Tale: Regjeringas satsing på landbruket

Jeg vil først takke for invitasjonen hit til Landbrukskonferansen 2007 her i Surnadal.

Temaet jeg skal ta opp er regjeringas satsing på landbruket. Dette er et svært vidt tema, og det gir meg muligheten til legge fram hele bredden i regjeringas landbrukspolitikk. Jeg vil starte med å sette landbrukspolitikken inn i en større sammenheng, ved å se på sammenhengen mellom distriktspolitikken og landbrukspolitikken.

Distriktspolitikken:
Regjeringen legger vekt på å føre en distrikts- og regionalpolitikk som bidrar til:

• Tilgang på arbeidsplasser der folk bor, samtidig som verdiskapingspotensialet knyttet til nærings- og kompetansemiljøer i alle deler av landet blir utløst.
• Gode og likeverdige tjeneste- og velferdstilbud i alle deler av landet.
• Bygder og tettsteder må være attraktive steder for bosetting, særlig for unge og kvinner.

Siden regjeringen tiltrådte er innsatsen styrket på en rekke områder for å nå disse målene. Her vil jeg særlig trekke fram:

• Den betydelige styrkingen av kommuneøkonomien har bidratt til oppretting av ubalansen i kommuneøkonomien og styrking av det kommunale tjenestetilbudet. Med regjeringens økonomiske opplegg for 2008 kan realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i perioden 2005 til 2008 anslås til 20,8 mrd. 2008-kr. Her forventer vi at bedre rammevilkår og økt handlingsrom for kommunesektoren vil gi et bedre kommunalt tjenestetilbud for innbyggerne i hele landet.
• Gjeninnføringen av den differensierte arbeidsgiveravgiften fra 1. januar i år har bidratt til at hele Nord-Norge og store deler av Sør-Norge har fått tilbake et viktig distriktspolitisk virkemiddel. 
• Den rød-grønne regjeringa har bidratt til et distriktspolitisk løft ved at de regionalpolitiske virkemidlene er økt med i alt 366 mill. kr. fra 2005 til 2008. I statsbudsjettet for 2008 innebærer dette at de særskilte bevilgningene til distrikts- og regionalpolitikken er foreslått økt med 115 mill. kr. Bedring av vilkårene for små vekstforetak, program for kvinner og attraktive steder og etablering av et eget Distriktssenter er viktige prioriteringer i den sammenheng.

Landbrukets rolle i distriktspolitikken:
Landbruket utgjør en bærebjelke i mange lokalsamfunn i distriktene, både direkte som ressurs for sysselsetting og bosetting, og ikke minst gjennom produksjon av fellesgoder knyttet til kulturlandskap, miljø og levende bygder. Jeg vil understreke at produksjonen av disse viktige fellesgodene, er svært vesentlig for landbrukets legitimitet overfor resten av samfunnet.

Dere kjenner etter hvert godt til Regjeringas mål om en landbrukspolitikk som sikrer et aktivt landbruk over hele landet. Vi har ambisjoner om at omstillinga i det tradisjonelle landbruket (minst) skal fylles opp med arbeidsplasser i tilnyttede næringer f.eks. innenfor reiseliv og bioenergi. Jeg vil legge til at vi selvsagt også vil arbeide for at avgangen av foretak fra det tradisjonelle landbruket må bli minst mulig.

Vårt mål er at det skal skje over hele landet og at distrikts- og struktur¬hensynene skal vektlegges mye sterkere enn under forrige regjering. Vi vil ha eiendomsutvikling, ikke nedlegging.

Jeg mener at den rød-grønne regjeringa på en bedre måte enn tidligere regjeringer har klart å inkludere landbruket i distriktspolitikken. Klar kursendring gjennom stasbudsjettene og jordbruksoppgjørene etter at vi overtok.

Jeg vil ikke nå greie ut om årets jordbruksoppgjør, det er dere godt kjent med. Men jeg vil vise til at vi oppnådde mange tiltak som er viktig for sårbare bygder, bl.a. bygdene Vestlandet, Agder og Nord-Norge: -betydelig inntektsløft, -klar strukturprofil, -særlig styrking av det distrikts- og grasbaserte husdyrholdet, -driftstilskudd og endringer i satsintervall for sau, -økning i distriktstilskuddet, -reduksjon i bunnfradraget og -reduksjon i krav til omsetning for å være berettiget produksjonstilskudd. 

Når det gjelder jordbruksoppgjørene, så vil jeg gjerne legge til at jeg mener det har vært en dårlig utvikling over flere år i rammevilkåra for norsk jordbruk. Det er derfor mye å ta igjen, men med de to jordbruks-oppgjøra vi nå har hatt i 2006 og 2007 så er vi på rett vei.

Statsbudsjettet 2008:
Regjeringa la nylig (5. oktober) fram vårt budsjett for 2008. Jeg har allerede vist til at regjeringen satser på distriktene i budsjettet for neste år. 

På landbruks- og matområdet legger vi fram et budsjett for

1. ei grønnere næring  
2. økt verdiskaping 
3. bedre inntektsmuligheter 
4. - og det er et budsjett som skal bidra til tryggere mat og økt forbrukertillit.

Det som ofte har skjedd på landbruksområdet er at, etter et godt jordbruksoppgjør om våren, har statsbudsjettet kommet i oktober med innstramminger på landbruksområdet – og på mange måter redusert verdien av jordbruksavtalen.

Det er ikke tilfelle i år. Dette budsjettet - også utenom jordbruksavtalen, som utgjør svært mye av det – gir forbedringer i rammevilkårene og inneholder god landbruks- og matpolitikk.

Utfordringer framover:
Målsettingene er krevende i den situasjonen vi er. 

• Med et historisk lett arbeidsmarked med historisk gode inntektsmuligheter i andre sektorer, skal det mye til å gi økonomiske rammebetingelser som endrer bønder - og potensielle bønders - valg.

Ikke minst i melkeproduksjonen hvor mange er i en investeringsfase – ved et slags veiskille. 

Når det gjelder melkeproduksjon vil jeg vise til to aktuelle tiltak:

• "Folkefjøset" - utarbeiding av modeller for kufjøs som vil gi muligheter til utbygging av driftsbygninger med reduserte kostnadsrammer.
• Løsdrift: Vi har nedsatt ei arbeidsgruppe som bl.a. skal vurdere virkningene av kravet om løsdrift i en kostnads- og nyttesammenheng, og om merkostnadene kravet medfører, står i et rimelig forhold til de samlede dyrevelferdsmessige og miljømessige fordeler og ulemper.

Jeg ser svært alvorlig på situasjonen vi er i; med underdekning i det norske markedet av varer som er helt sentrale i det norske jordbruket. 

De viktige tiltakene handler selvsagt bl.a. om de generelle rammebetingelsene, inntekt, kapitaltilgang, velferd osv. Men vi må arbeide intenst på alle plan for å dekke hjemmemarkedet med varer vi har naturgitt grunnlag for å produsere. 

Derfor har departementet nylig vedtatt at melkeprodusentene kan produsere inntil 10% mer enn kvotene de ble tildelt ved inngangen til inneværende kvoteår uten å måtte betale overproduksjonsavgift. Kvoteordningen skal selvsagt ikke hindre nødvendige tilførsler av råvare til industrien.

Det skjer også mye med de internasjonale råvareprisene som kan komme til å endre den landbrukspolitiske debatten framover: 

• Verdensmarkedsprisene stiger til dels voldsomt. Delvis skyldes det temporære forhold som vær og klimakatastrofer. 
• Men også mer permanente skift i etterspørselen som følge av betydelig økonomisk vekst i store utviklingsland og økt konkurranse om jordbruksarealene for produksjon av bioenergi. Analytikere og observatører legger vekt på ulike elementer, men det synes å være enighet om at dette antagelig er et mer varig skift enn tidligere økninger har vært.

Vi vet ikke hvor dette fører oss, men det kan få betydning for debatten

• om landbrukspolitikken, 
• om prisen på mat, 
• om forsyningssikkerhet som ikke har vært et like bejublet argument for den norske landbrukspolitikken de siste 10-15 årene.
  Foreløpig har dette grovt sett bare betydd at den beregnede skjermingsstøtten reduseres uten at det har praktisk betydning for bondens inntekter, bortsett fra at kraftfôrprisene øker siden en del proteinråvarer importeres. Med fortsetter utviklingen, tror jeg det vil få betydning i politikkutformingen.

Jeg mener at de mulighetene som nå ligger på markedssiden, både nasjonalt og ved at en ser at prisbildet endrer seg utenlands, gir grunn til optimisme for norsk landbruk og matproduksjonen i Norge framover. Situasjonen kan gi press mot elementer i strukturpolitikken som grensene for husdyrkonsesjon og melkekvotene. Men jeg vil understreke at det er
mange viktige mål i Soria Moria erklæringen som vi skal oppfylle for norsk landbruk, og det er derfor ikke aktuelt å endre strukturpolitikken.

Med bakgrunn i dette vil jeg legge vekt på tre nasjonale hovedutfordringer:

1. Vi må øke produksjonen og dekke innenlandsk etterspørsel etter de varene som kan produseres i Norge.
2. Ressursvernet skal ha stor vekt. Kamp om matjorda – bioenergi.
3. Det norske jordbruket skal ta klimautfordringene på alvor og være mer miljøvennlig om 5 år enn i dag.
   Jeg vil i denne sammenheng avslutte med at de mulighetene som nå ligger på markedssiden, gir grunn til optimisme for norsk landbruk framover.

Internasjonalt arbeid - WTO:
Nasjonal frihet til å utforme virkemidler for å nå nasjonale mål for en hjemmemarkedsorientert næring er avgjørende. 

For Regjeringen har WTO-forhandlingene fortsatt høyeste prioritet. 

På landbruksområdet har Norge og G10 kommet med konstruktive innspill og vist forhandlingsvilje hele veien. Samtidig setter vi tydelige krav for å sørge for at vi kan opprettholde et handlingsrom som gjør at vi kan definere vår nasjonale politikk. 

Det legges opp til intensive forhandlinger i tiden fram mot jul. Det er fortsatt betydelig avstand i forhandlingene både på landbruk og industrivarer, men en kan ikke utelukke noe utfall. 

Jeg kan vise til at så seint som siste uke så var statsråden i Japan og Korea for samtaler med sine kollegaer, der han presiserte viktigheten av å opprettholde et fortsatt sterkt og tett samarbeid med våre samarbeidsland (G-10). Jeg vil understreke at vi prioriterer å følge opp dette samarbeidet innen G-10 gruppen.

Miljø:
Norsk landbruk ligger i front i miljøarbeidet. Det skal vi fortsette med. 

Satsing på økologisk produksjon. Regjeringen har en ambisiøs målsetting på dette området. Vi vil at 15 % av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2015. Miljø er en hovedbegrunnelse for dette. 

Økologisk produksjon er dermed et viktig miljøtiltak både gjennom denne produksjonsmetoden i seg selv og fordi det utvikles kunnskap om det øvrige landbruket kan ta i bruk. På denne måten blir økologisk landbruk en ”spydspiss” som går foran i utviklingen av nye produksjonsmetoder.

Nasjonalt miljøprogram, (inkl. bl.a. AK): Aktivt landbruk svært viktig for miljø og kulturlandskap. 

Andre nasjonale programmer:

• Utviklingsprogram for klimatiltak: 5-årig utviklingsprogram
• Pilotprosjekt for mer miljøvennlig håndtering av husdyrgjødsla
• Program for landbruksbygg og kulturlandskap: sikre at kulturlandskaps-verdiene knyttet til bygningene blir ivaretatt
• Regionale- og kommunale miljøprogram/-tiltak

Kulturlandskap:

Å bevare og videreutvikle kulturlandskapet byr på mange utfordringer, men også mange muligheter.

Vi må nok innse at vi ikke greier å ta vare på alt like godt, men da blir det ekstra viktig å kunne velge og prioritere, for å bruke de ressursene vi har på best mulig måte. 

Utvalgte kulturlandskap vil bli gitt en særskilt forvaltning innen 2010. Dette jobber vi med, og sammen med de økonomiske virkemidlene, vil dette gi økt presisjon og kvalitet i arbeidet med biologisk mangfold og kulturlandskap. 

Regjeringen legger til rette for videre jordbruksdrift gjennom generelle nasjonale tilskuddsordninger. 

Jeg vil særlig trekke fram vår satsing på beitedyr, som vi bl.a. gjennomfører gjennom det nye beitetilskuddet.

I tillegg har vi satset på mer målretta tiltak. Dette gjøres gjennom regionale miljøprogram og gjennom den kommunale SMIL-ordningen. 

Kulturlandskapet gir mange muligheter, spesielt i forhold til turisme. 

Jeg mener at det offentlige må fortsette med å legge til rette. Kultur-landskapet er på mange måter infrastruktur for videre næringsutvikling. Det må derfor være et nært og godt partnerskap mellom offentlig og privat satsing.

Næringsutvikling
Landbruks- og matdepartementet har utviklet en strategi for næringsutvikling kalt ”Ta landet i bruk!”. 

Den overordnede strategien for næringsutvikling er formulert slik: ”Videreutvikle eksisterende og skape ny næringsvirksomhet med økt lønnsomhet, ved å ta i bruk mangfoldet av landbrukets menneskelige og materielle ressurser.” 

Kortformen av dette er for meg at vi må utnytte de totale ressursene, -både hos de som driver gårdsbruka og de muligheter gårdsbruka gir. For meg er det viktig at det blir enda mer legitimt enn nå å drive med allsidig næringsdrift knytta til de totale ressursene på landbrukseiendommene. 

De landbrukspolitiske virkemidlene skal bidra til å opprettholde og videreutvikle produksjon av mat og kollektive goder, herunder miljøverdier, kulturlandskap og kulturmiljø. 

Ved å ta i bruk mangfoldet av ressurser og utnytte mulighetene i markedet, skal landbruket bidra til nytenking, nyskaping og utvikling av levende bygdesamfunn. All ny næringsvirksomhet skal skje på en miljømessig og bærekraftig forsvarlig måte. 

Vi har et håp om at kurven for utvikling av nye næringer en gang om ikke alt for lenge skal krysse kurven for nedlegging av gårdsbruk, slik at vi opprettholder en spredt bosetting, levende bygder og levende kulturlandskap.

I strategien er det gjort en grundigere framstilling av noen nasjonale satsingsområder:

• MAT: Målet er: ”Økt verdiskaping basert på råvarer fra det norske landbruket.” 
• ØKOLOGISK MATPRODUKSJON og forbruk: Målet er: ”15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2015.” 
• TREVIRKE: Målet er ”Økt bruk av tre og økt lønnsomhet i hele verdikjeden.” Jeg vil her vise til at den rød-grønne regjeringa har gjennomført en satsing på skogpolitikken med økonomiske virkemidler, med bl.a. støtte til et eget prosjekt for Kystskogbruket.
• BIOENERGI: Målet er. ”Økt sysselsetting og økte inntekter for landbruket, og i tilknyttede virksomheter.” 
• REISELIV OG OPPLEVELSESPRODUKSJON: Målet er: ”Økt verdiskaping og bedriftsøkonomisk lønnsomhet basert på mat, kultur, natur og aktivitetsbaserte opplevelser.” 
• INN PÅ TUNET: Målet er: ”Økt lønnsomhet gjennom langsiktige avtaler for gode kvalitetssikrede tjenester.” 
• Andre satsinger som laks, innlandsfisk og småkraft.

Strategien gjelder for følgende virkemidler: 

• Fylkesvise bygdeutviklingsmidler 
• Sentrale bygdeutviklingsmidler 
• Verdiskapingsprogram for matproduksjon 
• Utviklingsprogram for grønt reiseliv
• Bioenergiprogram 
• Trebasert innovasjonsprogram 
• Utviklingstiltak innen økologisk landbruk

Når det gjelder næringsutvikling, vil jeg vise til samarbeidsavtalen mellom KS (tidl. Kommunenes Sentralforbund) og Landbruks- og matdepartementet nylig ble videreført. Jeg vektlegger at kommunene satser på integrering av landbruket i sin samfunns- og næringsutviklingsaktivitet.

Landbrukspolitikken - Juridiske virkemidler:
Ofte når vi snakker om norsk landbrukspolitikk, blir det en diskusjon bare knytta til økonomiske virkemidler. 

Når jeg i dag skal gå gjennom regjeringas satsing på landbruk, er det for meg viktig å markere at vi også vektlegger arbeidet med de juridiske virkemidlene. 

Departementet anser de juridiske virkemidlene i blant annet odelsloven, jordloven og konsesjonsloven som viktige og grunnleggende ramme-betingelser for langsiktig verdiskaping i landbruket og for levende bygdesamfunn. 

Det arbeides med å tilpasse lovgivningen til regjeringens mål, som målet om at hele landet skal tas i bruk.

Jeg vil si litt om status i enkelte aktuelle lovarbeider. Jeg kan ikke her gå gjennom alle, men jeg vil nevne noen av de viktige lovene vi arbeider med for tiden:

Odelsloven skal forenkles og moderniseres for å bringe den bedre i samsvar med dagens landbrukspolitiske mål og praktiske behov.   

Det vil bl.a. bli foreslått full likestilling mellom gutter og jenter (likestilling etter nåværende lov gjelder bare dem født etter 1965). 

Boplikten er et viktig virkemiddel som sikrer at mange bruk som ellers ville bli solgt til fritidsformål blir overtatt av eiere som vil bo på bruket og utnytte de ressursene som er der. 

Selv etter siste utvikling i EØS-retten kan vi ha regler om boplikt i Norge, selv om det er visse grenser for hvor langt det er mulig å gå mht bopliktens innhold. 

Regelverket gjennomgås nå, og målet er mer målrettede bestemmelser.

Høringsbrev er planlagt sendt ut før jul.

Ansvaret for lovarbeidet med ny plan- og bygningslov er delt mellom Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. 

På dette stadiet er arbeidet internt.

Jeg kan vel røpe at mange spørsmål som er av betydning for landbruket både på bygda og i by-nære områder er en del av prosessen.

Det arbeides blant annet med forvaltningen av strandsonen og LNF- områder generelt.

Også ansvaret for en ny naturmangfoldlov ligger hos Miljøvern-departementet.

Igjen er prosessen intern, men det foregår et tett samarbeid med Miljøverndepartementet. 

Driveplikten er et svært viktig juridisk virkemiddel for å forhindre gjengroing og vanhevd. Sammen med boplikten er også driveplikten gjenstand for en gjennomgang nå. Å sørge for en effektiv driveplikt er også viktig i forlengelse av arbeidet med å sette fokus på jordvern.

Regjeringen har som mål å legge frem odelstingsproposisjon med forslag til endringer i odelsloven, og i bo - og drivepliktsreglene i løpet av 2008. Odelstingsproposisjoner om ny plan- og bygningslov og ny naturmangfoldlov er også planlagt fremlagt om kort tid, trolig rundt årsskiftet. Det er altså stort fokus på de juridiske virkemidlene om dagen, og det skjer mye på den fronten i tiden fremover.

Når det gjelder juridiske virkemidler, vil jeg vise til at kommunene har fått tildelt et stort ansvar i forvaltningen av regelverket på landbruks-sektoren. Jeg vil etterlyse en bedre forankring i politisk ledelse i kommunene når det gjelder hvordan administrasjonen skal utøve sitt skjønn innenfor det handlingsrommet som er gitt i regelverket. Det er sentrale virkemidler som kommunene her forvalter. 

Rovvilt:
Soria Moria-erklæringen og stortingsforliket i 2004 (St.meld.nr.15 (2003-2004)). 

• Det skal legges til rette for vedtatte bestandsmål for de store rovdyrartene.
• Samtidig opprettholdes målet om næringsdrift med småfe og beitebruk i hele landet.

Bestandsmålet er nådd for gaupe, jerv, (ulv)

• utfordring å forvalte bestandene (pålitelig bestandsregistrering, effektiv jakt, skadefelling)
• utfordring i forhold til ca 3-dobling av bjørn og etableringer av ulverevir.

Målet er ikke nådd mht. næringsdrift basert på utmarksbeite.

• tapssituasjonen sau og tamrein pga rovvilt er uholdbar (rekordtap i 2006)
• dyrevelferden er uholdbar i mange områder
• utfordring å utforme forebyggende tiltak som gir grunnlag for langsiktige investeringer i næring basert på beitebruk.

Delegering av forvaltningsansvar til Regionale rovviltnemnder

• lokal kunnskap, lokalt tilpassa løsninger
• prinsipp om differensiert forvaltning nedfelt i forvaltnings-forskriften (MD)

Regjeringen handler

• Økt avsetning til forebyggende og konfliktdempende tiltak, økt fra 37 mill. i 2006 til 51 mill. i 2008.
• SNO-budsjettet økes med 2 mill. for å styrke rovviltarbeidet i beitesesongen for sau. SNO har doblet kapasiteten fra 3 til 6 ekvipasjer som settes inn ved skadefelling. Økt innsats på opplæring av lokale jegere.
• Bedre bestandsregistrering, jf. DNA-prosjekt på bjørneekskrementer i 2006. Videreføres i Sør-Norge i 2007.
• fagråd som skal kvalitetssikre bestandsovervåkingsprogrammet satt ned av MD i mars 2007 (jf. rovviltmeldingen).
• Rett til kompensasjon når Mattilsynet pålegger nedsanking pga. rovvilt (lovhjemling av slik rett vil bli foreslått i ny lov om dyrevelferd). 
• Samhandling mellom forvaltningsetatene er skjerpet (fellesbrev 28.07.06).
• Pilotprosjekt - forsterket tilsyn prøves ut i Møre og Romsdal og N-Trøndelag.

Dyreeiere har krav på redelige tilbud om å komme ut av en uholdbar situasjon.  Dette er i det store bildet ivaretatt gjennom midler til forebyggende tiltak og landbrukspolitiske virkemidler. Unntakene utgjør noen ekstra utfordringer (Kleiva-saken).

Dyrevernloven gjelder for dyr på utmarksbeite (Rendalsdommen)

• Dyreeier har etter loven ansvar for at husdyr på beite ikke lider eller kommer i fare for å lide på grunn av rovdyr.
• Mattilsynet kan fatte vedtak om beiterestriksjoner.
• Omfang og varighet av restriksjonen er avgjørende for om vedtaket er i tråd med Rendalsdommen
• Forutgående grundig prosess mellom forvaltningsetater og dyreeier.
• Beitenekt skal være siste utvei.

Avslutning
Gjennom to år, to budsjett og to jordbruksoppgjør har vi levert mye på mange av jordbrukspunktene i Soria Moria.

Flere områder er i rimelig grad på plass – og det blir framover mer snakk om å videreføre og forsterke satsingen

• Skogpolitikken
• En ny start på klimapolitikken med integrering av skog
• Vi har levert to gode jordbruksoppgjør, i forhold til 
• inntekt og velferd, 
• distrikt og struktur
• miljø, kulturlandskap og beiting, 
• næringsutvikling og økologisk landbruk. 

Men det er fortsatt utfordringer, ikke minst å betjene hjemmemarkedet produktene i fra det grasbaserte husdyrholdet.

Men vi har fortsatt en vei å gå (heldigvis!):

• Vi har satt i gang et arbeid for å vurdere nye virkemidler i jordvernarbeidet.
• Vi er i gang med en omfattende prosess rundt virkemidlene i eiendomspolitikken dvs. lovverket
• WTO er ikke avklart
• Konfliktnivået mellom rovvilt og beitedyr er for høyt

Men en ting er at vi gjennomfører de tiltakene vi har lovet. Det er avgjørende viktig for meg at vi oppnår praktiske resultater i det virkelige liv.

Jeg vil vise til at vi i Landbruks- og matdepartementet har blitt beskyldt for å ha for liten vilje til omstilling. Jeg vil imidlertid si at ja, det er behov for omstilling. Men jeg vil samtidig si at for meg er det ikke gammeldags å legge til rette for produksjon av mat, tjenester, opplevelser, trevirke og energi. Det kan ikke være gammeldags gjennom dette å ta vare på boplasser og arbeidsplasser i bygde-Norge. Det kan heller ikke være gammeldags å gjennomføre tiltak for å ta vare på kulturlandskapet.

Når det gjelder omstilling, vil jeg også understreke at landbruket er en langsiktig næring, og at det derfor er viktig med forutsigbarhet.

Jeg vil til slutt understreke at er dere avgjørende medspillere i vårt arbeid for landbruket og distriktene. Jeg ser fram til samarbeidet også i 2008.

Takk for oppmerksomheten !