Hva betyr de høye verdensmarkedsprisene for norsk landbrukspolitikk

Situasjonen

Gode forsamling. Kornkonferansen 2008 arrangeres i en situasjon som er svært interessant for jordbruket.

Jeg var til stede på Landbrukssamvirkets temakonferanse i forrige uke og snakket om samme tema. Der var også bl.a. visegeneraldirektør i FAO, Alexander Müller, som ga et grundig og svært interessant innblikk i hvordan FAO vurderer det som nå skjer. Og som jeg sa i Trondheim:

Det er fristende å bruke gjennomgangsordet fra demokratenes nominasjonsvalgkamp i USA: CHANGE.

Verdensmarkedet for mat er i endring. Og for å sitere the Economist fra desember: Cheap no more.

Og det er grunn til å tenke grundig igjennom hvor dette fører oss, og hva vi kan og må gjøre i situasjonen, for å realisere visjonen vi har for det norske landbruket, matproduksjonen og utviklingen i bygdene – ja hele det norske samfunnet.

For det er flere ting ved situasjonen – både internasjonalt og nasjonalt som vil gjøre det tydeligere hvilke sentrale oppgaver landbruket har i samfunnet.

• Det ene er klimakrisa, som vil gi også landbruket betydelige utfordringer. Men den gir også betydelige muligheter, fordi vi etter en lang periode med stort forbruk av fossilt brensel, er på vei over i en situasjon hvor behovet for fornybar energi og biobrensel vil øke sterkt. Og der sitter landbruket på ressursene. Landbruket er en del av problemet og skal bli en betydelig del av løsningen. 
• Det andre er den sterke prisøkningen på verdensmarkedet for mat. Det er en situasjon vi ikke har sett maken til siden mat- og oljekrisa tidlig på 70-tallet. Endringen drives fram av flere forhold, men flere og flere analytikere mener det er en varig økning vi er vitne til. At det er slutt på tiår med reduksjon i internasjonale matpriser. Cheap no more. 
• Det tredje er WTO-forhandlingene, hvor det foregår relativt intens møtevirksomhet i et forsøk på å lande Doha-runden. 
• Og det fjerde punktet jeg vil peke på innledningsvis, er at vi delvis har underdekning med norsk råvare. Produksjonsvolumene øker – men etterspørselen øker mer. Og vi skal dekke innenlands etterspørsel. Det vil endre rammene for norske kornprodusenter framover.

Utviklingen i det internasjonale kornmarkedet

2007 ble et bemerkelsesverdig og spesielt år i kornmarkedet. Mange husker fortsatt den såkalte olje- og matkrisa i 1972/73, da prisene for korn på verdensmarkedet ble veldig høye.

Men, etter at prisene igjen falt tilbake har det siden da – riktignok med enkelte unntak – vært slik at kornprisene på verdensmarkedet har vært om lag nominelt stabile. At de har vært nominelt stabile – innebærer faktisk at realprisene for korn har falt med i gjennomsnitt 2 – 3 % per år.

Vi kan nesten si det slik at i ”manns minne” – i mer enn 30 år – har det vært en sannhet at realprisene for korn faller og faller, og at også andre matvarer alltid stort sett bare blir billigere.

Mange av oss har nok vært veldig klar over at dette var en situasjon som naturligvis ikke kunne vedvare inn i evigheten. Men, få av oss har vært i stand til å fastslå når utviklingen ville snu.

Det skjedde i 2007. Da ble utviklingen i verdens kornmarkeder et tema som fikk spalteplass i aviser og som har vært gjenstand for omfattende analyser.
I kornsesongen 2007/2008 produserer verdens bønder historiens høyeste kornavlinger. Ja, historiens høyeste. Det må bety at det ikke er snakk om noen plutselig svikt i produksjonen, på tilbudssida.

Men, i 2007/2008 har vi også de laveste lager av korn på flere tiår. Lave lager legger igjen grunnlaget for usikkerhet om framtida når vi har å gjøre med en vare som korn, der vær og klima er avgjørende for årsavlingen. Dette betyr at vi er i en situasjon der vi uansett må forvente større svingninger i kornprisene enn det som har vært vanlig – i ”manns minne”.

Men, de fleste – og jeg er blant dem – tror nå at kornprisene på verdensmarkedet også kommer til å bli mer varig høyere.

Den viktigste grunnen til det er den sterkt økende etterspørselen etter korn. Etterspørselen øker med om lag 2 % per år og drives av den sterke økonomiske veksten i Kina, India og flere andre land. For fattige land som oppnår økonomisk vekst viser all erfaring at det også skjer en omlegging av kostholdet i retning av mer kjøtt og også mer melk og meierivarer. Og det er nettopp det som driver etterspørselen etter korn – sterkt økende forbruk av kjøtt og meierivarer bl.a. i Kina.

På toppen av dette kommer også at særlig USA og Brasil har satset stort på å anvende jordbruksprodukter til biodrivstoff.

Jeg var selv i USA høsten 2006 og så på endringene. I hundre år hadde midtvesten vært verdens korn- (hvete-)kammer. De hadde sendt kornet med jernbane til øst- eller vestkysten. Nå sendte de mais til den lokale bioenetanolfabrikken.

• Den økte etterspørselen etter biodrivstoff vil etablere et nytt ”gulv” for kornprisen. 
• Oljeprisen vil fastsette alternativverdien for arealet.

Så sier noen at det er store arealer som kan tas i bruk mange steder slik at man kan møte etterspørselen og holde prisene nede. Jeg er ikke sikker på at det er så lett. Det er naturligvis ingen tvil om at verden har store arealer som kunne dyrkes og brukes. Men, i veldig mange sammenhenger kan det bli en ganske så teoretisk mulighet.

Det skyldes blant annet: 

• Mangel på vann, på kapital og annen infrastruktur, 
• uavklart eller lite tjenlig eiendomsstruktur, 
• og gjennomgående stor avstand til havner .

Det vil derfor i beste fall ta tid å møte utfordringene med tilgang på nye arealer.

I forhold til det som skjer internasjonalt har Norge vært en ganske ”fredet plett” så langt.

Det har naturligvis sammenheng med at vi har et tollvern som gjør og har gjort det mulig å ha høyere priser i Norge enn ute.

Selv om prisene ute har steget mye, har de likevel vært noe under norske priser.

Den norske markedsordningen inneholder også en ordning med prisnedskriving av norsk korn til matmel og til kraftfôr, og det er i forhold til dette prisnedskrevne nivået at vi administrerer tollvernet. At vi har en slik ordning med prisnedskriving er derfor forklaringen på at fra i høst – i lys av de høye prisene ute – har hatt null toll ved import av korn til Norge.

Hva betyr det for oss

Vi vet ikke helt konkret hvor dette fører , men det KAN få betydning for:

• debatten om landbrukspolitikken - ikke minst forsyningssikkerheten eller matvareberedskapen som ikke har vært et like bejublet argument for den norske landbrukspolitikken de siste 10-15 årene. 
• det kan få betydning for landbrukets produksjonsmuligheter, fordi konkurransekraften i forhold til omverdenen styrkes 
• det kan få betydning for oppslutningen om vern av landbrukets produksjonsressurser 
• det kan få betydning for prisen på mat og folks holdning til den

I Danmark og Sverige steg forbrukerprisene på mat samlet med henholdsvis 5 ½ og 3 prosent i andre halvår i fjor.

I Norge var de stabile. Vårt prisnivå er som sagt beskyttet mot omverdenen med tollsatser på de viktigste varene.

Men ute på gårdene begynner bonden å merke endringene av internasjonalt høyere råvarepriser. Kraftfôret blir dyrere, siden en del råvarer importeres. Foreløpige anslag tyder på opp mot 100 mill. kroner i kostnadsvekst. Dette kommer sammen med betydelige kostnadsøkninger på andre innsatsfaktorer (kunstgjødsel, arbeidskraft, bygningskostn osv).

Det betyr selvsagt større utfordringer med å gi bøndene den inntektsøkningen som både er rimelig, og nødvendig for å sikre råvaretilgangen for industrien.

Jordbruksoppgjør

Vi har hatt en god prisøkning i de to foregående jordbruksoppgjørene. Jeg har sagt at kursen i regjeringens landbrukspolitikk skal videreføres også i det neste jordbruksoppgjøret.

Prisnivået framover er sjølsagt viktig for å øke produksjonen.

MEN - Alle vi som er her, vet at det finnes begrensninger for hvor mye målprisene kan heves til våren. Stikkordet her er våre internasjonale forpliktelser.

Jeg hører det blir sagt at fjorårets oppgjør ikke vil være godt nok i år. Jeg tror det er grunn til å minne hverandre om at fjorårets oppgjør, sett med objektive øyne, var godt. Det betyr at norske bønder i år får mer igjen for den forhandlingsinnsatsen som Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag gjorde, enn på svært lenge.

Ingen er tjent med at forventningene til jordbruksoppgjøret legges på et nivå som er urealistisk.

Det er generelt mye rundt vårens lønnsoppgjør som ser vel ambisiøst ut:

Fengselsansatte krever +100.000 kr. Det er en lite farbar vei som de fengselsansatte har lagt seg på….

Det har vært 10 magre år for landbruket. Det snur vi ikke på en dag.

MEN – landbruket er vant med at det er de langsiktige utviklingstrekkene som avgjør. Nå er vi i starten på en god utvikling!

Etterspørselsvekst – en MULIGHET

Den internasjonale situasjonen har også bidratt til den pågående debatten om delvis underdekning med norsk produksjon her hjemme, og at målprisene oppnås fullt ut.

Men vi må skille klart mellom markedssituasjonen for tiden og produksjonsutviklingen. Delvis brukes underdekningen til å male et krisebilde for utviklingen i jordbruket.

2007 var overveiende et veldig positivt år også for husdyrholdet som er den viktigste avtakeren av korn. Vi har hatt sterkt økende etterspørsel for så godt som alle varer, og som ser ut til å vedvare i 2008.

I 2008 ser det ut til å kunne bli en økt produksjon av fjørfe/kylling på om lag 8.000 tonn og nesten like mye for gris. Dette vil tilsvare en økt etterspørsel etter kraftfôr på i størrelsesorden 60.000 tonn, og et nødvendig kornareal på anslagsvis 150.000 dekar.

Produksjonen av storfe og av sau/lam forventes å holde seg ganske stabil, eller øke svakt (for storfe). Her er situasjonen samtidig at vi vil kunne få en underdekning av norsk vare - etter at det er tatt hensyn til import - på 8.700 tonn storfekjøtt og 3.000 tonn lammekjøtt. De prognosene jeg nå har referert er i henhold til Norturas siste vurderinger. Dette betyr at norsk jordbruk og husdyrhold markedsmessig står i en meget positiv situasjon, som vi ikke har hatt maken til på veldig lenge.

Den STORE inntektsmuligheten for norske bønder – og det gjelder også for kornprodusentene -  ligger altså i det voksende markedet framover. Etterspørselsveksten fra 2006 til prognosen for 2008 har en verdi på 1,3 milliarder kroner på målprispunktet. Dette er en bruttoverdi som overstiger samtlige jordbruksoppgjør i forrige stortingsperiode….

Aktuelle kornspørsmål

Jordbruksoppgjøret 2007 innebar kornprisøkninger:

• 3 øre på hvete og rug, 2 øre på bygg og 5 øre på havre

De sentrale spørsmål i kommende forhandlinger, ved siden av målprisene, er: 

• prisnedskrivingstilskuddene, 
• fraktordninger og 
• kvalitetsregler.

Samtidig er det også nødvendig å se kornspørsmålene i sammenheng med situasjonen for husdyrholdet som kjøper av kraftfôr og med situasjonen for mel- og bakervarebransjen som er konkurranseutsatt.

Når det gjelder bakervarer, har situasjonen åpenbart forbedret seg kraftig i det siste – og i løpet av det siste året har jeg vel ikke møtt en eneste misfornøyd baker. Det er bra – fornøyde bakere konsentrerer seg om det de skal – å bake!

Når det gjelder selve markedsordningen for korn, mener jeg at den i all hovedsak har bestått prøven – i lys av en endret situasjon. Vi har gjort noen mindre endringer for å sikre oss at man ikke kan eksportere prisnedskrevet vare fra Norge.

Jeg vil også gi ros til markedsregulator, som – slik jeg ser det – har gjort den jobben de er satt til, ut fra det mandatet som er gitt.

I det store og hele ser jeg derfor ikke vesentlige behov for endringer i markedsordningen, selv om jeg naturligvis vil være åpen for innspill også på dette området.

Jeg besøkte tirsdag i denne uka Felleskjøpets matmel- og kraftfôrfabrikk i Vaksdal og fikk bl.a. en interessant orientering om framtidsutsiktene for matmelindustrien.

I den harde konkurransen med importerte bakervarer er det viktig å satse på kvalitet i alle ledd i verdikjeden. Her har bøndene, møllene og bakerne et felles ansvar.

Jordvern

Jeg har lyst til å si to ord om jordvern.

Det er i høyeste grad med på å påvirke utviklingen av norsk kornproduksjon framover. Det handler om hvordan vi bruker produksjonsressursene framover.

Min holdning er at matjord skal brukes til å produsere mat.

Mange steder i verden legges jorda om fra matproduksjon til biodrivstoffproduksjon i stor fart nå om dagen. Jeg mener at det å benytte jordene til energiformål er ikke aktuelt i Norge. Dette er et etisk og moralsk standpunkt. 

Men biodrivstoff vil være et viktig område framover. For norsk landbruk ligger det store næringsutviklingspotensialet i utviklingen av andre generasjons biodrivstoff basert på cellulose, og dette er derfor et felt jeg prioriterer sterkt innen klimaforskning, slik at dette kan bli en konkurransedyktig vare. 

Jeg merker at det siste årets hendelser gjør at folk har fått en større respekt for all biologisk produksjon, både jordbruk og skogbruk, og behovet for langsiktig tenking. 

Jordvernet er også en del av dette. Klimakrisen kan bli en matvarekrise. 

I forrige uke fikk jeg overlevert en rapport fra en arbeidsgruppe som har vurdert nye virkemidler for et sterkt jordvern.

Gruppen konkluderer blant annet med at det bør utarbeides en hjemmel for vern av jordressurser, og gis nye rikspolitiske retningslinjer for jordvern.

Regjeringen vil styrke jordvernet. 

Jeg har allerede styrket innsigelsesretten. Vi har alt reddet 3000 dekar med dette ene grepet.

Men det er ikke nok og Regjeringen vil arbeide videre med hvordan vi skal følge opp arbeidsgruppens konklusjoner. 

Status i WTO

I en tid med store endringer er det likevel noe som har stått fast i hele min tid som minister: Det pågår forhandlinger i WTO. 

Møteaktiviteten i Genéve har vært meget stor i hele høst og fortsatte med nye møter allerede 2. januar i forsøket på å finne en forhandlingsløsning.

De siste månedene har en rekke mer tekniske spørsmål knyttet til blant annet sensitive produkter og importkvoter vært diskutert – også de av stor viktighet for Norge.  

Det er akkurat nå en pause i forhandlingene fram til månedsskiftet januar/februar. Da legger sannsynligvis formannen for jordbruksforhandlingene - Crawford Falconer - fram samlede forslag for en avtale på jordbruk. 

Og det er så langt vi vet akkurat nå.

Hele forhandlingsbildet er komplisert. Landbruksforhandlingene henger sammen med andre forhandlingsområder som NAMA (industrivarer), tjenester og regelverk.   

Det er ulik vilje blant medlemslandene til å kompromisse seg fram til en løsning.  EU er svært kompromissvillige.

For eksempel er Indonesia, som leder G-33 gruppen av utviklingsland, et land som stiller klare krav til en forhandlingsløsning. Og det er begrunnet med argumenter som vi kjenner godt – de aksepterer ikke en avtale som er en trussel mot eget landbruk og sjølvforsyning.     

Våre forhandlere står på for våre interesser ned i minste detalj i ulike spørsmål som diskuteres. Vi arbeider fortsatt tett sammen med vår samarbeidsgruppe G10, for å få til best mulig løsninger på jordbruk.

Korn?

Til slutt

Det skiftet vi har sett i verdensmarkedet for jordbruksvarer har utvilsomt løftet landbruk og landbrukspolitikk høyere opp på dagsorden både her hjemme og ikke minst internasjonalt. Cheap no more er mer enn et billig ordspill fra en fiks desk i The Economist.

Mange av dere som sitter her kjenner utfordringene vi har her hjemme bare med å skaffe matindustrien norske råvarer.

• Vi vet at mange bønder alvorlig vurderer hvorvidt eller hvordan de eller deres eiendom kan være med videre. 
• De fleste av oss er kjent med bekymringen knyttet til nødvendig rekruttering til næringa.  
• Vi har alle møtt dem som mener det ikke er nødvendig finansielt grunnlag for å investere i utvikling av egen eiendom.

Jeg avviser ikke disse problemstillingene. Men en ting vet jeg: Det er lenge siden framtida for det jordbruket vi driver her i Norge, har sett bedre ut enn det gjør nå.

Det er et større næringspotensial i norsk landbruk - og dermed i norske bygder - enn på lenge. Det potensialet vil jeg arbeide for å hente ut. Jeg er sikker på at alle dere som sitter i salen er opptatt av det samme.