Tale: Fra amatør til profesjonell

Gode forsamling,

Hjertelig takk for invitasjonen og anledningen til å presentere noen av departementet og regjeringens visjoner og mål for fisketurismen og dens plass innenfor det bygdebaserte reiselivet og innenfor Regjeringens nasjonale strategi for reiselivsnæringene.

Jeg vil at alle gårdens materielle og menneskelige ressurser skal tas i bruk for å skape lønnsom næringsaktivitet og nye arbeidsplasser. Og aldri før har vi sett en tilsvarende småskala næringsutvikling innen landbrukssektoren. Med utgangspunkt i tradisjonelle næringer er dette en mulighet som vi sammen må videreutvikle som et ledd i et taktskifte for landbruket. Enten det dreier seg om produksjon av lokale oster, smør, rømme, tjukkmjølk, rakefisk eller kjøttprodukter produsert på basis av lokal matkultur, eller det dreier seg om ulike tilbud innen bygdeturisme, småkraft, bioenergi eller Inn på tunet for å nevne noe er potensialet for vekst stort. Dette gjelder både i omsetning, fortjeneste og i antall arbeidsplasser i Bygde-Norge. Det er i dette perspektivet tilrettelagt fisketurisme har sin plass sammen med utviklingen av utmarksbasert reiseliv for øvrig.

Historisk sett har vi over 100 års erfaring med fisketurisme i Norge, hvor ikke minst laksefisket i våre lakseførende elver og det fjord- og havbaserte fisket har vært en eventyrlig suksess. 

Landbruket har betydelige tradisjoner å ivareta her. , Fisketurismen kan i enda større grad bli en integrert del av Landbrukspolitikken. Mitt mål er at landbruket gjennom tradisjonelle og nye næringer fortsatt skal være en viktig bærebjelke i mange lokalsamfunn i distriktene. Dersom vi lykkes med en bærekraftig utnyttelse av ressursene vil dette være et vesentlig grunnlag for sysselsetting og bosetting og produksjon av fellesgoder knyttet til kulturlandskap, miljø og levende bygder. 

Jeg vil at fisketurisme i denne sammenheng skal inngå i en offensiv og målrettet distrikts- og regionalpolitikk og bidra til verdiskaping, arbeidsplasser og lokal velferd der folk bor.

Samfunnsendringer

Vi opplever for tiden samfunnsendringer som gir mye av rammebetingelsene for utviklingen av reiseliv og fisketurisme. Disse endringene er store, de er komplekse, de skjer fort og på mange plan og omfatter den globale klimakrisen, matvarekrisen og ikke minst den internasjonale finanskrisen, som vi står midt oppe i, og hvor varer og tjenester møter veggen, lånebobla sprekker, og hvor den usikkerhet som sprer seg, i seg selv er et problem. Men ei svak krone gjør også at valg av reisemål dreies fra utenlandske destinasjoner til norske feriemål, det ser vi på besøksstatistikken på norske hoteller.

Noen av de samfunnsendringene som berører innlands fisketurisme er utviklingen innen informasjonsteknologi, feriemønster, fritidsaktiviteter, arealbruk, familiestruktur og bosetting, og det flerkulturelle samfunnet. Befolkningen blir stadig mer mobil, og selv om vi økonomisk sett opplever turbulente tider nå, må vi legge til grunn at folk flest på sikt vil ha mer fritid og penger enn før og ønsker god tilgjengelighet, tilrettelegging og informasjon om fritids- og opplevelsestilbud.

Mitt utgangspunkt er derfor at de samfunnsendringene vi er vitne til gjør at vi må tenke og handle mer helhetlig. Dersom vi for framtida skal utvikle fisketurismenæringa i innlandet til å bli en offensiv distriktsnæring – en drivkraft for regional utvikling - må vi tenke samarbeid på tvers av sektorinteressene hav og fjord – laks og innland og det tradisjonelle reiseliv; - vi må på tenke samarbeid for å utnytte synergier og øke innovasjonstakten innenfor reiselivets totale verdikjede. Da får også fisketurismenæringen sin naturlige del av kaka.

Reiselivsnæringen: En næring i vekst

Reiselivsnæringa er ei næring i rask vekst, med over 160 milliarder kroner i omsetning i 2007. En venter rekordomsetning i 2008 på 170 milliarder kroner. Dette tilsvarer 4 - 5 prosent av BNP og 7 prosent av sysselsettingen. (Kilde: NHO Reiseliv)

I samlet verdiskapning (målt i bearbeidingsverdi) er bidraget fra reiselivsnæringene 72 milliarder i 2007, med 72,9 mill gjestedøgn i Norge i 2007. (Kilde: NHO Reiseliv)

Geiranger- og Nærøyfjorden nyter nå samme anerkjennelse som:

• Den kinesiske mur
• Pyramidene i Egypt
• Victoria Falls i Zambia
• Grand Canyon i USA.

Regjeringens nasjonale strategi for reiselivsnæringen har 3 hovedmål:

1. Økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen

• Regjeringen legger til grunn at dette må i stor grad skje gjennom
  - Styrket samarbeidet i næringen
  - Et skarpere fokus på innovasjon og kompetanse-oppbygging
  - Enhetlig markedsføring av Norge som reisemål

2. Levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor reiselivsnæringen

Reiselivsnæringen er sterkt preget av sesongvariasjon, noe som merkes sterkest i distriktene. Flere helårs arbeidsplasser vil bidra til økt kvalitet og mer stabil bosetning og arbeidskraft i distriktene.

3. Norge - et bærekraftig reisemål

Innebærer at utviklingen av næringen skal legge til rette for:

• levedyktige lokalsamfunn,
• gode og stabile arbeidsplasser 
• økonomisk levedyktige reiselivsbedrifter 
• Ivareta miljøperspektivet 
• tilstrebe lave utslipp av klimagasser og avfall 
• ta vare på natur- og kulturlandskapet.

Innsatsområder i strategien:

For å nå hovedmålene, retter vi innsatsen mot syv områder:

• Innovasjon, 
• Et bærekraftig reiseliv
• Kvalitet 
• Kompetanse,
• Områdeutvikling,
• Markedsføring og 
• Organisering.

Fisketurismens forankring i LMD

Jeg ser det som en svært viktig å integrere fisketurisme og det bygdebaserte reiselivet best mulig med den nasjonale reiselivsstrategien.

Vi har i regi av departementet, i tett samarbeid med Innovasjon Norge, utviklet offensive virkemidler som

• Strategi for næringsutvikling:”Ta landet i bruk!” 
• En egen ”Handlingsplan for innlandsfiske” og
• Utviklingsprogrammet ”Grønt reiseliv”.

Det vi legger vekt på i disse programmene er å styrke samarbeidet og samhandlingen mellom relevante aktører, dessuten: Vi ønsker et skarpere fokus på innovasjon og kompetanseoppbygging og en enhetlig markedsføring. 

Jeg mener reiselivsnæringen og fisketurisme på mange måter er den ideelle distriktsnæring, fordi den tar hele landet i bruk! Det vi selger er fiskeopplevelser i rein natur, et kulturlandskap holdt i hevd, lokal mat og mattradisjoner, kulturminner og norsk kulturarv pluss aktiviteter til lands og til vanns. Til sammen selger vi ganske enkelt Et annerledes land - et av verdens mest naturbaserte reisemål.

Helhetlige opplevelsesprodukter

Det vi jo ser er at den industrielt baserte vare- og produksjonsøkonomien har fått en sterk konkurranse fra tjeneste- og opplevelsesøkonomien, der det å omsette opplevelser har fått en ny og større økonomisk betydning, og der bygda og det lokale ressurstilfanget framstår som grunnlag for å virkeliggjøre drømmer, opplevelser og ny næringsutvikling.

Markedets dreining mot helhetlige opplevelsesprodukter er dagens – og i enda større grad morgendagens – drivkraft bak veksttakten i fisketurismen. Dette kan være opplevelser som inkluderer kultur, mat, historie, natur og aktiviteter.

Mye av infrastrukturen for transport, overnatting og andre tjenester ligger der, ferdig utviklet av det tradisjonelle reiselivet og klar til bruk for fisketuristene.

Jeg vil at vi skal bruke dette og samarbeide om å tilby verdifulle, naturbaserte opplevelser, slik at vi skaper verdier for bedriften, for de ansatte, for lokalsamfunn, for miljøet og fellesskapet. Slik sett skal fisketurismen bidra til økt verdiskaping innen reiselivet i Norge.

Jeg vil derfor understreke at Regjeringens nasjonale strategi for reiselivsnæringen og LMD’s strategier for reiselivsbasert næringsutvikling passer svært godt til hverandre, og at dette gir et godt grunnlag for offensive tiltak for å fremme fisketurisme.

5-årig utviklingsprogram

Handlingsplanen for innlandsfiske er nå etablert som et utviklingsprogram over Jordsbruksavtalen. I første omgang skal det gå over 5 år.

Handlingsplanen tar utgangspunkt i de naturgitte fortrinn Norge har som fisketurismenasjon:

• Vi har fantastiske vassdrag og innsjøer som dekker over 16 000 km2 eller ca 5 % av landarealet med til sammen har vi 440 000 innsjøer over 0,6 dekar.
• Det finns om lag 40 arter vill innlandsfisk. Dette betegnes som relativt artsfattig, og mange områder har overtallige og lite attraktive bestander. Potensialet for fangst er ca. 11 500 tonn årlig (inkluderer ikke anadrom laksefisk). Ca. 60 prosent (7000 tonn) fanges årlig av fritidsfiskere.
• Når det gjelder laksen har vi i Norge i alt 660 lakseførende elver, hvor 463 elver har en egen laksebestand og 940 elver har en egen sjøaurebestand.
• Laksen er fredet i ca 80 elver. 380 elver leverer årlig rapporter om fangst av laks og sjøaure. Det fanges årlig mellom 75 000 - 150 000 laks og ca 80 000 - 120 000 sjøaure og sjørøye ved sportsfiske i de lakseførende vassdragene i Norge. 
• Det fanges omtrent like mye laks i sjølaksefiske som i elvene. Norge forvalter i dag ca 1/3 av den samlede ressursen av atlantisk villaks. 
• I kraft av Handlingsplanen er det tildelt 4 millioner kroner i prosjektstøtte for 2008. Tildelingen er stilt til rådighet for de tre verdikjedene fisketurisme, yrkesfiske og innlands fiskeoppdrett. Av disse midlene har styringsgruppen for prosjektet stilt hele 2.3 mill kroner eller 55% til rådighet for prosjekter innen fisketurisme. 
• Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag har her et interessant prosjekt om ”Tilrettelagt fiske i innlandet.” Dette prosjektet fremstår som den mest omfattende turistfiskesatsingen vi så langt har hatt i innlandet.
• Dersom de prosjektene vi har gitt penger til går etter planen, vil vi i løpet av få år ha en tilvekst på minst 150 fisketurismebedrifter, også med aktivitetstilbud rundt selve fisket. Ikke minst her ligger muligheter for en økt, samlet verdiskaping. 
• Handlingsplanen skal bidra til å øke omsetningen fra dagens kr 895 millioner til kroner til 1.300 millioner innen 10 år. Det er også et mål vs. allmennheten å kunne tilby fiskemuligheter som ligger minst på dagens nivå; – legge til rette for at flere blir fiskere og aktive brukere av norsk natur. Her er Statskogs 60 000 fiskevann med rimelige fiskekort og effektive, elektroniske bestillingssystemer, et godt tilbud.
• For tilrettelagt turistfiske etter laks ligger det en mulig økning i omsetning fra dagens 1.345 mill. kroner til 2.148 mill. kroner innen 10 år.
• Hele opplegget i Handlingsplanen, passer svært godt med Regjeringens visjon om å skape helhetlige opplevelsesprodukter som inkluderer kultur, mat, historie, natur og aktiviteter, i tillegg til transport og overnatting. Med en i høyeste grad ”villmarkspreget natur”, kan vi by på opplevelser som er annerledes enn det som er vanlig i mange europeiske land. Det bør derfor være mulig å utvikle produkter som er særegne for Norge og som kan konkurrere godt i et internasjonalt marked. Når det gjelder aktuelle arter med et potensial, fremhever vi foruten laks, i første rekke ørret, røye, harr og gjedde. Gjedda kan bli den nye ”innlands-laksen” – dette er en svært spennende art for fritisfiske.

Betydelig kompetanse i landbruksnæringa

Vi har lange tradisjoner og betydelig kompetanse i landbruksnæringa på småskala næringsutvikling. Innenfor fisketurisme har Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag siden 1997 gjennomført flere større prosjekter om forvaltning, driftsplanlegging og næringsutvikling knyttet til ville ressurser som fisk og vilt, noe som i følge en evaluering fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har bidratt til etablering av 360 utmarkslag og ca. 500 driftsplaner for fisk og vilt. 

Videre har dette også ført til utvikling av flere hundre nye reiselivstilbud som omsettes nasjonalt og internasjonalt for betydelige beløp. 

Sammen med prosjektet ”Utmarksbasert reiselivsnæring”, som ble avsluttet i 2006, er det grunn til å tro grunneierorganisasjonene når de hevder ”å ha vist evne til å gjennomføre store og nærmest landsdekkende satsinger innenfor det grønne reiselivet, og som gir høy avkastning på investert offentlig og privat kapital”.

Utfordringer

Fisketurisme i innlandet er en relativt ung næring med mange aktører og med ulike forutsetninger og utfordringer. I Handlingsplanen peker vi på en rekke utfordringer knyttet til

• Bærekraftig forvaltning av ressursene
• kvalitetssikring av produktene
• behovet for kunnskap og kompetanse hos tilbyderne
• utvikling og sammensetning av fisketurismeprodukter
• forbedring av markedsføring og salg

Jeg har inntrykk av at det arbeides mye og godt med å øke kunnskapen og kompetansen på de mer markedsnære ledd i verdikjeden, særlig når det gjelder markedsføring, distribusjon og salg tilpasset det enkelte produkt. Dette er et viktig arbeid, hvor det lenge har vært et stort behov for forbedringer.

Jeg mener imidlertid at selve grunnlaget for potente og lønnsomme fisketurismebedrifter må ligge i den langsiktige kombinasjonen av biologi og teknologi, nemlig:

1. At vi forvalter fiskeressursen på en bærekraftig måte
2. At vi sikrer kvaliteten i alle ledd av fisketurismeproduktet

Forvaltning av fiskeressursen

Å bruke naturen til verdiskaping i reiselivs-sammenheng, medfører at næringen bruker et knapphetsgode som må forvaltes rett. 

Husk på at fisk er en nasjonal eiendom og med en ressursmessig begrensing. Den må derfor forvaltes av en ansvarlig næring. Blir fiskeressursen borte eller av for dårlig kvalitet, så vil også fisketurismen svekkes. For laksen har vi et stort internasjonalt ansvar for bærekraftig forvaltning, siden Norge forvalter 1/3 av den atlantiske villaksen. 

Det er et faktum at overtallige og lite attraktive bestander truer kvaliteten på villfisken i innenlands vann og vassdrag. Skal vi tenke kvalitetssikring i alle ledd, er kvalitet på villfisken overordnet.

Men samtidig må vi tenke i forhold til to viktige markedssegmenter:

• Spesialistmarkedet som krever stor fisk
• Familiemarkedet, hvor det viktigste er å få fisk, ikke at den er så stor!

Uansett: En forutsetning for bedre forvaltning for bedre fiskekvalitet er at grunneierorganisasjonene er aktive pådrivere og at kommunene, som vi har delegert mye av ansvaret til, ser sitt ansvar i samarbeidet med driftsplanbasert forvaltning.

Ved planlegging av fisketurisme må vi tenke som i jord- og skogbruket: Vi må så før vi høster! Vi må kultivere naturgrunnlaget. Jeg mener at aktiv uttynning av fisk i vann som ikke er i økologisk balanse på grunn av overbefolkning eller fiskeparasitter, kan være en strategi vi bør vurdere nærmere, for eksempel som en parallell strategi til kalking av sure vann og vassdrag.

Kvalitetssikring

Det finns flere eksempler på at bedriftseieren vurderer sitt eget produkt og dets kvalitet ganske annerledes enn det markedet gjør. Dette går ikke bare ut over den enkelte bedrift; det går også ut over hele næringen. Det bør legges avgjørende vekt på å utvikle produktet til å dekke det krav/behov som markedet vil ha i morgen og at disse vurderes innenfor et system for kvalitetssikring.

For å sikre kvaliteten i alle ledd mener jeg det er viktig at vi ser nærmere på utviklingen av et kvalitetssikringssystem i samarbeid med Innovasjon Norge, slik NHO reiseliv har gjort for det fjord- og havbaserte turistfisket. Bedriftene vil da bli kvalitetsmessig vurdert på anlegg, sikkerhet, båt, fiske og boenhet.

For innlandsfiske mener jeg at kvalitetssikringen i tillegg kan omfatte informasjon om fiskebestand, at tilbudet inngår i en driftsplan med aktiv forvaltning, at det er klare fiskeregler, dybdekart, merking av skjær etc. , slik det er gjort i sportsfiskeprosjektet på gjedde i prosjektet Fiskeland i regi av Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold. Her er allerede 23 bedrifter etablert.

Innovasjon

For å skape en offensiv næring er det etter min mening avgjørende at vi får til et samarbeid mellom fisketurismebedriftene som kan resultere i nyskaping og innovasjon. Vi må gjennomføre to perspektiver i planleggingen: - Bedriften og bedriftsklyngen. F.eks. blir et lite gardsbruk som vil satse å fisketurisme en veldig liten enhet når det gjelder å tilby tilleggsaktiviteter som gjør fisketurisme som en totalopplevelse for hele familien. 

Det er derfor viktig at når en planlegger en bedrift og søker midler fra det offentlige, at en ikke tar sikte på å utvikle bedriften helt uavhengig av andre bedrifter, men ser flere bedrifter i sammenheng slik at det blir et helhetsprodukt. 

Fram til i dag har samhandlingen mellom bedriftene om fiske i hav/fjord og innlandet vært lite utviklet, selv om Din Tur-prosjektet i regi av næringen har styrket dette noe. Dette bør endres i framtiden. Bedrifter både ved havet og i innlandet vil bli styrket med en bedre samhandling. Samhandlingen vil gi et større og mer robust produkt som igjen vil bli tyngre i markedet, noe som vil kunne øke verdiskapingen i hele reiselivsnæringen i Norge.
Klarer vi dette, så vil vi ha gjennomført et taktskifte og verdiskapingen i distriktene vil øke.

Takk for oppmerksomheten!