Historisk arkiv

Norsk landbruk på rett vei!

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

av Åslaug Haga og Terje Riis-Johansen

Av: Olje- og energiminister Åslaug Haga, Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Det er i disse dager to år siden de rødgrønne partiene overtok regjeringskontorene. En viktig oppgave for Regjeringen er å skape vekst og optimisme i bygde-Norge. Her spiller landbruket en nøkkelrolle gjennom å legge til rette for næringsutvikling i det tradisjonelle jordbruket, og skape utviklingsmuligheter innen vekstområder som bioenergi, reiseliv og i skogbruket.

Da vi tok over, var det stor frustrasjon i landbruket fordi næringen hadde opplevd mange år med sterkt press på at matprisene skulle ned. Det var og iverksatt sterke strukturgrep i landbrukspolitikken. Mange år med fare for overproduksjon på nesten alle områder i landbruket og behov for å regulere ned den totale melkeproduksjonen, gjorde at mange følte at utviklingsmulighetene på det enkelte bruk var begrenset. Den viktigste årsaken til frustrasjonen i næringa, var likevel at bøndene gjennom mange år hadde hatt en svakere inntektsutvikling enn andre grupper. I løpet av de siste 10 årene før den rødgrønne regjeringen overtok, hadde bøndene i gjennomsnitt en årlig inntektsøkning på 2,75 prosent pr år, mens andre grupper hadde en inntektsutvikling på i overkant av 4 prosent pr år. I tillegg har næringen levd med konstant usikkerhet om utfallet av de pågående WTO-forhandlingene og myndighetens vilje til å forsvare norske interesser i forhandlingene. 

Frustrasjonen bidro til at den rødgrønne Regjeringen ble møtt av høye forventninger til den nye kursen i landbrukspolitikken, den kursen som ble stadfestet gjennom klare målsetninger i Soria Moria-erklæringen.

Det er viktig at disse høye forventningene ikke skygger for de mulighetene som nå er i ferd med å åpne seg for norsk landbruk. Etter to år med rødgrønn landbrukspolitikk, og store endringer i matvaremarkedet nasjonalt og internasjonalt, er situasjonen en annen. Kravet om lavere matpriser og økt grensehandel har forstummet. Det er en underdekning i det norske matmarkedet på grunn av at etterspørselen stiger raskere enn produksjonen. Den internasjonale matvaresituasjonen bidrar til at mat har blitt en etterspurt vare og det er økende bevissthet om viktigheten av egen matvaresikkerhet. Klimatrusselen gjør at langsiktig forvaltning av jordbrukets ressurser og jordvern har større forståelse. I reiselivet og kokke-kretser er norske råvarer og norsk matkultur populært og etterspørres i stadig større grad. I tillegg er det tillit til at Regjeringen i WTO-forhandlingene vil sikre handlingsrommet for en politikk som vil gi et aktivt landbruk over hele landet, også i framtiden.  

I to jordbruksoppgjør har vi gjennomført en betydelig bedring av inntektsmulighetene i landbruket ved å øke jordbruksfradraget, øke budsjettstøtten (etter at den forrige regjeringen hadde kuttet budsjettet med mange hundre millioner kroner) og øke målprisene. Vi har styrket strukturprofilen og prioritert distriktsnæringene melk, storfekjøtt og sau. Velferdsordningene er forbedret gjennom økte tilskudd og en ny landbruksvikarordning. Det er iversatt viktige miljøtiltak for å gjøre en grønn næring enda grønnere blant annet ved innføring av et nytt beitetilskudd. I september i år fikk norske bønder utbetalt tidligere fremforhandlede penger, fremfor at disse ble brukt til å finansiere neste års jordbruksavtale. I tillegg innebærer den positive markedssituasjonen innenfor melk og kjøtt, uutnyttede inntektsmuligheter på mange hundre millioner kroner.

Mange er utålmodige etter å se snarlige endringer som en følge av forbedringene i landbrukspolitikken. Det er en utålmodighet vi deler. Samtidig må vi ta høyde for at landbruket er en langsiktig næring hvor det ofte handler om store beslutninger på den enkelte gård om investeringer og valg av driftsopplegg som ikke tas fra den ene dagen til den andre, og som påvirkes av mange andre forhold enn det enkelte jordbruksoppgjør. Utviklingen i rentenivå og arbeidsmarkedet er viktige eksempler på det. Det faktum at det var 2570 færre bønder som la ned produksjonen i 2007 enn hva tilfellet var i 2004, gir ikke grunnlag for å si at vi er i mål. Men det er et hyggelig tegn på at vi er på rett vei.