Om Bioforsk

• Tusen takk for invitasjonen til plantemøtet for Østlandet.
• Jeg setter stor pris på å få komme hit. Dere som er her i dag er viktige premissgivere for landbruket og det er veldig bra at Bioforsk år etter år tar initiativ til ei slik samling.
• Programmet illustrerer Bioforsks mangesidige oppgaver og utfordringer.
• På den ene siden drives det forskningsvirksomhet og på den andre siden er Bioforsk samarbeidspart og initiativtaker i regional næringsutvikling. Formidling til brukergruppene er en kjempeviktig oppgave for Bioforsk. Det er en god tradisjon i landbruket at det er kort vei fra utvikling av ny kunnskap og til den er i bruk. Arrangementer som dette er nødvendig for å spre inspirasjon og kunnskap, samt sikre at ny og nyttig kunnskap ikke blir liggende ubrukt.
• Bioforsk er inne i store omstillinger og jeg ønsker dere lykke til med prosessene som jeg vet er kommet godt i gang.

Miljødebatten angår oss alle

Ingen kan la være å bli berørt av miljødebatten som foregår nå om dagen.

For meg dreier miljøspørsmålet seg om det mest grunnleggende av alle spørsmål som politikere må være opptatt av: Det å skape en utvikling som på lang sikt bidrar til å opprettholde menneskenes og naturens eksistensgrunnlag.

Ansvaret for miljøet, er blant politikernes aller største ansvar. Smertefulle prioriteringer på kort sikt (som kan gir færre velgere og negative oppslag i tabloidene), kan være riktige på lang sikt. Det dreier seg om å se lenger enn én valgperiode, og lenger enn vår generasjon.

Landbruket er vant til å tenke langsiktig: Å overdra eiendommen i bedre stand enn du overtok den.

Min jobb som minister ifølge min lille sønn Espen: Redde miljøet og få flere gymtimer på skolen

I det siste har det kommet nye rapporter som gir viktige premisser for debatten videre

• Sist fredag ble det gjort kjent at FNs Klimapanel aldri har vært sikrere på at klimaendringene først og fremst skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. I følge forskerne har vi så langt bare sett begynnelsen på klimaendringene.
• Lavutslippsutvalgets innstilling kom i fjor høst. Utvalgets mandat var å utrede hvordan Norge kan kutte nasjonale utslipp av klimagasser med 50 – 80 prosent innen 2050. Landbrukssektoren har viktige oppgaver i flere av de foreslåtte tiltakene i innstillingen, blant annet som leverandør av trevirke til CO2 nøytral oppvarming og drivstoff samt å redusere egne klimagassutslipp.
• Jeg mener vi er nødt til å ta konsekvensene av denne utviklingen, og av den nye viten som er frambrakt.

Regjeringen har allerede gjort mye:

Noe av det viktigste er at vi har fått på plass en betydelig opptrapping av satsingen på fornybar energi gjennom opprettelsen av Grunnfond for energieffektivisering og fornybar energi fra 1. januar 2007 på 20 mrd. Gir en årlig avkastning på 880 mkr. fra 2010.

Miljøvennlig landbruk sikrer legitimiteten

• Matproduksjon er en grunnleggende menneskelig aktivitet. Vi tar maten som en selvfølge. Ser vi utover vår egen snevre overflod av fulle butikkhyller på Rema og Rimi, er det å produsere nok mat til verdens befolkning, uten å gå på akkord med dyrenes og naturens bære evne, en stor, stor oppgave. Det dreier seg om nok mat, fordeling, transport, dyrevelferd, reint vann, råderett over ressursene, teknologi osv.
• Det dreier seg også om ny viten. Dere som er her i dag, representerer en svært viktig gruppe for å framskaffe den kunnskapen som trengs for å sikre at det å forbruke naturens ressurser for å skaffe mat og opplevelser, skjer på en måte som forvalter ressursene på en langsiktig bærekraftig måte.
• I min tid som landbruks- og matminister har jeg prata mye om landbrukets legitimitet og samfunnskontrakten mellom næringen og storsamfunnet.
• Landbruket må utvikles på en måte som opprettholder og styrker folk flests tillit til at landbruket leverer det samfunnet vil ha, både når det gjelder produksjon av varer og tjenester, og når det gjelder fellesgoder.
• Landbruket slik jeg ser det, har altså inngått en kontrakt om å levere
• • trygg mat,
  • levende bygder
  • kulturlandskap

Miljø

Dette innebærer at alt landbruket foretar seg skal ivareta hensyn som innebærer trygghet og miljøvennlighet. Hvorfor maten og andre produkter fra landbruket produseres og foredles, er derfor et helt sentralt.

Det å satse på en videre utvikling av et miljøvennlig landbruk, kan også være en smart strategi for næringsutvikling for bøndene selv. Tenk bare på potensialet som kan ligge i å utvikle bioenergien - helt fra tømmerstokken og fram til ferdig levert varme!

Miljøhandlingsplan

Norsk landbruk har et godt utgangspunkt fordi vi er av de beste i klassen når det gjelder en miljøvennlig produksjon. Det skyldes blant annet:

• Klima og topografi
• En landbrukspolitikk som har bidratt til en spredt småskalaproduksjon over hele landet
• Stor bruk av utmarksressurser (setring, sommerbeite, sau på fjellet)
• Bevissthet i næringa, innføring av effektive verktøy på den enkelte gård, f.eks
• • Gødselplan
  • Plantevernsertifikat
  • Levende skog
• Målrettet avlsarbeid som har tatt hensyn til dyrehelse og dyrevelferd
• Godt forskningsmiljø og rådgivningsapparat

Men vi kan ikke stoppe nå! Vi må ligge i front framover slik at:

• Landbruket blir et fyrtårn i Norges miljøpolitikk
• Miljø blir et av de viktigste argumentene for å sikre landbrukets legitimitet framover

Landbruket gjennom jordbruk, skogbruk og utmark, forvalter 96 % av Norges landareal. Og landbruket bidrar på mange måter positivt til miljøregnskapet:

• Skogen binder CO2
• Aktivt kulturlandskapsskjøtsel er viktig for det biologiske mangfoldet
• Skogen kan gi råstoff til fornybar energi og miljøvennlig drivstoff
• Jordvern tar vare på en av våre aller viktigste ikke-fornybare ressurser: Dyrka jord
• Men vi kan aldri slutte å lete etter nye måter å produsere maten på, og forvalte utmarksressursene på.

Jeg vil derfor legge fram min egen miljøstrategi i løpet av våren. Her vil jeg dra opp utfordringene, strategiene og komme med tiltak for å følge opp de strategiske valgene. Denne strategien vil jeg legge til grunn for jordbruksforhandlingene og annen virkemiddelutforming innenfor landbrukspolitikken.

Dette vil jeg gjøre parallelt med at framleggelsen av de kommende stortingsmeldingene om sektorvise miljøhandlingsplaner og om rikets miljøtilstand og regjeringens miljøvernpolitikk som også legges fram i vår.

Om miljøutfordringer i landbruket

Landbruk og klima

Tar man utgangspunkt i prognosene som peker på mulige temperaturøkninger, vil dette utvilsomt bety nye utfordringer for landbruket. På kort sikt kan vi få:

• en større og mer effektiv produksjon,
• økt forurensning fra næringsstoffer og økt bruk av plantevernmidler,
• etablering av nye arter og skadegjørere,
• og endringer i artsmangfoldet.

De langvarige virkningene av endret klima vet vi lite om, men høyst sannsynlig blir konsekvensene mer negative. Det er en prioritert oppgave å sikre forskning på dette området.

I klimasammenheng bidrar landbruket positivt gjennom binding av CO2 i skog. Hvert år binder skogen 25-30 mill. tonn CO2. Dette tilsvarer nesten 50 % av de totale klimagassutslippene i Norge.

I henhold til Klimakonvensjonen skal vi rapportere denne mengden inn for registrering i det samlede klimagassregnskapet. Under Kyotoprotokollen derimot, kan landene bare rapportere inn netto binding – eller utslipp - som skyldes endringer i skogarealet og skogkultur – f.eks. skogplanting. Kyotoprotokollen åpner for at også Norge på frivillig grunnlag kan inkludere netto binding eller utslipp som følge av skogskjøtsel på eksisterende arealer. Men det er satt ei øvre grense for hvor mye dette kan bidra til å oppfylle Norges forpliktelser (tilsv. 1,5 mill. tonn CO2). Regjeringen fattet en beslutning like før jul om at Norge skal benytte skogskjøtsel som et virkemiddel, men at vi skal overoppfylle våre forpliktelser - tilsvarende dette bidraget fra skogen

Dette er en meget viktig beslutning for å øke bevisstheten rundt binding av CO2 i skog. På denne måten kan vi legge rette for at skogen kan bli en langt viktigere bidragsyter i klimasammenheng på lang sikt.

Skog i vekst binder karbon. Dermed er oppbygging av ny skog viktig.

Etter at jeg kom inn i departementskontorene har jeg ved flere anledninger sørget for at staten igjen tar et ansvar for den langsiktige oppbyggingen av skog, både gjennom:

• tilskudd til planting,
• gjennom påplussinger i statsbudsjettet og
• nå sist ved en vesentlig forbedring av skogfondsordningen som i realiteten sikrer god finansiering for dem som ønsker å plante ny skog etter hogst

Dette vil, på lang sikt, gi et positivt bidrag til oppbygging av skog – som altså har positiv klimabetydning i tillegg til andre positive effekter av skogen.

Selv om landbrukssektoren totalt sett binder mer klimagasser enn den slipper ut, vil jeg understreke at landbruket som næring likevel må se på klimautslippene i sektoren og redusere disse.

Jordbruket står for 9 pst av klimagassutslippene i Norge Jeg er i ferd med å utarbeide konkrete tiltak for å redusere utslippene fra landbrukssektoren:

• Jordbrukets utslipp av metan kommer fra husdyra og fra husdyrgjødsel. Det er lite å gjøre med utslippene fra husdyra, men tapet fra husdyrgjødsla kan vi gjøre noe med. Metangass fra husdyrgjødsel kan utvinnes i en biogassreaktor. Dersom vi blander inn matavfall i tilegg, vil vi også redusere metanutslippene fra avfallsektoren og få produsert mer energi.
• Jeg vil undersøke muligheten for å få til et organisert samarbeid med kommunesektoren og forurensningsmyndighetene med sikte på å redusere klimautslippene og stimulere til biogassproduksjon.
• Biogassanlegg er forholdsvis nytt i Norge, og vi trenger å høste erfaringer og kunnskap som relaterer seg til norske forhold. Jeg vil derfor bidra til flere anlegg. Her ønsker jeg at Bioforsk og andre aktuelle aktører blir med for å sikre at dette blir en arena for anvendt forskning, kunnskapsutvikling og formidling. Dette er et særdeles viktig område hvor vi kan oppnå dobbel miljøgevinst ved å redusere et avfallsproblem og samtidig produsere miljøvennlig energi.

Næringsstoffer på avveie
Det har vært jobbet med å redusere miljøbelastningene ved bruk av fosfor og nitrogen i årtier. Mye bra er gjort. Mjøsa har blitt reinere og vi har nådd Nordsjømålet om fosfortilførsel. Jeg mener likevel at vi kan redusere forurensingen fra jordbruket ytterligere.

Dette vil jeg følge opp og sikre et nært samarbeid mellom forskningen, forvaltningen og veiledningsapparatet for å finne den beste løsningene for næringen og miljøet.

Fosfor: Det dreier seg om stedspesifikke utfordringer.

Blant annen på Østlandet og i Rogaland har vi flere vassdrag som er svært næringsrike på grunn av jordbrukspåvirkning.

Endret jordarbeiding i korndyrkning har vært en svært viktig faktor for å redusere erosjon og fosforavrenning, men i de siste årene så har endringene i jordarbeidingspraksisen stanset opp.

Jeg ønsker å få belyst utfordringene gjennom evalueringen av miljøprogrammene og vurderer tiltak for å få mer av åpenåker arealet i stubb om høsten.

Nitrogen: Forbruket vært forholdsvis stabilt de siste 15 årene.

Nitrogen gir utfordringer i form av:

• lystgassutslipp som er en klimagass,
• ammoniakkutslipp fra husdyrgjødsel, og
• nitratavrenning.

Lystgasstapet fra jordbruksproduksjonen står for ca 4 % av de norske klimagassutslippene Ammoniakkutslippene er forholdsvis stabile, og Nordsjømålet er ikke nådd.

Hva kan jordbruket gjøre framover i forhold til næringssalter?

Det er slakk i gjødslingsplansystemet og Bioforsk har funnet ut at det brukes minst 20 % for mye fosfor i grasdyrking. Her skal planverktøyet justeres. Det er også utfordrende resultater i når det gjelder fosforforbruket i en del grønnsaksproduksjoner.

Det er også mye som tyder på at det brukes mer nitrogen enn det som er plantenes behov, både i korn og grasdyrking. Vi må også videreutvikle gjødslingsplanverktøyet og påse at planene følges.

For å ta vare på nitrogenet i husdyrgjødsel må vi intensivere kunnskapsutviklingen. Noe av løsningen ligger antageligvis i teknikken. Dette handler om tidlig nedmolding og økt bruk av riktig spredeutstyr.

Samlet kan dette gi synlige miljøresultater for næringa:

• Greier vi for eksempel å kutte lystgassutslippene med 10 %, så vil vi redusere de norske klimagassutslippene med nærmere en 1/2 prosent. Det ville være et viktig bidrag for å nå Kyotoforpliktelsene våre. I tillegg ville dette redusere ammoniakktapet og det vil redusere faren for nitratavrenning.

Plantehelse
Vi har en god plantehelsesituasjon i Norge. En god plantehelsesituasjon gir oss en miljøgevinst i form av lavere forbruk av plantevernmidler og et mindre smittepress på viltvoksende arter.

Vi må arbeide for å forhindre at planteskadegjørere kommer inn i Norge, spres og får etablere seg. Dersom dette likevel skjer; skal vi bekjempe eller utrydde. Her utfordrer jeg alle til å ta ansvar.

Et eksempel på det vi gjør, er å se nærmere på veier inn til Norge for skadegjørere. Vi vet f.eks at trepaller og annet pakkemateriale av tre kan bringe med seg alvorlige skogskadegjørere som kan forårsake betydelige økonomiske tap og true det biologiske mangfoldet. Vi er derfor i ferd med å endre plantehelseforskriften og stille krav til import av treemballasje. Forskriften sendes snart på høring.

Iberiaskogsneglen er et godt kjent, men lite elsket eksempel på en introdusert art som sprer seg og som er blitt en plage for hageeiere. Jeg er opptatt av at vi finner gode måter å forhindre introduksjon av fremmede organismer som kan skade planter, både kulturvekster så vel som de viltvoksende. Vi er aktivt med i utarbeidelse av Regjeringen strategi mot fremmede organismer.

Plantevernmidler
Kjemiske plantevernmidler er i dag en viktig innsatsfaktor i planteproduksjonen. Samtidig vet vi at slike midler kan ha uønskede effekter – dette er kjemikalier som vi tilfører naturen!

På plantevernsiden har vi et system i verdensklasse. Likevel finner vi rester av plantevernmidler i mat og miljøet.

Forbrukerne er opptatt av hva de spiser og skal være trygge på maten.

De ferskeste resultatene fra kartlegging av bruk av plantevernmidler i jordbruket, viser at bruken totalt sett har holdt seg på et stabilt nivå de siste årene.

Jeg er opptatt av at vi fortsatt må arbeide for redusere bruken av plantevernmidler:

• Det dreier seg både om å bruke mindre mengde totalt sett,
• Og vri bruken til mindre farlige stoffer og dermed redusere risikoen både for planter og dyr.

Hovedmålsetningen i gjeldende Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2004-2008) er todelt:

• Norsk landbruk skal gjøres mindre avhengig av kjemiske plantevernmidler
• Risiko for helse- og miljøskader ved bruk av plantevernmidler skal reduseres med 25 % planperioden slik at den samlede reduksjonen i perioden 1998-2008 blir minst 50 %.

Jeg er opptatt av å finne alternativer til kjemiske plantevernmidler:

• Gjennom satsning på økologisk landbruk, fremskaffes det verdifull kunnskap som kan bidra til å gjøre det hele det norske landbruket mer miljøvennlig.
• Integrert plantevern vil også være et viktig bidrag i denne sammenheng. Retningslinjer for integrert plantevern viser hvordan plantevernmidler kan brukes i kombinasjon med andre tiltak, slik som ugrasharving og jeg oppfordrer flere produsenter til å ta metoden i bruk.
• For å vri bruken over fra kjemiske midler til biologiske preparater, har vi også nå nylig iverksatt tiltak.

Akkurat som gjødselhåndtering, er jeg sikker på at teknologien på plantevernsiden kan bidra til et mer miljøvennlig landbruk. Ugrasharving i korn kan være et godt alternativ og vi er i ferd med å få fram spennende resultater (tre-årig prosjekt, Mangerud):

• Forsøkene viser at to gangers ugrasharving ga i snitt ca 60 % reduksjon av frøugraset. Sprøyting ca 90 %
• Avling etter to ugrasharving lå ca 12 % over ubehandlet åker. Sprøytet åker hadde bare 3 % høyere avling enn ugrasharvet. Det betaler ikke plantevernmidlet!
• Ugrasharving er avgjørende for økologisk kornproduksjon, men er også et meget godt alternativ for konvensjonelt jordbruk for å få ned bruken av plantevernmidler

Prosjektet ”Skadeterskler, prognoser og varsling”, er et eksempel som anses å ha stor nytteverdi i forhold til og øke presisjonen i plantevernmiddelrådgivningen. Her har en også tatt i bruk data og nettet i rådgivningssammenheng (VIPS). Det er framtiden!

I EU er det også stor oppmerksomhet rundt plantevernområdet. I disse dager pågår det diskusjoner om en strategi og et nytt regelverk som skal sikre bærekraftig bruk av plantevernmidler. Videre arbeides det med et nytt regleverk om markedsføring av plantevernmidler. Norge har i dag unntak i EØS-avtalen fra disse bestemmelsene. Vi vil også fremover søke å påvirke innholdet i de nye EU-bestemmelsene. Jeg anser det som svært viktig å beholde et restriktivt regelverk og forvaltning av plantevernmiddelområdet som ivaretar høy beskyttelse av miljø, brukere og konsumenter. Når det nye EU-regelverket foreligger, vil jeg på selvstendig grunnlag ta stilling til om dette er godt nok for oss.

Miljøhensyn i skog
Debatten om skogbruk og miljøvern har vært langvarig. Dette er et tydelig signal om at dette berører verdier som er viktige for mange.

For skogeierne er skogen viktig i den samlede næringsvirksomheten.

For Norge er skogen viktig som råstoff for en stor fastlandsindustri og for sagbruksnæringen som sikrer arbeidsplasser og verdiskaping i et flertall av norske kommuner.

Samtidig ser vi at skogen i økende grad også blir viktig som leverandør av energiressurser – miljøvennlige energiressurser som landet vårt trenger i større og større grad.

Det er viktig at skogbruket tar tak i sine miljøutfordringer på en god måte.

Levende Skog-satsingen er et stort felles miljøprosjekt der både skogsektoren, miljøorganisasjoner og forbrukerinteressene har deltatt. Det er bra.

Likevel fant jeg det helt nødvendig å fastsette en forskrift om bærekraftig skogbruk sist sommer. Dette gjorde jeg både for å understreke statens krav til skognæringen og for å sikre at også de skogeiere som eventuelt ikke følger Levende Skog driver et bærekraftig skogbruk.

En fortsatt tillit til skogeiernes frivillige innsats gjennom blant annet oppfølging av Levende skog-standarden krever at innsatsen i næringa opprettholdes og videreutvikles. På dette området er også kunnskapsgrunnlaget viktig, og jeg vil fortsette den store innsatsen som gjøres for å registrere miljøverdier i skog og skaffe stadig bedre kunnskap om hvordan disse verdiene kan forvaltes på en bærekraftig måte

Om miljøbidrag

Biologisk mangfold, kulturlandskap og jordvern

Forvaltning av biologisk mangfold er en annen både nasjonal og global utfordring som det er stor oppmerksomhet omkring. Landbruket bidrar i stor grad til et kulturpåvirket biologisk mangfold:

• ville arter tilpasser seg produksjonsformene,
• der endringer i produksjonsmetoder påvirker det biologiske mangfoldet
• genetiske ressurser i landbruket og en bærekraftig forvaltning av disse er en del av det biologiske mangfoldet

Det er viktig for framtida å få til både en effektiv og rasjonell produksjon, og samtidig bevare det biologiske mangfoldet.

Bare 3 % av arealet i Norge er dyrka mark. De siste 50 årene har den årlige omdisponeringa av jordressursene vært betydelig. Dyrka jorda trues fra to kanter – både asfalt og gjengroing. Jeg har satt i verk flere tiltak i forhold til forvaltning av biologisk mangfold, kulturlandskap og jordvern:

• Det skal satses både økt avvirkning og økt bruk av bioenergi (mer om bioenergi seinere).
• Det nye beitetilskuddet på viktig for å få flere dyr på beite. Denne ordningen vil vi videreutvikle.
• De regionale miljøprogrammene og SMIL-midlene viktige miljøtiltak. Aktive og engasjerte grunneiere er en forutsetning for at disse midlene kan gi kulturlandskapet et løft. Vi vil styrke stimulansene til miljøriktig atferd ute hos bøndene.
• Spesielt verdifulle kulturlandskap vil bli pekt ut og gitt en særskilt forvaltning innen 2010. Dette jobber vi med, og sammen med de økonomiske virkemidlene, vil dette gi økt presisjon og kvalitet i arbeidet med biologisk mangfold og kulturlandskap.
• Vi etablerer nå en kulturlandskapspris som skal deles ut under Slåttefestivalen i Hjartdal og på den måten løftes kulturlandskapsarbeidet.
• Jeg følger nøye med på hvordan jordvernet ivaretas og jeg er bekymret for at omdisponeringstakten er alt for høy. Jeg har blant annet styrket innsigelsesretten og opprettholdt delingsforbudet i Jordloven. Men likevel er jeg i tvil om dette er sterke nok virkemidler for å bremse nedbyggingen.

Bioenergi
Bioenergi er et område jeg prioriterer høyt.

• Energi spiller en nøkkelrolle i forhold til de tiltak vi må sette inn for å løse klimaproblemet. Økt bruk av bioenergi vil være svært viktig i denne sammenhengen. Av de 15 tiltakene som Lavutslippsutvalget peker på for å nå et mål om 50-80 % av reduksjon av klimagassutslippene innen 2050, - er økt bruk av biomasse til CO2-nøytral varme og CO2-nøytralt drivstoff trukket fram som sentrale tiltak.
• For hver TWh fyringsolje som erstattes med bioenergi, vil Norges utslipp av CO2 reduseres med tilnærmet 1 %.
• Alle ”kloke hoder” uansett om de befinner seg i forskningsmiljøer, næringslivet eller i forvaltningen, - må arbeide sammen for å finne praktiske løsninger på hvordan bioenergi kan bidra til å løse utfordringene når det gjelder energi og miljø.
• Vi har et betydelig råstoffpotensial for økt produksjon av bioenergi i de norske skogressursene. Det er nå dobbelt så mye tømmer i skogene som for hundre år siden – allikevel hogges bare en tredjedel av tilveksten:
• Mye tyder på at vi kan doble avvirkningen innenfor miljømessig forsvarlige rammer.
• Jeg har imidlertid mer prinsipielle betenkeligheter mot å ta i bruk store jordbruksarealer til bioenergiproduksjon – til fortrengsel for matproduksjon. Sammenlignet med andre land har vi et svært begrenset jordbruksareal (kun 3 %).
  Likevel mener jeg at det er et betydelig uutnyttet potensial for leveranse av råvare til bioenergi fra jordbruket. Jeg tenker da på:
• • halm,
  • oljevekster eller andre energivekster som i et vekstskifte vil være positivt som jordforbedring
  • husdyrgjødsel til biogass
  • diverse avfallsfraksjoner, eksempelvis kornavrens.
    I nov. i fjor hadde jeg gleden av å åpne Lantmännen Mills Mølle sitt varmeanlegg basert på havreavrens. I tillegg til å dekke eget varmebehov, produserer anlegget en betydelig mengde fjernvarme til Moss sentrum. Havreskallenergien erstatter store mengder fyringsolje med et utslipp tilsvarende 1000 tonn CO2 per år.

Regjeringen har nå kommet godt i gang med å levere på dette området:

• Jeg har styrket Bioenergiprogrammet som Innovasjon Norge forvalter, med
  10 mill. kr fra 25 mill. kr i 2006 til 35 mill. kr for 2007. Programmet åpner blant annet for investeringsstøtte til skogbrukere og bønder som vil etablere varmeanlegg – eller såkalte ”bondevarmeanlegg”.
• Det er grunnlag for å se midlene til bioenergiprogrammet og programmene i Forskningsrådet i sammenheng. Dette vil bli fulgt opp i 2007, samtidig som Forskningsrådet skal opprioritere satsing på bioenergi, - blant annet gjennom økte bevilgninger fra LMD.
• Det meste av økningen på bioenergiprogrammet skal gå til omlegging til bioenergi i veksthus. Veksthusnæringa bruker til sammen i overkant av 1 TWh per år – og 35 % av dette er fossilt brensel, - bare 1 % er bioenergi. Medregnet elektrisitet utgjør energiforbruket til oppvarming 63 %. (Ny statistikk!)
• Vi har også det siste året, igangsatt en storstilt satsing på gårdsvarmeanlegg.
• Samtidig som dette gjør landbruket mer miljøvennlig, bygger næringa opp verdifull kompetanse på bioenergi. Dette vil igjen legge en basis for mer salg av varme fra landbruket til resten av samfunnet.

Bioenergi vil være ett av de store satsingsområdene til departementet framover. Bioenergi har potensial til å bli det store nye landbruksproduktet – en utvikling innen bioenergi gir både økt sysselsetting og økt lønnsomhet for landbruket.

Vi må lære av andre:

• I oktober i fjor var jeg i USA og ble imponert over den rivende utviklingen i forbruket av biodrivstoff som skjer der. Jeg både håper og tror at vi skal få gode resultater av det forskningssamarbeidet som er etablert mellom UMB og Universitetet i Minnesota.
• I januar i år fikk jeg en oppdatering av EUs landbrukskommisær, om EU-kommisjonens forslag til ny energi- og klimapolitikk som er meget ambisiøs. (Det foreslås bl.a. et mål om at 20 % av energien skal komme fra fornybare energikilder 2020 og at andelen biodrivstoff skal være minst 10 % innen 2020.)
  Bioenergi ble vinneren av de alternative energiformene i EUs nye rammeprogram for forskningen.
• I neste uke skal jeg på studietur til Sverige. Vi har mye å lære av svenskene på som med sine 110 TWh biovarme og nesten 70 mill. liter egenprodusert biodrivstoff så desidert er storebror i denne sammenheng.

Norge har mye ugjort på bioenergiområdet. Framover vil vi satse både på en styrking av virkemiddelbruken og på forskning. Jeg ønsker at Norge skal være med i den pågående teknologiutviklingen av andre generasjons biodrivstoff – med andre ord syntetisk biodiesel og bioetanol, basert på trevirke.

Det jobbes også i regjeringen for å få til en større samlet satsing på bioenergi og biodrivstoff utover det som ligger i styrkingen av Enova – koblet til arbeidet med tiltak for reduksjon av klimagassutslipp.

Økologisk landbruk – en spydspiss

Satsingen på økologisk matproduksjon er en naturlig og sentral del av arbeidet for et mer miljøvennlig og bærekraftig landbruk.

• 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i Norge skal være økologisk i 2015 er det ambisiøse målet vi har satt oss.
• Hvorfor:
• • Økologisk produksjon er et viktig element i arbeidet for å gjøre norsk landbruk mer miljøvennlig gjennom å framskaffe nye praktiske løsninger som også det konvensjonelle landbruket kan benytte seg av.
  • I tillegg er vi opptatt av at norsk landbruk skal produsere den maten forbrukerne vil ha. Mens etterspørselen etter økologiske produkter øker, har omleggingen til økologisk drift stagnert. Skal vi klare å dekke den økende etterspørselen er det nå viktig at flere produsenter legger om til økologisk drift.
• Bevilgningene til økologisk produksjon ble økt vesentlig i fjorårets jordbruksforhandlinger, vi etablerte et høyere prisnedskrivingstilskudd for økologisk korn og et eget satsingsprogram for økologisk sauehold.
• Videre økte vi husdyrtilskuddene til økologiske melkeproduksjon og lagt ut mye økologiske melkekvoter for slag. Interessen er stor! Til sammen betyr disse tiltakene at produksjonen av økologisk melk vil kunne øke med om lag 15 % i 2007.
• Jeg vil også minne om at en rekke matprodukter som rein, elg og hjort er økologisk reelt sett. Jeg vil vurdere om disse unike produktene også skal merkes og profileres som økologiske. Det vil kunne gi norsk reinkjøtt og utmarksnæring et løft.
• Vi har nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal utarbeide en strategi for økt økologisk matproduksjon og matforbruk. Arbeidet er nå helt i sluttfasen, men det er for tidlig å formidle resultater herfra. I tilknytning til dette arbeidet ble det imidlertid laget en egen utredning fra en partssammensatt gruppe, med forslag til tiltak innen primærproduksjonen. Noen av innspillene fra denne rapporten vil bli presentert seinere i dag.

Miljøvennlig og trygg matproduksjon

Miljøhensynene er viktig i hele matpolitikken – i alle ledd i produksjonen fra jord til bord. Dette må legges til grunn for valg av energikilde, innsatsfaktorer, produksjonsmetoder og avfallshåndtering.

Riktig avfallshåndtering er et viktig element i den biogass-satsingen som jeg har omtalt tidligere i foredraget mitt, og der vi trenger hjelp fra forskningen. Vi trenger også kunnskap om, og kontroll på, de stoffene som tilbakeføres jordbruksjorda.

Maten som tilbys i Norge skal være trygg. En god miljøstatus er en forutsetning og maten skal ikke inneholde giftige stoffer, tungmettaler, andre helsefarlige stoffer eller matbårne sykdomsfremkallende organismer. Samtidig vet vi at vi aldri vil kunne operere med null risiko.

Både dere og jeg kan bidra til at forbrukerne får helsemessig trygg mat med riktig kvalitet basert på en etisk og miljøvennlig produksjon.

Friske dyr og et etisk forsvarlig og optimalt dyrehold er vesentlig for å fremme trivsel hos dyrene og produsere trygge og kvalitetsmessig gode matvarer. Kontroll med risikofaktorer langs hele matkjeden er derfor helt nødvendig.

Taletiden gir meg begrensninger for hva jeg rekker å formidle av mitt miljøbudskap, men dyrehelse og dyrevelferd er viktige områder som jeg vil komme tilbake til ved en annen anledning

Genemodifiserte organismer

Regjeringen vil videreføre dagens restriktive politikk når det gjelder bruk av GMO. Som Landbruks- og matminister har jeg ansvaret for å sikre at bruk av godkjente GMO ikke hindrer konvensjonelt og økologisk landbruk.

• Jeg vil ha nullgrense for innblanding av GMO i såvarer.
• Jeg vil at produsenter og forbrukere skal ha mulighet til å velge GMO-fritt. Vi gjorde en undersøkelse i 2006 som viser at et flertall av forbrukerne ikke ønsker mat som er produsert ved hjelp av GMO. Både norske bønder og norsk næringsmiddelindustri signalisert at de ønsker GMO-frie produkter.

Det er ikke godkjent genmodifisert mat for salg i Norge, men dyrking av slike planter på verdensbasis er økende. Nye tall viser at GMO-produksjonen skyter fart i land som f.eks USA, Brasil og India. Norge importerer landbruksvarer fra land som dyrker, eller kan komme til å dyrke slike vekster. Risikoen for at varer som har GMO blir solgt til Norge er økende. Spørsmål knyttet til GMO er dermed høyst relevant for Norge.

Mattilsynet har derfor fått i oppdrag å utarbeide et regelverk som skal hindre utilsiktet innblanding av genmodifisert materiale i konvensjonelle og økologiske avlinger. Et slikt regelverk vil være med på å hindre utilsiktede miljøkonsekvenser som følge av en eventuell GMO-innblanding.

Om miljø og verdiskaping

For å skape sysselsetting og bosetting på bygdene, er utgangspunktet i gårdens ressurser, med både de menneskelige og de materielle ressursene.

Jeg har nylig lagt fram en strategi for næringsutvikling der jeg oppfordrer til å ta landet i bruk. Strategien utformes og iverksettes innenfor rammen av mål for miljø og bærekraftig utvikling. Jeg legger vekt på at næringsutvikling, innovasjon og forskning ses i sammenheng og jeg er også i ferd med å legge fram en strategi for forskning og forskningsbasert innovasjon. Ny kunnskap skal sikre at den økonomiske veksten skjer innenfor miljøets tålegrense.

Slik jeg ser det er forskning og utvikling viktig for å sikre at vi oppnår disse målsettingen om en miljømessig matproduksjon. Kvalitetssystem i landbruket (KSL) kan i prinsippet favne alle primærprodusenter og gjør at Norge er i en unik situasjon.

Dette konkurransefortrinnet skal vi nå utnytte ved å etablere et helhetlig kvalitetssystem basert på KSL og Godt Norsk. Hovedformålet er å styrke norsk matproduksjon og bidra til at forbrukerne velger norske varer. Utviklingsarbeidet blir startet opp i år, av den nye Stiftelsen KSL Matmerk. Dette har jeg store forventninger til.

Om landbrukspolitikken og samfunnskontrakten

Jeg vil oppsummere med at jeg arbeider for at det skal opprettholdes et landbruk i hele landet. Landbruket er imidlertid helt avhengig av å ha troverdighet og støtte i samfunnet – legitimitet

Jeg vil påstå at bygdene våre er helt avhengige av landbruket for å tilby arbeidsplasser – for eksempel innen energiproduksjon, reiseliv, kultur og offentlige tjenester.

Dette er det viktig å få formidlet, slik at den offentlige debatten om vår landbruks- og matpolitikk blir basert på en helhetlig vurdering av kostnader og utbytte i vid forstand.

Samtidig må vi selvfølgelig også forholde oss til internasjonale rammebetingelser og jeg svært opptatt av at vi sikrer oss handlingsrom slik at vi kan føre en politikk som utvikler landbruket i tråd med den samfunnskontrakten som til en hver tid gjelder

For å slutte der jeg startet – Landbruket har en kontrakt om å levere

• trygg mat,
• levende bygder
• kulturlandskap

og jeg håper dette innlegget innebærer at vi alltid heretter også tar med

• MILJØ

Takk for oppmerksomheten.