Tale: Regjeringens politikk - lov- og regelverk, organisering og økonomi

Jeg takker for invitasjonen og er glad for å kunne være til stede på denne viktige konferansen om fjellskred. Dette er et stort og viktig tema som berører mange i denne delen av landet, noe den store deltakelsen på konferansen også understreker.

Det er vel ingen i dag som er i tvil om hva som står aller høyest på den samfunnspolitiske dagsordenen for tida; nemlig klimasaken. Så å si i alle sammenhenger blir vi på en eller annen måte konfrontert med spørsmålet om hva et endret klima vil kunne bety, og hvilke konsekvenser det vil kunne få for kommuner, fylker og stat, for næringsliv, fiske og landbruk, og hva endringer vil bety for vår fritid og vår livsstil.  Hva klimatruslene består i, hvordan de er oppstått, og hva vi kan gjøre med dem er daglig mediastoff. Dette er selvsagt utfordringer også regjeringen engasjerer seg sterkt i på svært mange ulike måter.

Klima og vær er ikke hovedtema for denne konferansen, men som kjent har nedbør, vind, kulde og snø en sammenheng med skredutfordringene vi står overfor i vårt furede og værbitte land. Nedbøren har også betydning for fjellskredproblematikken. For eksempel har jeg forstått at det konstateres større bevegelser i Åkneset i løpet av snøsmeltingsperioden og i perioder med mye regn enn ellers. Landet vårt har som kjent en geologisk historie og en klimatisk historie, hvor bl.a. flere istider har kommet og gått, og som har forårsaket og skapt de landformene og topografien vi har, og som vi i de fleste sammenhenger er stolte av.  Ikke minst her på Vestlandet kan vi fråtse i vakker natur, sammen med henrykte turister. Jeg vil tro at ordet ”marvellous” er blant de mest brukte ordene om bord på dekk på de utallige turistskipene som trafikkerer våre fjorder i den travle sommersesongen.

Fjell er farlig
Så vet jo vi her godt at våre vakre fjell også kan representere trusler. Fjellskred er og blir en naturlig del av naturens langsomme, men også kraftfulle kretsløp. Det faktumet får vi gjort lite med.
Og kombinasjonen fjell og fjord gir en spesielt farlig kombinasjon. Dette finnes det flere eksempler også i nyere tid. Det er nok å nevne fjellskredene i Loen i 1905 og 1936 som krevde 135 menneskeliv og Tafjordulykken i 1934 der 41 omkom.

Selv om vi både som enkeltpersoner og som regjering kan føle oss små i forhold til trusler fra store fjell, er det viktig å innrette og etablere en politikk på dette området. Mye kan gjøres for å forhindre skredkatastrofer. Noen steder kan det være å iverksette sikringstiltak av ulikt slag, andre steder, som for eksempel i Åknes-/Tafjordsaken, er fjellmassivene så store at aktiv sikring ikke er praktisk gjennomførbart. Alternativet her har vært etablering av overvåkings- og varslingssystemer som gjør det mulig å varsle og evakuere befolkningen ved et evt. skred. Og - jeg vil understreke - den sittende regjering - har tatt og tar arbeidet med å finne løsninger som gir befolkningen nødvendig trygghet, på alvor. Dette kommer jeg nærmere tilbake til.

Kommunene har ansvaret for sikring mot naturskader
Det er kommunene som har ansvar for sikring mot naturskader, herunder fjellskred. Dette er regulert gjennom bestemmelser i naturskadeloven og plan- og bygningsloven.

Naturskadeloven som forvaltes av LMD gir regler om kommunenes ansvar i forbindelse med disponering av areal truet av naturskade.

Etter § 20 første ledd er kommunen pliktig til ”å treffe forhåndsregler mot naturskader slik som bestemt i plan- og bygningsloven §§ 25 - første ledd, nr. 5 og 68, samt ved nødvendige sikringstiltak.”

Plan- og bygningsloven som forvaltes av MD (plandelen) og KRD(bygningsdelen) pålegger kommunen ansvar for å sikre en forsvarlig bruk og vern av arealer og bygninger innen kommunens grenser. Kommunens ansvar for sikring mot naturskader er knyttet til planprosesser (pbl 20 -1 og 22) og byggesaksbehandling (pbl § 68). Risikoområder eller potensielle fareområder må undergis en spesiell vurdering i arealdisponeringen.

Kommunen er ansvarlig for å foreta de nødvendige forundersøkelser og for at resultatet av disse blir lagt til grunn i den videre planlegging. Faktisk og veiledende informasjon om aktuelle farer/fareområder bør kartfestes. Skulle det oppstå skader som kunne vært unngått gjennom en bedre planprosess, vil kommunen kunne få et økonomisk ansvar.

Staten har tatt ansvar
For at staten skal kunne vurdere behov for tiltak for eksempel når det gjelder skredrisiko, må man ha kunnskap. Den interdepartementale skredgruppen som ble opprettet i 2005 tydeliggjorde at kunnskapsgrunnlaget om den reelle fjellskredrisikoen i Norge i dag er mangelfull. I revidert nasjonalbudsjett 2007 foreslo derfor regjeringen å styrke kartleggingsaktiviteten når det gjelder å identifisere risikoområder for store fjellskred. Det ble derfor gitt en ekstrabevilgning på en 5 mill. kr til økt skredkartlegging. Denne satsingen har regjeringen videreført i budsjettet for 2008, og det er Norges geologiske undersøkelse som har ansvar for gjennomføringen.

Selv om det er kommunene som har ansvaret for sikring mot naturskader, har de utfordringene som f.eks Stranda og Norddal kommuner har stått overfor på Åkneset og på Hegguraksla vært så krevende både med hensyn til kompetanse og økonomi at de har vært avhengig av statlig medvirkning. Dette har resultert staten over en 4-årsperiode har bevilget 64,5 mill. kr til Åknes-/Tafjordprosjektet til geologiske undersøkelser, anskaffelser og installering av overvåkings- og varslingsutstyr.

Tilsvarende mener regjeringen det er nødvendig med statlig tilskudd for å sikre driften av et døgnkontinuerlig overvåkingsopplegg, slik at befolkningen kan ha sikkerhet for rask varsling hvis sannsynligheten for skred øker. For å vurdere statens medvirkning i dette arbeidet ble det nedsatt et statsekretærutvalg som jeg har ledet. Dette arbeidet resulterte i at Regjeringen har for 2008 har bevilget 10 mill. kroner til dette arbeidet.

Fjellskredarbeidet i Stranda og Norddal er uten sammenligning det sikringsprosjektet som har fått størst statlig bistand over statens naturskadeordning. Det synes jeg er et forhold som har kommet for lite fram i media i denne saken. Mange vil nok si at den statlige kverna av og til maler for sakte, og også i denne saken har det vært framført kritikk overfor regjeringen sin framdrift. Det er mye jeg kunne ha sagt om det, men jeg velger i dag heller å se framover. Jeg vil likevel understreke at jeg er stolt over det regjeringen har bidratt til og fått på plass i denne saken. Så kan jeg ha stor forståelse for at de som står midt oppi de aktuelle problemstillingene ofte kan ha en utålmodighet som ikke alltid matcher de prosessene som det statlige bevilgningssystemet representerer. Da er det viktig å huske på og å ha respekt for det ansvaret regjeringen har for å føre en helhetlig politikk og for å foreta prioriteringer. Det er som kjent tusenvis av gode formål som skal ha sin del av samfunnskaka, alle med svært gode begrunnelser. At alle formål og behov må håndteres etter en viss orden og struktur, håper jeg det er allmenn forståelse for. 

Dagens ansvarsforhold/organisering av skredarbeidet
Det er de overordnede prinsippene om ansvar, nærhet og likhet ligger til grunn for alt sikkerhets- og beredskapsarbeid og krisehåndtering her til lands.
Ansvarsprinsippet innebærer at den etat som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser på området.
Nærhetsprinsippet innebærer at kriser organisatorisk skal håndteres på et lavest mulig nivå.
Likhetsprinsippet betyr at den organisasjon man opererer med til daglig skal være mest mulig lik den organisasjon man har under kriser.

Departementer med skredrelatert ansvar

• LMD - Statens naturskadefond - tilskudd til sikringstiltak mot naturskade
• JD - krisehåndtering - Politiet - DSB
• NHD - NGU - oversiktskartlegging
• OED - NVE - info om kvikkleire - bistand og tilskudd til sikring langs vassdrag
• SD - Statens vegvesen, Jernbaneverket - ansvar for sikring mot ras, flom mv. på hhv. vei og jernbane
• MD - plandel i pbl
• KRD - bygningsdelen i pbl - Statens bygningstekniske etat - byggeforskrifter
• KD - Meteorologisk institutt - flomvarsel

Andre aktører med skredrelatert ansvar

• Fylkesmannen - bidra til å sikre at sikkerhets- og beredskapsmessige interesser blir ivaretatt i kommunal planlegging og til at kommunene har et beredskapsplanverk
• Kommunen - ansvar for sikring mot naturskade, og utarbeiding bl.a. av arealplaner og avgrensing av fareområder er viktige deler av kommunens sikringsarbeid
• Fylkeskommunen - generelt veilederansvar overfor kommunene i arealsaker. Noen fylkeskommuner har ansatt fylkesgeologer som kan bistå kommunene med skredvurderinger mv.  
• NGI - en privat stiftelse som har som formål å fungere som et internasjonalt senter for geoteknisk forskning, og har betydelig kompetanse på alle skredtyper

Ny organisering av skredarbeidet
Flere kommuner som har vært utsatt for skredhendelser opplever det som uoversiktlig at det er så mange aktører å forholde seg til. Dette kan naturligvis forklares med at de fleste kommuner sjelden blir utsatt for alvorlige skredulykker. Selv om dagens organisering i stor grad må oppfattes som historisk betinget, mener jeg den fungerer på en bra måte. Regjeringen mener likevel det kan være grunn til å se på ansvarsdelingen mellom de ulike departementet og underliggende etater.

Interdepartemental arbeidsgruppe opprettet i 2005
For å kunne ta stilling til behovet for statlig engasjement når det gjelder fjellskred ble det i 2005 oppnevnt en interdepartemental arbeidsgruppe.

Som oppfølging av arbeidsgruppas forslag vil regjeringen i tillegg til økt innsats innen oversiktskartlegging av risikoområder for store fjellskred, vil regjeringen styrke samarbeidet om den statlige innsatsen for kartlegging, forebygging av og sikring mot skred. Bl.a. vil det bli opprettet et skredforum under ledelse av DSB. Formålet med forumet er å styrke dialogen og kontakten mellom de ulike skredetatene. Den statlige informasjonen om ansvar og roller når det gjelder skred og skredinformasjon på nettstedet skrednett.no skal også forbedres.

Ny interdepartemental arbeidsgruppe
Som nevnt har flere kommuner gitt uttrykk for at det er ønskelig å samordne statens innsats innen skredarbeidet. De har i den forbindelse etterlyst en statlig skredetat for eksempel tilsvarende NVEs rolle overfor kommunene når det gjelder sikring langs vassdrag.

Regjeringen ønsker å følge opp dette og har gjennom opprettelsen av en ny arbeidsgruppe startet arbeidet med spørsmål om endringer i ansvarsforholdene mellom de statlige etatene når det gjelder skredpolitikk. Gruppen skal bl.a. utrede etablering av en sentral statlig skredetat.

Avslutning

Da vil jeg oppsummere slik:

1. Skred er en naturlig prosess, men som vi i økende grad må forholde oss til som en reell samfunnsrisiko.
2. Regjeringen har tatt og tar ansvar innen skredpolitikken.
3. Arbeidet med kartlegging av skredrisiko økes.
4. Åknes-/Tafjordprosjektet er blitt langt dyrere enn først anslått, men det er viktig å finne løsninger som gjør at befolkningen føler trygghet.
5. Organisatoriske forbedringer i statlig skredforvaltning utredes.
6. Regjeringen trenger kontakt med fagmiljøene i det videre arbeidet.

Lykke til med arbeidet videre! Og takk for oppmerksomheten!