Offensiv skogpolitikk - for mer skog og mer bruk av skog

Kjære forsamling!

Takk for invitasjonen hit til Skogeierforbundets årsmøte.

Her møter jeg dere som i realiteten forvalter våre skogressurser.

Det siste året har jeg satt mye inn på å få til en god strategi for økt verdiskaping og økt avvirkning.

Regjeringen har gjeninnført skogpolitikken her i landet.

Regjeringens klimapolitiske mål
I dag er det først og fremst klimaproblematikken som står på dagsorden.

Klimadebatten preger i stor grad politikken både i Norge og internasjonalt. 

Ifølge FNs klimapanel (IPCC) er mesteparten av klimaendringene de siste årene menneskeskapte og endringene vil trolig forsterke seg i årene som kommer.

Regjeringen har nylig vedtatt det jeg vil karakterisere som banebrytende, langsiktige klimapolitiske mål. Disse vil få stor betydning, både her hjemme og i vårt internasjonale klimaarbeid: 

• Fram til 2020 skal Norge påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990 
• Regjeringens mål for 2020 inkluderer opptak av CO2 i skog som en del av utslippsreduksjonene som skal tas i Norge.
• I 2050 skal Norge være karbonnøytralt. Dette innebærer at Norge tar ansvar for å redusere de globale utslippene tilsvarende 100 prosent av våre egne utslipp. I 2050 skal derfor alle våre utslipp motsvares av kvoter som vi kjøper i andre land.
• Innenfor Kyotoprotokollens første periode (2008-2012) vil regjeringen skjerpe Norges forpliktelse til et utslipp som skal ligge 9 prosent under 1990-nivå. Dette betyr en overoppfyllelse i forhold til Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent.
• Opptak av CO2 i skog vil utgjøre ca. en tredjedel av denne overoppfyllelsen, nærmere bestemt 1,5 millioner tonn CO2.

Norge skal også være en pådriver for en mer ambisiøs og omfattende klimaavtale etter Kyoto-perioden, basert på målet om at den globale temperaturøkningen skal holdes under 2 °C.

Regjeringen jobber nå med en stortingsmelding om klimapolitikken. Landbruket står for 9 prosent av Norges klimagassutslipp, og må som andre sektorer finne fram til utslippsreduserende tiltak.

Vel så viktig - vi skal videreutvikle en offensiv skogpolitikk som skal bidra til å redusere Norges netto utslipp gjennom både økt karbonbinding og reduserte CO2 utslipp som følge av økt bruk av treprodukter og bioenergi.

Skog - klima i et globalt perspektiv
Skog er viktig i klimasammenheng:  

• Avskoging står for anslagsvis 20 % av de globale utslippene av CO2.  
• Indonesia har en av de største avskogingsratene i verden, og den høye avskogingen står for hovedandelen av Indonesias CO2-utslipp. Også i Afrika er avskoging den viktigste kilden til utslipp.
• Det foreligger nå forslag under Klimakonvensjonen om at land som avstår fra avskoging skal kompenseres økonomisk for dette. Dette vil bli et viktig tema på det kommende partsmøtet i konvensjonen, i desember i år. 
• Det arbeides også innenfor konvensjonen med å inkludere andre aspekter knyttet til skog, blant annet produksjon og handel med varige treprodukter.

FNs klimapanel har de siste månedene lagt fram tre nye rapporter. Den siste, som ble publisert i mai, foreslår tiltak for å redusere utslippene av klimagasser.

• Klimapanelet har trukket fram skogforvaltning som et av hovedtiltakene i arbeidet for å unngå farlige, menneskeskapte klimaendringer.
• Panelet har dessuten pekt på skogsektorens viktige oppgaver; skogreising, planting, skjøtsel, produksjon av treprodukter og produksjon av bioenergi.

Klimatiltak i skog 
I Norge er ikke avskoging et tema i klimadebatten, hos oss er utfordringene og mulighetene annerledes. 

I norsk skogbruk er foryngelse etter hogst helt sentralt for å få hogge. Økt bruk av skog – så lenge det vokser opp ny skog etter oss, er et supert klimatiltak.  

Jeg mener vi må satse på kostnadseffektive tiltak med tanke på å redusere Norges klimagassutslipp, og skogen gir muligheter:

• Vi må stimulere til vedvarende høy tilvekst og stort nettoopptak av CO2 i skog,
• redusere klimagassutslipp gjennom økt bruk av biomasse til bioenergi,
• og reduserte klimagassutslipp gjennom økt bruk av trevirke og treprodukter.

I tillegg må vi øke innsatsen på forskning og kompetanse relatert til skog, skogprodukter, bioenergi og virkninger av klimaendringer.

Opptak og binding av CO2 i skog
Hvert år binder skogen i Norge 25-30 mill. tonn CO2. Dette tilsvarer omtrent halvparten av våre totale klimagassutslipp.

Regjeringen har valgt å inkludere opptak av CO2 i skog som en del av utslippsreduksjonene i Norge.  Kyotoprotokollen åpner for at landene – på frivillig grunnlag - kan inkludere netto binding av klimagasser som følge av skogskjøtsel. Det er satt ei øvre grense for hvor mye dette kan bidra til å oppfylle forpliktelsene.  For Norge utgjør dette 1,5 mill tonn CO2 pr år i første forpliktelsesperiode (2008-2012).

Vi har det siste året forbedret rammevilkårene for skogbruket. Vi har

• gjeninnført mulighet for tilskudd til planting,
• fått til påplussinger i statsbudsjettet til ulike skogtiltak og 
• forbedret skogfondsordningen vesentlig

Plant mere skog!
Jeg vil øke øke produksjonen i skogen fordi:

• Det er bra for klima
• Vi trenger råstoff for å øke bruken av tre og treprodukter
• Vi trenger råstoff til bioenergisatsingen
• Det er langsiktig ressursforvalting som øker potensialet for verdiskaping i bygde-Norge langt inn i fremtiden. 

Hvordan:

• Økt avvirkning må følges opp med aktiv skogplanting
• Målet bør være å øke årlig planting som i dag er 25 millioner planter med minst 50 %.
• Aktiv skogkultur og skogpleie er viktig for å holde skogen i god vekst.
• Jeg vil derfor oppfordre dere til å satse mye mer på skogkultur
• Jeg oppfordrer alle til å plante mer:
• Jeg vil plante et tre i alle fylker fra i dag og ut denne plantesesongen.

Råstoffsituasjonen
Den internasjonale råstoffsituasjonen er interessant men gir også noen alvorlige perspektiver.

• Det er et sterkt økende press på skogressursene. Blant annet er regnskogene i Asia under press, i stor grad som følge av Kinas enorme og stadig voksende behov for trevirke
• Økt velstand i befolkningstette deler av verden gir økt behov for trevirke
• Økt etterspørsel etter bioenergi er med på å forsterke denne utviklingen

Også i Europa er etterspørselen etter trevirke økende. I den pan-europeiske skogpolitiske prosessen ”Ministerkonferansene for beskyttelse av Europas skoger, MCPFE”, som Norge overtar ledelsen av fra nyttår, er satsing på bioenergi basert på råstoff fra skogen et prioritert område. I den sammenheng legges det også stor vekt på behovet for å øke både avvirkningen og den framtidige skogproduksjonen.

I våre to naboland, Sverige og Finland, er for tiden avvirkningen på et høyt nivå sammenlignet med tilveksten. 

Alt tyder på økt framtidig etterspørsel etter trevirke, globalt, i Europa og i Norge.

Et sentralt spørsmål blir da om vi – eller rettere sagt dere – vil kunne øke avvirkningen tilstrekkelig til å møte behovene for råstoff i både energisektoren, trelastindustrien og treforedlingsindustrien. 

Jeg har merket meg at enkelte påpeker at en i enkelte regioner i Norge ikke klarer å dekke industriens etterspørsel etter råstoff.  Noen spør om økt etterspørsel etter bioenergi og trelast vil gi en alvorlig mangel på råstoff?  

Som et ledd i arbeidet med strategi for økt verdiskaping og økt hogst gav Norsk institutt for skog og landskap et godt beslutningsgrunnlag i fjor, både med hensyn på ressursgrunnlag, tilgjengelighet og miljøutfordringer.

Det er utfordringer knyttet til tilgjengelighet til ressursene.  Men Landsskog¬takseringens oversikter tilsier at det er mer å hente, og at det er mulig å gjøre dette på en bærekraftig måte – i samsvar med lovverket og Levende Skogs standard. 

Jeg mener at de data vi har innbærer at ressurssituasjonen i Norge ikke er til hinder for økt trebruk – både til industri og til energiformål. Avvirkningen kan økes både på kort og lang sikt.  Sørg for god gjenvekst og et langsiktig skogkulturprogram som sikter både mot verdiskaping og klimagevinster som mål – så kan skogsektoren tilby trevirke til de fleste formål i overskuelig framtid. 

Det er i vesentlig grad opp til dere å utnytte de muligheter som det er åpnet for. Det er den enkelte skogeier som er suveren beslutningstaker på sin eiendom. Uten aktive skogeiere blir det derfor ingen avvirkning.

Bioenergi
Jeg prioriterer utvikling av bioenergi svært høyt. 

Jeg har gjennomført to studieturer for å lære mer om bioenergi. I oktober i fjor var jeg i Minnesota i USA og senere i Sverige. Minnesota og Sverige kan vise til suksesshistorier på hver sine områder. 

Det gav inntrykk å høre om den rivende utviklingen i produksjonen av etanol og biodiesel basert på henholdsvis mais og soya i Minnesota, og lære av svenskene når det gjelder oppbygging av infrastruktur og produksjon av biovarme. 

De svenske skogeierne sa at det bare var en ting de ville gjort annerledes da dette tok av på 70- og 80-tallet; De ville ha sørget for eierskap lengre fram i verdikjeden. Nå er de primært leverandører av råvarer og hogstavfall. 

Jeg mener norsk landbruk står foran de samme strategiske valgene i dag. Da er det viktig å sørge for at de rette beslutningene blir tatt.  

Jeg har uttrykt et klart ønske om at næringa må sette i gang en tung satsing – ut i fra at bioenergi vil være en lønnsom investering på lang sikt.  Dvs heller biovarme til 40-50 øre pr kWh enn rundvirke til 10-12 øre/kwh.  Som råvare er brenselet relativt lite verdt, som ferdigvare 3-4 ganger mer pr kWh. 

Grønne energikommuner er en arena for landbruket.  Kommunene eier 25 % av alle næringsbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg. Kommunene bruker ca 4 mrd kr årlig på energi i egen bygningsmasse.

Forskere ved Cicero og Transportøkonomisk institutt har beregnet at kommunene kan kutte opptil 15 % av Norges totale klimagassutslipp, gjennom bl.a.

• energieffektivisering i bygg, 
• omlegging til miljøvennlig oppvarming, 
• mer miljøvennlig transport  
• og ved å bruke avfall til å produsere energi.

Anslag viser at det er mulig å spare en ½ mrd. kr på energieffektiviserende tiltak (Enova). Det tilsvarer kutt i energibruken på 1 – 1,5 TWh. 

Dere – blant flere – må sørge for å synliggjøre gode eksempler på ”bondevarme¬anlegg” som er etablert og som leverer biovarme til kommunale bygg. Små varmeanlegg kan ofte skreddersys til de aktuelle behovene kommunene har.  Det blir det et marked for skogråstoff av!

Økt bruk av trevirke og treprodukter
Tiltak for innovasjon og produktutvikling når det gjelder trebruk er viktig for verdiskaping.  Får vi til økt bruk av tre så gir det også et positivt klimabidrag.  

• Bruk av varige treprodukter forlenger den karbonbindingen som skjer i skogen.
• Tre er et energieffektivt byggemateriale, økt trebruk gir reduserte klimautslipp dersom dette erstatter andre og mer belastende materialer. 
• Vi vet også at folk trives med tre i omgivelsene.

Jeg har lagt vekt på å opprettholde midler til tresatsingstiltak.  Det viktigste virkemidlet er Trebasert innovasjonsprogram, der det gis støtte til utviklingsprosjekter og kompetansetiltak for økt trebruk. 

Departementet har også lagt vekt på forskningsprogrammet TRE, og ikke minst samarbeidet mellom forskningen og det Trebaserte innovasjonsprogrammet.  

Ved denne innsatsen bidrar myndighetene til skog- og trenæringas målsetting om å øke bruken av trelast per innbygger fra 0,65 m3 til 0,75 m3 innen 2010. 

Skogeiernes bidrag i forskning, innovasjon og produktutvikling er bl. a. basert på FoU-avgiften som ble innført som en oppfølging av skogmeldingen som kom i 1998. Først var det 50 øre pr kubikkmeter, og for noe tid tilbake ble den satt opp til 1 kr pr kubikkmeter.  

Det er stort behov for forskning og utvikling.  Jeg mener skogeierne nå bør se seg tjent med å strekke seg lenger.  Jeg forventer nå at skogeiernes organisasjoner tar et initiativ med sikte på en vesentlig økning i FoU-avgiften.  Mer forskning og utvikling for bruk av tre gir både verdiskaping og klimagevinster.

Klima og biomangfold
Jeg har merket meg at det nå er enighet om at minst 5 % biologisk viktige områder i skog skal ivaretas. Det er ingen liten innsats fra skogeierne, verken ressursmessig eller når det gjelder konsekvenser for aktiviteten i skogbruket. 

Forskrift om bærekraftig skogbruk har nå en kobling til Levende Skogs standard. Det er kanskje en uvanlig løsning å koble statlig regelverk til næringsaktørers frivillige avtaler, men jeg tror det er en veldig riktig og viktig løsning i dette tilfellet. 

Nye forskrifter skaper sjelden den helt store begeistringen, men jeg tror likevel at det året som har gått har vist at dette var et godt grep for skogbruket - for næringas omdømme, tillit og aksept i resten av samfunnet.

Jeg vil berømme partene i Levende Skog-samarbeidet – for å holde ut vanskelige og langvarige forhandlinger og til slutt oppnå enighet om en ny standard for bærekraftig skogbruk fra 2007. 

En ting er å bli enige, noe ganske annet er å vedlikeholde en enighet – her er det lagt et godt grunnlag gjennom Rådet for Levende Skog. Partene treffes for å diskutere og finne felles løsninger på utfordringer som dukker opp.

Jeg legger vekt på at skogbruket og miljøvernorganisasjonene nå forvalter den enigheten som er oppnådd om den reviderte Levende Skog-standarden godt.  Det er helt nødvendig med god dokumentasjon og gode svar når skogbrukets verdiskapingsmuligheter og klimabidrag skal profileres og drøftes.

Min konklusjon er at det har vært et godt år for miljø i skogen

• Vi har levert,
• Dere har levert

Avslutning
Jeg ser nå en optimisme og vilje til å ta i bruk skog- og treressursene som jeg ikke har sett på flere år. Ta vare på det !

Enten det nå er klima eller andre saker med relasjon til skog er det nok min oppfatning at skogbruket – med noen få unntak - fortsatt har et potensial når det gjelder å gjøre seg synlig i samfunnet.  

Jeg ser gjerne at skogeiernes organisasjoner framover øker sitt engasjement i samfunnsdebatten.  Det er viktig å fremme den innsatsen som gjøres og de samfunnsverdier som skogbruket bidrar med både miljømessig og næringsmessig.

• Skog er et fantastisk råstoff, 
• vi forvalter store deler av norsk natur på en måte som allmennheten stort sett er svært positive til og 
• skogen kan spille en svært viktig rolle i å redusere utslippene av klimagasser.

Regjeringen har levert i skogpolitikken:

• Lagt til rette for økte investeringer gjennom bl. a. kraftig forbedring av skogfondsordningen.  
• Setter inn midler på innovasjon og produktutvikling 
• Setter mye inn på gode rammebetingelser for bioenergi. 

Jeg forventer

• aktiv oppfølging av skogeierne både når det gjelder økt avvirkning og de langsiktige investeringene
• økt innsats fra skogeierne når det gjelder innovasjon og produktutvikling
• at skogeierne tar grep for å sikre seg en aktiv rolle i verdikjeden på bioenergi

Derfor skal vi ha en offensiv skogpolitikk – for mer skog og mer bruk av skogressursene. 

For å få til det håper jeg på et fortsatt konstruktivt samarbeid med dere.

Takk for oppmerksomheten!