv rolle i klimapolitikken.

Det må vi se i sammenheng med at avskoging står for anslagsvis 20 25 % av de globale utslippene av CO2.   

Det foreligger nå forslag under Klimakonvensjonen om at land som avstår fra avskoging skal kompenseres økonomisk for dette.

FNs klimapanel har:

• trukket fram skogforvaltning som et av hovedtiltakene i arbeidet for å unngå farlige, menneskeskapte klimaendringer. 
• Panelet har dessuten pekt på skogsektorens viktige oppgaver; skogreising, planting, skjøtsel, produksjon av treprodukter og produksjon av bioenergi. 

Norge er beredt til å ta en mer aktiv rolle og et større ansvar for  utviklingen av skogbruket som viktig klimatiltak.Søndag reiser jeg til Polen for å overta formannskapet i den Europeiske skogorganisasjonen, og dette vil være en viktig oppgave for oss i dette arbeidet. 

I Norge er ikke avskoging et tema i klimadebatten, hos oss er utfordringene og mulighetene annerledes:

• Avvirkningen ligger på bare en tredjedel av tilveksten
• Vi kan øke avvirkningen med 50 % - fra rundt 10 mill. m3 opp til 15 mill. m3 innenfor miljømessig forsvarlige rammer. 

I norsk skogbruk er foryngelse etter hogst en forutsetning for å drive hogst. Økt bruk av skog - så lenge det vokser opp ny skog etter oss, er et svært godt klimatiltak.  

Tiltak for å øke skogproduksjonen er svært kostnadseffektive. Vi må derfor stimulere til:

• vedvarende høy tilvekst og stort nettoopptak av CO2 i skog,
• reduserte klimagassutslipp gjennom økt bruk av biomasse til bioenergi, 
• og reduserte klimagassutslipp gjennom økt bruk av trevirke og treprodukter.

Regjeringen har gjeninnført skogpolitikken
I dag er nettobindingen av CO2  i skog 25-30 mill. tonn årlig.

Dette tilsvarer omtrent halvparten av de totale norske klimagassutslippene. Vi har ambisjoner om å øke dette nivået.

Av denne - og flere andre grunner - har det vært viktig for meg å føre en aktiv skogpolitikk. Vi har det siste året forbedret rammevilkårene for skogbruket. Vi har:

• gjeninnført mulighet for tilskudd til planting. - (målet er å øke den årlige plantingen som i dag er 25 millioner planter, med minst 50 %),
• fått til påplussinger i statsbudsjettet til ulike skogtiltak og  
• forbedret skogfondsordningen vesentlig

Skogen representerer det viktigste råstoffgrunnlaget for økt produksjon av bioenergi.

Sammen med en rekke andre råstoffkilder bl.a. fra jordbruket (halm, kornavrens, noe oljevekster, biogass osv), husholdningsavfall og avfall fra trelast- og treforedling, er det anslått et potensial for økt produksjon av bioenergi på rundt 30 TWh – i tillegg til den produksjonen vi har i dag på 16 TWh.

LMDs virkemidler i bioenergipolitikken
Vi har definert vår rolle i 3 hovedpunkter:

1. Å sørge for økende leveranser av råvare til bioenergi
2. Utvikle landbruket til å bli leverandører av biovarme fra småskala anlegg. – Kommunene er viktige kunder for slike anlegg for oppvarming av kommunale bygg som f.eks. barnehager, skoler og sykehjem. 
3. Omlegging til bioenergi internt i landbruket – ”Feie for egen dør” 
   - Godt i gang med utbygging av gårdsvarmeanlegg – både i bolighus og til energikrevende produksjoner - som f.eks. veksthus
   - Næringsmiddelindustrien har store mengder overskuddsvarme og avfall. Dette er store ressurser som kan og bør brukes til bioenergiproduksjon i bedriftene. På den måten vil omlegging og utvikling av bioenergi i næringsmiddelindustrien både bidra til mer effektiv energiproduksjon i bedriftene, og ikke minst, gjøre en grønn næring grønnere ved at utslippene reduseres.
   Jeg synes det er viktig å få fortgang i dette arbeidet på tvers av bedrifter og sektorer - og vil ta initiativ til en prosess sammen med næringen for å lage en plan for arbeidet framover.

Bioenergiprogrammet, som Innovasjon Norge forvalter, er det viktigste virkemidlet vi har.

• Programmet er først og fremst rettet mot landbruket og har nå ei budsjettramme på 35 mill. kr.
• Svært beskjedent i forhold til Enovas rammer – men viktig innenfor et mer avgrenset område enn det Enova har ansvar for og viktig for å utløse aktiviteter innenfor flisleveranse og småskala biovarme. 
• Utbygging av nærvarmeanlegg er viktig når vi har så svakt utbygd fjernvarmenett. Programmet er viktig for å utfylle virkemidlene til Enova.

Biodrivstoff
Regjeringen har også ambisjoner om økt forbruk av biodrivstoff.

En gradvis innfasing av biodrivstoff vil være et viktig klimatiltak.

I klimameldingen ligger det forslag om å innføre et omsetningskrav på minst 2 % fra 2008 og 5 % fra 2009 for drivstoff til veitrafikken.
MD vil sende ut et forslag om dette på høring om kort tid. 

I første omgang vil det norske behovet måtte dekkes av såkalt første generasjons biodrivstoff - som er en enkel og kjent teknologi. Aktuelt råstoff er oljevekster, mais, sukkerrør og fiske- og slakteavfall.
Norge har et begrenset potensial for å levere slikt råstoff.

Miljøutfordringene knyttet til økt produksjon av biodrivstoff er og et hett tema som får stor spalteplass om dagen.
Mange ulike miljøer går langt i å slå fast negative konsekvenser av økt produksjon og bruk av biodrivstoff, for alt fra matvaresikkerhet, økte fattigdomsproblemer, avskoging, biologisk mangfold, vannforbruk til tap av karbon fra jordsmonn m.m. Det må vi ta på alvor!

For norsk landbruk ligger det store næringsutviklingspotensialet i utviklingen av andre generasjons biodrivstoff basert på cellulose.

I rapporten ”Fra biomasse til biodrivstoff - Veikart for biodrivstoff”, utarbeidet i et samarbeid mellom flere forskningsmiljøer – er det anslått at det er et teoretisk potensial for at inntil 30 % av veitrafikkens drivstoffbehov kan dekkes av norskprodusert biodrivstoff om 10-20 år.

Dette er en formidabel mulighet for norsk skognæring til økt verdiskaping – og for mange nye arbeidsplasser i hele verdikjeden. 

Derfor var det bekymringsfylt da vi i går fikk meldinga om at Hydro og Norske Skog skrinlegger sitt prosjekt om å starte produksjon av 2. generasjons biodrivstoff i Grenland.

Men det viser at det trengs en ytterligere satsing på forskning for på finne de teknologiske løsningene som er muliggjør denne produksjonen i stor skala.

Myndighetene må gå sterkere inn for å styrke denne forskningen. Jeg er innstilt på å prioritere denne delen av bioenergiforskningen sterkere, og vi vil intensivere vår innsats på dette område nå.

Klargjøring av forskningsbehov
Jeg har gitt Norges forskningsråd i oppgave å kartlegge kunnskapsbehovene innenfor bioenerginæringene.

Jeg ser frem til å presentere en rapport om dette i slutten av november.

Senter for fornybar energi på Ås
Som det går fram av LMDs budsjettproposisjon for 2008 skal bioenergiforskningen særlig styrkes ved instituttene.

Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap sammen med UMB er allerede i ferd med å etablere ”Senter for fornybar energi” på Campus Ås.

Jeg har et mål om at dette senteret skal bli et av de viktigste miljøene i Norge innenfor bioenergiforskning.

Det forutsetter imidlertid at instituttene ser sin besøkelsestid og setter av tilstrekkelig med budsjettmidler. 

Arbeidet i et slikt senter kan bare lykkes i et tett og forpliktende samarbeid mellom forskning og næringsliv. Jeg vil derfor oppfordre næringslivet til å ta aktivt del i sentret. 

Jeg ser en positiv mulighet for at det nye senteret skal bidra til at Norge blir blant de ledende landene i verden når det gjelder utvikling av annen generasjons biodrivstoff. 

TIL SLUTT

Det er fortsatt 2 år igjen av regjeringsperioden og den tida skal vi nytte godt til å finne gode tiltak for reduksjon av klimagassutslippene fra landbruket – og til å utvikle satsingen på bioenergi videre.

Vi skal selvfølgelig ta utgangspunkt i Klimameldingen og følge opp ambisjonene gjennom utforming av konkrete tiltak. 

Fra 2008 setter vi i gang med Utviklingsprogrammet for klimatiltak under jordbruksavtalen. 

Vi er også i gang med å utarbeide en strategi for regjeringens arbeid med bioenergi framover. Her sitter OED i førersetet. LMD og andre departement med aksjeposter i bioenergiområdet, skal arbeide tett sammen med OED i prosessen – fram til 1. februar når strategien skal være ferdig.

Vi ser at det fortsatt er nødvendig å ta noen grep som innebærer både endringer i rammebetingelser som påvirker konkurranseforholdet mellom ulike energikilder – samtidig som vi etablerer støtteordninger som direkte stimulerer til utbygging av bioenergi.

• Vi skal kunne vise til synlige resultater både når det gjelder å gjøre landbruket mer miljøvennlig – og
• og vi skal ha gjort et betydelig løft for bioenergi

Mange er utålmodige etter å se resultater. Jeg deler denne utålmodigheten.

Takk for oppmerksomheten!