Tale: Landsmøte for Norsk Fjellstyresamband

Takk for invitasjonen. Jeg skal hilse fra landbruks- og matministeren og beklage at han ikke kunne delta i dag. Dette ble avklart i går kveld - det ”blåser litt rundt oss”. Men jeg håper jeg ikke blir oppfattet som den evige skuffelsen... Jeg er glad for å være her og ser frem til å holde dette innlegget.

Når jeg reiser rundt i Norge ser jeg en fantastisk natur. Og ikke minst naturressurser; skog, fjell og vidder. 

Når det gjelder Almenningen var det et nytt område for meg, men jeg har lært mye disse snart tre årene, ikke minst gjennom et besøk hos deres leder i Budalen.

Dere som er her i dag forvalter store deler av den norske naturen, bortimot 27 millioner daa – ca 11 % av landets utmarksareal.  Seterdrift, beite, jakt, fangst og fiske har vært og er en viktig forutsetning for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn. Den jobben dere gjør er viktig - både for bygdefolket og for oss andre som ferdes innom statsallmenningene mer sporadisk – og av andre grunner enn å drive næring. 

Bruksretter og statsallmenninger …det er en klang av noe historisk over det!

Som rettsinstitutt er allmenningsretten et av de aller eldste vi har i Norge. Det er lange linjer og tradisjoner på dette området.
Det er selvfølgelig også mange som har sterke synspunkter på hva som er og bør være bruksrett. Derfor kan det sikkert også være en utfordring i det daglige å forvalte et regelverk på dette området. 

Jeg synes det er god grunn til å være stolt av at vi har disse allmenningsarealene i Norge, og at vi har greid å hegne om dem til nytte og næring for bygdene.

Fjelloven, seterforskriften, grunneierfondet, fjellstyrene, allmenningsstyrene, fjelloppsyn, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Statskog og Statens landbruksforvaltning; Det er mange som skal ha et ord med i laget i statsallmenningene!

På de fleste samfunnsområder skjer det en løpende utvikling.  Synspunktene på allmenningsrett endrer seg også – med ”tida og tilhøva”. Kanskje er det på tide å se nærmere på fjelloven og det forvaltningsregimet vi har i dag?
 
Landbrukspolitikken
En av våre hovedoppgaver i landbruks- og matpolitikken er å legge til rette for at vi bruker bygdenes ressurser på en god måte; til landbruk, som grunnlag for bosetting og som grunnlag for økt livskvalitet for bygdene og befolkningen ellers. 

Landbruket har en definitivt en viktig plass i regjeringens offensive distriktspolitikk og er fortsatt en bærebjelke mange bygder.  Får vi til mer næringsutvikling på bygdene, så har vi gjort det viktigste for å sikre bosetting i distriktene i framtida!

Utfordringene for landbruket framover
Jeg kommer nettopp fra årsmøte i Norges bondelag. Der var det god stemning! Det har vært og er forventninger til denne regjeringen – også på vårt område. Det er bra. Men det er viktig, ikke minst for ledere i organisasjonen, å finne den rette balansen og arbeide i riktig retning. Jeg har møtt og snakket med veldig mange bønder – men ingen roper på Sponheim, de roper på Senterpartiet. Det sier meg at retningen er riktig!

• Arbeidsmarked, press i norsk økonomi
• Inntekter og kostnader i jordbruket
• WTO
• Marvarepriser i Norge og verden
• Fordeling/nivå på norsk produksjon

Kort om jordbruksavtalen

• Historisk god avtale.  
• Glad for at det ble ja i ur-avstemning: Et rungende ja!
• Økt inntektsramme på 1,9 milliarder kroner. Rammen anslås å øke inntektene i 2008 med knapt 10.000 kroner per årsverk og deretter 11 prosent - knapt 22.000 kroner - fra 2008 til 2009. Totalt sett gir rammen grunnlag for en inntektsvekst fra 2008 før avtale til 2009 med vel 17 prosent, eller 31 500 kroner per årsverk. 

Noen viktige punkter:

• Avtalen stimulerer til økt produksjon av storfe- og sauekjøtt som det er underdekning av og et økonomisk løft for melkebonden. Det er også lagt inn et økonomisk løft for melkebonden. Det vil også øke antall beitende dyr og bidra til å bevare et åpent kulturlandskap.
• Avtalen inneholder en pakke tiltak for over tid å tilpasse jordbruket til klimautfordringene - tiltak for å redusere ordinær høstpløying vesentlig, utnytte husdyrgjødsla bedre, redusere utslipp av metan fra drøvtyggere og satse på høy produksjon av trevirke i norske skoger og dermed binde CO2.
• Økt satsing på økologisk jordbruk
• Utrede markedsordninger - reform av pris- og markedsordningene for kjøtt og egg
• Kvoteleie
• Beiteprosjekt for bedre sauehold og mindre tap av sau
• Og ikke minst åpnes det for re-forhandling til høsten. Jeg sa tidligere at vi har en historisk inntektsutvikling. Ubrukte midler utbetales. I fjor ble det utbetalt 173 millioner kroner. Avtalen dekker opp kostnadsutviklingen utover prognosen for 2008. Vi ser en kronemessig utvikling - 60 millioner kroner på tre år. 
• Dette betyr en ny retning og en betydelig forbedring av rammevillkåra.

Klima
Jeg kommer som sagt rett fra årsmøtet i Norges Bondelag. Statsråd Riis-Johansen har pekt på to hovedutfordringer for Landbruks- og matdepartementet i den rød-grønne regjeringen:

For det første vil vi at næringsutvikling på bygdene, med utgangspunkt i landbrukets ressurser, skal bidra til at ”gamle årsverk” fylles med nytt innhold. Vi snakker blant annet om bioenergi, reiseliv, Inn på tunet og utmarksnæringer. Men dersom avvikling skal erstattes med utvikling, krever det politiske tiltak som legger til rette og styrer innsatsen og utviklingen.

For det andre skal landbruket utvikles til å bli mer klimavennlig – og ikke minst bidra i mye større grad til en bærekraftig utvikling av hele samfunnet. Det er mulig, men det haster. Isen smelter NÅ. Det ser man med egne øyne på Ny Ålesund.

Klimautfordringene betyr noe for landbruket: Jeg har en klart mål om at landbruket skal utvikle seg i retning av å bli et lavkarbon-landbruk. Hvordan det blir, vet vi ikke nok om. Men det blir annerledes enn i dag. Ingen matprodusenter kan fortsette akkurat som før. Kanskje innebærer det

• At plogen må byttes helt ut med andre typer jordbearbeidingsredskap?
• At møkka-sprederen må sprøyte gjødsla ned og ikke opp? 
• At myrjord ikke lenger kan dyrkes opp? 
• At traktoren ikke kan ikke gå på tradisjonell diesel, men må få mer klimavennlig drivstoff? 
• At det blir helt naturlig å gjøre låvetaket til solfanger og gjødseltanken minikraftverk?

Statsråden legger derfor fram en egen stortingsmelding om klimatiltak i landbruks- og matsektoren neste vår, som beslutningsgrunnlag for den framtidige landbruks- og matpolitikken.

Landbruket har jobbet lenge og bredt med miljøspørsmål. Gjennom denne stortingsmeldingen, vil vi sikre at miljø-saker fortsatt står høyt på sakskartet for landbruket! Jeg kunne fortsette med å snakke om viktige saker vi har jobbet med i år:

• Konsesjonslov
• Bo og driveplikt
• Jordvern
• Rovdyr
• Dyrevelferd

Hva med statsallmenningene?
Landbrukspolitikk,  jordbruksoppgjør og klima – men hva så med statsallmenningene, spør dere kanskje ? Det var vel derfor jeg kom hit i dag.

Temaet for debatten på dette landsmøte er jo: Hva vil vi med statsallmenningene?

La meg aller først minne oss alle om at statsallmenninger som de fleste andre arealer er utsatt for påvirkninger og press av forskjellig slag. 

Vi må i felleskap sørge for å følge med på konsekvensene av dette. Målet må være å sikre at arealene fortsatt og i lang tid framover skal gi muligheter for bygdene. 

Både naturvern og ny næringsutvikling må vurderes i forhold til hvordan de virker inn på tradisjonelle bruksretter og annen landbruksaktivitet og som ellers, vi må finne den gode balansen.

Dette forutsetter at vi har god kapasitet på forvaltningssida.  Dette har da også vært vår bakgrunn for å styrke tilskuddet til Norges Fjellstyresamband og refusjonsordningen for oppsyn i statsallmenning gjennom de siste årene. 

Fjelloven og det tilhørende regelverket gir mange viktige retningslinjer.
Men i realiteten er det også mange andre forhold som påvirker areal- og ressursforvaltningen i statsallmenningene, bla. mange større lovarbeider, plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven og motorferdselsloven.

Regjeringen har satt i gang en rekke prosser og tiltak som har betydning også for statsallmenningene: 

• Vårt departement har laget en strategi for næringsutvikling.  Den bygger på at mennesker og ressurser kan skape nye inntektsmuligheter for landbruket og bidra til at flere kan ha sin hovedinntekt fra landbruket og tilknytta ressurser.  Statsallmenningene er en ressurs i denne sammenheng.  
• Regjeringen har også lagt fram en strategi for reiselivssnæring som omhandler alt organisering av reiseliv til områdeutvikling og markedsføring og profilering.  Vi har også satt i gang et ”utviklingsprogram for grønt reiseliv”.  Her er det muligheter for de fleste, også statsallmenningene.  
• Videre har vi virkemidler som skal legge til rette for at norsk mat og matkultur, også basert på produkter fra utmarka, skal utvikles og profileres.  Både gjennom jordbruksavtalen og regelverket for øvrig er det lagt til rette for at jordbruk i kombinasjon med småskala turistmessig utnytting av ressursene også i statsallmenninger skal gi nye inntektsmuligheter.   
• Vi skal målrette og styrke bo- og driveplikten gjennom til dels omfattende endringer i konsesjonsloven, odelsloven og jordloven. Jeg er opptatt av at landbrukseiendommene skal kobles til de som vil bo fast i bygdene og utvikle eiendommene. Et mer målrettet lovverk rundt eiendomssalg- og overdragelser, er en viktig grunnplanke i landbruks- og distriktspolitikken.
• Vi har lagt til rette for en bedre utnytting av innlandsfiskeressursene gjennom et eget utviklingsprogram.  
• Mange av statsallmenningene er berørt av naturvern.  Miljøvernmyndighetene har nå kartlagt en stor andel av Statskogs skogarealer, og det pågår flere verneprosesser på statsgrunn med sikte på vern av betydelige skogarealer i løpet av de nærmeste årene. 
• På bakgrunn av at vern på statsallmenninger også griper inn i private rettigheter, og dermed ikke er direkte sammenlignbart med vern på ordinær statsgrunn, har det vært et spørsmål om hvordan de bruksberettigede kan kobles inn i vernearbeidet. 
• Det har vært en prosess i regjeringen, i praksis mellom MD og LMD, når det gjelder vern av skog på statsallmenninger. Departementene er enige om en verneprosess for disse arealene som i hovedtrekk skal bygge på frivillig vern-konseptet og med bruksrett mest mulig for private. 
• Prosessen skal som hovedregel ta utgangspunkt i områder representanter for de bruksberettigete i samråd med Direktoratet for naturforvaltning og Statskog selv foreslår som aktuelle for vern. Utkast til verneforskrifter for statsallmenningsområder bør generelt legge til grunn samme restriksjonsnivå som i samarbeidet med Norges Skogeierforbund om frivillig vern i privateid skog. Informasjon om dette vil gå ut i nær framtid. 
• Jeg vil her også nevne at Landbruks- og matdepartementet og Statens landbruksforvaltning samarbeider med Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning om såkalt ”tilpasset forvaltning av verneområder.  Hensikten er å teste ut ulike former for bruk og vern som ivaretar miljøverdiene samtidig som de gir grunnlag for næringsutvikling. 
• Allerede nå i sommer tar jeg sikte på å legge fram en egen miljøstrategi for landbruks- og matdepartementet som viser mål, strategi og tiltak for sektorintegreringen av miljøansvaret i landbruks- og matpolitikken. Landbruket arbeider med og av naturen og derfor skal miljøhensyn og langsiktig ressursforvaltning være integrert i landbrukspolitikken.

Statskog som grunneier
Vi har et forvaltningsregime der Statskog er grunneier.  Jeg er godt kjent med diskusjonene om Statskogs rolle og oppgaver vs lokal forvaltning. 

Vi vil ha størst mulig rom for lokalt skjønn og forvaltning og vi mener også det er viktig at verdiskapingen kommer lokalsamfunnet til gode.  I statsallmenningene er det en ordning som innebærer at inntektene går inn i Grunneierfondet, som dels brukes til å ivareta grunneieroppgaver men som for en stor del kommer fjellstyrene og lokal forvaltning til gode.  Dette mener vi må være en bra ordning.

Statskogs rolle skal være grunneierens rolle. Statskog på samme måte om andre grunneiere vurdere og handle ut fra visse prinsipper. 

I foretaksmøtene med Statskog har vår statsråd imidlertid lagt vekt på å gi signaler om at Statskog som grunneier skal være en løsningsorientert medspiller i lokal næringsutvikling. 

I foretaksmøtet så sent som i forrige uke gav statsråden signal til Statskog om å aktivt bidra til at prosjekter knytta til miljøvennlig energi kommer i gang.  Med 27 mill daa i statsallmenninger er det klart at det er et stort potensial for både vann- og vindkraft og bioenergi også i statsallmenningene. 

Samlet sett er dette en stor samfunnsverdi som kan gi miljø- og energigevinster i en situasjon der vi snur de fleste steiner for å møte klimautfordringene. 

Vi følger Statskogs aktivitet både når det gjelder energi, tomtefeste og andre saker.  Vi registrer at det er debatt i mange sammenhenger, men jeg mener Statskog opptrer i tråd med de prinsipper som er lagt og har ikke sett grunn til å gripe inn i forhold til enkeltsakene. Men vi snakker sammen! Også på politisk nivå!

Seterforskriften – tida og tilhøva
Det som kanskje likevel opptar mange av dere mest nå, er revisjon av seterforskriften. 

Levende setermiljøer er viktig for Norge i nasjonal og internasjonal reiselivssatsing. Alle fylker med setring av betydning satser stort på dem gjennom sine regionale miljøprogram. Antall setre synker fortsatt, men nå ikke raskere enn antall melkeproduksjonsbruk i de samme områdene.

LMD står bak et femårig seterprosjekt i Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal. Økt oppmerksomhet omkring verdien av seterholdet er en viktig inspirasjonskilde til å opprettholde den tradisjonelle setringen. Økt satsing på seterturisme er avhengig av at vi klarer å opprettholde det meste av den tradisjonelle setringen.

Som kjent ble det gjort endringer i seterforskriften så sent som i mars i 2007, som skulle gi bedre rom for næringsutvikling i statsallmenning, herunder småskala turistmessig utnytting av setre.  Helt konkret var endringene den gang at:

• det ble lempet på kravet til mjølkeproduksjon på seter
• det ble lagt vekt på at det skal kunne bli utvist seter der det ligg til rette for en kombinasjon av jordbruksmessig og småskala turistmessig utnytting av setrene i statsallmenningane
• det normalt bør bli gitt løyve til ombygging/ominnredning av bygninger det ikke lenger er behov for til seterformål, slik at desse kan ”tjene hovudbruket på anna vis”.

Etter disse endringene har vi gått gjennom rapporten fra arbeidsgruppa departementet nedsatte for å se på utøvelse av bruksrettene i relasjon til begrepet ”tida og tilhøva” i fjelloven. 

Et forslag til revidert forskrift ligger nå klart til høring og vil bli sendt ut med det aller første. Både forskriftens bestemmelser og departementets retningslinjer for praktisering av forskriften er gjennomgått. 

Vi legger opp til at dette blir et godt, helhetlig opplegg for utnytting av ressursene i statsallmenning i tråd med fjellovens bestemmelser, der vi utvider innholdet i bruksretten.

Vi legger opp til å følge opp nesten alle av flertallsforslagene fra arbeidsgruppa og foreslår flere forhold knyttet opp mot bruksrett. 
Oppføring av gjeterbu, gjødselkum, rett til tomt for felles driftsbygning for de som samarbeider i felles i drift, areal for natthamning og areal til kultivering av beite og inngjerding knyttes nå til bruksretten.

Arbeidsgruppas flertall mente også at utvisning av tilleggsjord og utnytting av vannkraft til husbehov må kunne knyttes til bruksretten, med henvisning til at bruksrettene må forutsettes å utvikle seg med tida og ”tida og tilhøva”.

Der dette ikke er imøtekommet fullt ut, har vi funnet gode praktiske løsninger som løser de utfordringene dere og flertallet er opptatt av. 

Vi mener det er grunnlag for at fjellstyret tar et større ansvar når det gjelder tilleggsjord og i høringen blir det forelått å legge ansvaret for utvising av tilleggsjord lokalt, dvs. at fjellstyret nå får denne oppgaven. Dette burde gi større rom for lokale vurdering og skjønn.  Dermed flytter vi altså myndigheten fra Statskog til Fjellstyret. Det vil si at det blir fjellestyrets ansvar å utvise tilleggsjord. Dette er i tråd med våre ønsker om å flytte ansvaret for forvaltningen til Fjellstyret.

Når det gjelder vannkraft, mener vi - som flertallet i arbeidsgruppa – at det i enkelte tilfeller kan være rasjonelt at f. eks. ei seter eller setergrend får utnytte nærliggende vannfall til elektrisk kraft.  Det er lagt opp til at Statskog ikke skal ta betalt for etablering av slike anlegg. 

Jeg vil ellers nevne at som vi alle vet så har setermiljøa ofte har store kulturverdier. Vi har derfor lagt vekt at kulturminnemyndighetene skal trekkes sterkere med i relevante vurderinger etter forskriften.  Vi ønsker å gi Fjellstyret økt ansvar og myndighet for forvaltningen av disse ressursene.

Høringsfristen settes til 1. november.  Jeg mener som sagt at dette er et godt opplegg som imøtekommer de fleste av de synspunktene som har vært opp nå det gjelder utvikling av bruksrettene.  Gjennom høringsdokumentet og våre forslag kommer det fram at vi er opptatt av å finne gode praktiske løsninger, for å utvikle lokalsamfunn og fremme næringsutvikling i bygde-Norge.

Oppsummert:

• Vi vil ha aktivitet i statsallmenningene.  Gjennom en rekke prosesser og regelverksendringer er det lagt til rette for aktiv bruk av og næringsutvikling i våre skog-, fjell og utmarksområder.  
• Jeg mener vi må følge godt med i utviklingen og påvirkningen på statsallmenningsarealene og sørge for at vi har klare prinsipper for forvaltningen av dem.  
• Det god grunn til å jobbe videre med å utvikle lokal forvaltning av områdene, men det forhold at Statskog er grunneier ligger fast.  
• Jeg vet at dere ikke er 100 prosent fornøyd , og regner med å få innspill i høringsa, men som sagt, vi tar sikte på gode, prkatiske løsninger som vil fungere og virke positivt i hverdagen.

Avslutning
I mitt innlegg har jeg med utgangspunkt i landbrukspolitikken pekt på utfordringer for landbruket og bygdene framover. 

Forutsetningene for verdiskaping i statsallmenningene påvirkes gjennom landbrukspolitikken.  Samtidig er det mange andre prosesser, regelverk og former for forvaltning og næringsinteresser som påvirker forvaltningen av disse flotte områdene. 

Mitt viktigste budskap er at det skal være aktivitet og rom for landbruk og annen næringsutvikling i statsallmenningene  - samtidig må vi verne om arealene. 

Statsallmenningene er et ”historisk institutt”.   Vi må bruke ressursene - samtidig må vi utvikle statsallmenningene og modernisere forvaltningen av dem.  Det skal være rom for lokal verdiskaping – samtidig må vi ta vare på de fellesgodene som er knytta til arealene. 

Jeg stilte innledningsvis et spørsmål som jeg så langt ikke er kommet tilbake til;

”Kanskje er det også på tide å se nærmere på fjelloven og det forvaltningsregime vi har i dag?”

Til det vil jeg si at stastråden pr i dag ikke har noen planer om å foreslå et konkret lovarbeid med det første. Jeg mener likevel vi har en felles utfordring i å tenke gjennom hvilke nye muligheter det kan gi.  Kanskje blir det tema på neste landsmøte?

Takk for oppmerksomheten!